Injera med skvallerkål

På Friluftslivets dag på Sognsvann i Oslo i 2019 kunne man smake på den nydelige maten de lager på Injera Palace. For anledningen hadde de byttet ut spinaten med skvallerkål. Skvallerkål er kanskje mest kjent som ugress, men egner seg godt som erstatning for spinat og er ikke minst gratis, og kan høstes fra naturen. Les mer om skvallerkål på Matportalen. Etter oppskriften kan du også lese mer om disse flottene damene.

Foto: Norsk Friluftsliv/ Wanda Nordstrøm

Injera med skvallerkål

Injera (glutenfri)

  • 1 kg teff
  • 1,5 liter vann

(la stå i 3 dager)

  • 3 dl bokhvete blandes med 2,5 dl vann

(la stå i 1 dag)

  • Bland litt varmt vann og bokveterøren i teffrøren

(la stå 1,5 t)

Stek i nonstickpanne på en side med lokk

Røren kan tas med på tur og stekes på primus/stormkjøkken

Skvallerkålgryte evt spinat

  • 1 finhakket løk stekes i olje
  • 2 fedd hvitløk
  • Tilslutt skvallerkål/spinat
  • Smak til med noe salt

Hades

  • 2 løk
  • 4 hvitløksfedd
  • 1-2 ferske chili
  • 4 dl røde linser
  • 2-3 ss berbere krydder (krydderblanding brukt i det eritreiske/etiopiske kjøkken, fås kjøpt på feks innvandrerbutikker)
  • Salt
  • 5-6 dl vann
  • Olje til steking
Foto: Norsk Friluftsliv/ Wanda Nordstrøm

Fremgangsmåte Hades

Hakk løken i terninger og stek i olje mens det røres. Når løken er myk og glinsete tilsetter du finhakket chili og hvitløk og freser en stund til.

Ha i berberekrydder og salt og fres  i 2-3 minutter.

Tilsett evt mer olje om det trengs.

Hell i cirka 1 desiliter vann og la løken og krydderet putre i 1-2 minutter. Vend inn linser og 3 desiliter vann. Kok opp og la det putre under lokk i cirka 1 time.

OBS! Rør av og til og spe ut med vann i flere omganger mens gryten koker. Pass på at ikke linsene brenner i bunnen av gryten. Sausen er ganske tykk, så rør med jevne mellomrom. Den blir herlig kremete i konsistensen. Pass på at du ikke har i for mye væske.

Smak til med krydder og salt. Når gryten er blitt kremet og jevn i konsistensen er den ferdig

Foto: Norsk Friluftsliv/ Wanda Nordstrøm
Fra flyktning til suksess

Kan man bruke flyktinger sin kompetanse og samtidig krydre opp matbyen Oslo? Selvfølgelig! mener Ragnhild Jennifer Sletner. I dag driver hun restauranter som har gitt innvandrere arbeid og nordmenn nye smaker

Tekst og foto: Signe Fuglesteg Luksengard

- Jeg hjalp flyktninger som hadde fått oppholdstillatelse med å skaffe seg et hjem. Som takk ble jeg alltid invitert på middag. Jeg fikk smake helt fantastiske smaker som jeg aldri før hadde smakt. Dette burde også andre få smake, tenkte jeg.

Ragnhild Jennifer Sletner prater fort og engasjert om hvordan hun gikk fra å jobbe frivillig på asylmottak til i dag å være arbeidsgiver og gründer innen restaurantbransjen. På Vippa i dag driver hun både Injera Palace, som serverer eritreisk mat, og Aleppo Bahebek, den syriske restauranten.

- Det er så fort å tenke at de som kommer skal formes for å tilpasse oss. Vi skal lære de opp i yrker vi er vant til. Jeg tenker at vi heller burde dra nytte av de ressursene de har med seg. På den måten blir de integrert med oss, og vi med dem, forteller Ragnhild.

Fra idé til virkelighet.

Ragnhild Jenifer Sleter jobbet egentlig som kunstner, men hadde lang erfaring innen forskjellig frivillig arbeid opp gjennom åra. En hinsidig idé å dermed starte restaurant, ville nok de fleste tenkt. For Ragnhild: et spennende prosjekt. Hun hadde kontakter i et hundretalls flyktningsfamilier og møter med Vippa-gründere Heidi Bjerkan og Kaja Skovborg-Hansen.

På seks uker hadde hun samlet inn 85 000 kroner via kronerulling, akkurat nok til å ha råd til å kjøpe inn nok kjeler og annet utstyr til å bli med på Vippa-eventyret.

- Når de som kommer hit med en kjempekompetanse, må vi jo bruke den kompetansen!

Å bli sett

I 2015 fantes det ikke noe syrisk kjøkken i Oslo. Mange nordmenn hadde aldri smakt det syriske kjøkken. Da Aleppo Bahebek åpnet på Vippa, ble det suksess med en gang. For syriske innvandrere ble det et sted å samles og et sted å arbeide. Mindre enn et år senere åpnet Injera Palace.

- De som kommer til Norge har kjempet en hard kamp for å komme hit. Mange har en pågangsvilje man sjelden ser. Men etter år med venting, motgang og så små muligheter for å få jobb, mister man etterhvert selvtilliten og selvfølelsen. Mange føler de ikke er gode nok som personer og at de ikke har noe å bidra med, forteller Ragnhild.

