Oppskrift av Geitmyra matkultursenter for barn

I denne oppskriften bruker vi både ville og dyrkede grønne urter. Klorofyll er viktig for planters fotosyntese, og betyr rett og slett «grønt blad». Uten klorofyll ville ikke planten vært grønn. Grønne grønnsaker og urter inneholder mye vitaminer og jern, også smaker de så deilig! Du kan lage pestoen i en morter, kjøkkenmaskin eller med en stavmikser. Bruk gjerne økologiske råvarer!

Foto: Mette Randem

INGREDIENSER Til 1 kopp pesto
1 stor håndfull friske urter, både dyrkede og ville
1 hvitløksbåt
2 ss gresskarkjerner
1 ts salt, helst en grov havsalttype
2 ss økologisk sitronsaft
1 ts finrevet økologisk sitronskall
5 ss nyrevet parmesanost
1 dl økologisk olivenolje

UTSTYRSLISTE
Skjærebrett til urtene
Kniv Spiseskje
Rivjern
Desilitermål
Morter eller blender

Framgangsmåte
1. Skyll urtene godt. Fjern alle tykke og harde stilker og blader.
2. Skrell og grovhakk hvitløken.
3. Riv sitronskallet fint på rivjern.
4. Ha urter, hvitløk, gresskarkjerner og salt i morteren.
5. Knus bladene til du har en grov blanding.
6. Bland inn sitronsaft, revet sitronskall og parmesanost.
7. Tilsett oljen og bland godt.

Foto: Mette Randem

Om ville vekster

Sanking av ville vekster
De kalles ugress, de vokser overalt og de smaker godt! På Geitmyra gjør vi som folk gjorde i
gamle dager: Vi sanker de ville vekstene.

Alle kan spise av de ville vekstene rundt oss, enten de bor på landet eller i byen. Faktisk er det
flere ulike ville vekster i byen enn i typiske landbruks-områder. Noen lurer på om forurensning
gjør at man ikke kan spise vekster fra byen. Det kan man! Velg de unge skuddene på planten, de
er nesten alltid best – og skyll dem før du spiser dem.

FOTO: METTE RANDEM

På Geitmyra har vi masse:

SKVALLERKÅL på plenen. Denne regnes som uønsket, men den kan være god i salater,
omeletter og i pesto (sammen med andre urter). Den kan også dampes og serve-res med hvitløk
og revet parmesan.

BJØRKESKUDD finnes på alle bjørketrær om våren. De har en ganske sterk og søt smak.
Ferdig utsprungne bjørkeblader er også gode. De er litt for grove til å spise, men hvis man
pakker inn fisk eller kjøtt i bladene før man steker, baker eller gril-ler det, gir de god smak til
maten.

LØVETANN kan spises mens man luker. De unge bladene kan brukes som salat. Røttene kan
stekes og knaskes. De smaker litt bittert.

BRENNESLE er vondt på huden og godt i mun-nen. Unge blader kan spises som salat. Den
er også god å lage suppe av – knallgrønn og veldig sunn. Når man plukker ville vekster, er det
alltid viktig at man er helt sikker på hva det er før man spiser. Noen vekster er giftige. Det er
også viktig at man ikke plukker for mye av gangen – naturen er skjør.

Ville vekster er kanskje det mest miljøvennlige vi kan spise. Ingen sprøytemidler, ingen gjødsel
og ingen transport

I oppskriften brukte vi:
Brennesle, marikåpe, skvallerkål, ramsløk, løvetann og grønnkål

Et lite PS fra oss i Turmat far hele verden: Pesto er en italiensk saus. Den er kjent, i ulike former, siden romertiden, og kommer sannsynligvis fra Nord-Afrika.