Sånn var det for Selam Gebremichael. I 2008 kom hun som flyktning fra Eritrea. Hun gikk på kurs, fikk praksis med gode resultat, bevis og referanser, men ikke arbeid.

- Norge er et veldig fint land, men det var veldig vanskelig å finne jobb, forteller hun mens hun bærer en stor kasse paprika inn på kjøkkenet. Det var nemlig først da Selam møtte Ragnhild at ting løsnet.

Ragnhild skapte trygghet nok til at Selam turte å fortelle sin historie. En historie om matlaging fra hun var liten. Om at hun hadde jobbet på restaurant. Og at hun, etter å ha flyktet til Sudan, startet opp en egen restaurant for å få råd til komme til Europa.

- Jeg spurte, hvorfor har du ikke fortalt om dette til noen før? Ingen har spurt, svarte hun.

“Det var først da jeg fikk jobb jeg startet å leve”

- 1 Injera? Selam lener seg over disken på Vippa. Det er onsdag tidlig ettermiddag, men allerede er folk interesserte.

- Det var først da jeg fikk jobb at det kjentes ut som at jeg startet å leve igjen. Det betyr så mye for meg, smiler ho forsiktig.

Friheten som kommer med å tjene sine egne penger. Mestringsfølelsen. Selvtillitten. Arbeid har mange ringvirkninger.

- Særlig de eritreiske kvinnene søker seg til trygghet. Å kunne forsørge barnet sitt, eller bidra i hjemmet. De skriver historie og er stolte over å kunne være en som datteren deres ser opp til. En som arbeider.


Samuel sin Zigni

Fra Eritrea

(Se oppskriftene lenger ned på siden)

Sami har flyttet fra Eritrea til Norge, og spiser ofte nasjonalretten zigni og injera til middag. Det er veldig godt, men det tar lag tid å lære å lage den ordentlig. I hjemlandet er det vanligvis kvinnene som lager mat, men nå har han lært å lage selv (og blitt veldig god på å kutte løk).
Sami går mye på tur, og bruker turene til å tenke på familien i hjemlandet. Han har funnet seg et hyggelig miljø og gode venner i DNT Ung Oslo. Når det er snakk om hyttetur, er Sami førstemann til å melde seg på: Å legge bort mobilen i blant er viktig, og på hytteturene er alle mye flinkere til å prate sammen. Se Sami fortelle sin historie her:

Zigni og injera á la Samuel

Utstyr:

  • Kniv og kjøl
  • Gryte med lokk
  • Sleiv
  • Bål (retten har lang koketid) eller kokeapparat
  • Bolle
  • (visp)
  • Stekepanne

Zigni – eritreisk lammestuing

Det som gjør zigni godt egnet som turmat er at alt lages i én kjele. Retten har ca 2 timers koketid, så den egner seg kanskje best til å lage på bål.

Zigni inneholder en spesielt eritreisk pepper som kan være vanskelig å få tak i her i Norge. Dermed kan det være du må jukse litt med krydderet for å få den spicy, for eksempel med å blande 3 ss paprikapulver, 1 ss chilipulver, 1 ss hvitløkspulver, 1 ss ingefær, 1 ss basilikum, 1 ss gurkemeie, ½ ss spisskumen, ½ ss hvit pepper, ½ ss kanel, ½ ss muskat og 1 ss kajennepepper.

Ingredienser:

  • 1 kg lammekjøtt i biter
  • 1 kg løk
  • 0,5 kg hakket tomat
  • 2 ss eritreisk pepper, eller spicy krydderblanding
  • 1 dl olje
  • 5 fedd hvitløk
  • Salt og svart pepper

Finhakk løk. (For ikke å gråte når man kutter løk, kan det hjelpe å puste gjennom munnen i stedet for nesa!) Ha løken i kjele og la mørne på svak varme. Ha i 1 dl olje og la småkoke videre under lokk i 20 minutter.
Ha i 2 ss chilipepper krydder. Dette blir til en slags oljeløkstuing. La putre videre med lokket på i 10 minutter.
Finhakk hvitløk, og ha det oppi gryta sammen med hakket tomat. Rør sammen og la putre under lokk i 30 minutter.
Salt og pepper (ca 2 ss). Putt lammekjøttet i gryta, og legg på lokket igjen. Dette skal koke i 1 time.

Injera - myke flate brød

Injera er store lyse pannekaker. Man bryter av biter og dypper i zigni. Prøv å forme injera som en skje, og bruk den til å spise med.
Denne oppskriften er tilpasset for tur-bruk. Røra lages dagen før steking, og oppbevares lunt.

Ingredienser til tur-injera:

  • 500 g byggmel
  • 500 g hvetemel
  • 1 ts tørrgjær
  • 1 l lunkent vann
  • 1 ts salt

Lag røra dagen før steking. Husk at ferdiglaget røre kan transporteres i tursekken, klar til steking på bål eller kokeapparat.

Ha mel, gjær og salt i en bolle. Bruk lunkent vann, og spe i litt og litt vann for at den ikke skal klumpe. I Eritrea bruker man gjerne hendene til å røre, med en spesiell teknikk. Visp fungerer også. Røra skal bli omtrent som pannekakerøre i konsistensen.
Bruk svak varme. Stek injera som pannekaker – men bare på en side. Når røra er gjennomstekt, er de ferdige. Resultatet skal se ut som en helt lys og ekstra luftig pannekake.

Sami spiser zigni og injera hjemme. Foto: Sami