Ser alltid etter spiselige vekster på tur

TEKST: LINN ELISE JAKHELLN/NORSK FRILUFTSLIV – FOTO: SIREN LAUVDAL/GYLDENDAL

Visste du at det finnes mange spiselige ville vekster rett i nærheten av der du bor? Selvplukk-entusiast Kristin Helene Randulff Nielsen vil at du skal ta naturen med inn på kjøkkenet ditt.

– Hvem forventer den slags i norsk natur?!

Navnet på planten er tunbalderbrå, og den er utgangspunktet for verdens enkleste og herligste sommerdessert, får vi vite.

– Av navnet kan en skjønne at den hører hjemme der vi mennesker ferdes; ofte langs stier, fortau eller i hager. Smaken er overraskende søt og tropisk!, forklarer Kristin Helene Randulff Nielsen.

Hun er forfatter av boka «Håndplukk», som er ment å inspirere leseren til å lære den spiselige naturen å kjenne, og ta i bruk ville vekster i matlagingen.

I tillegg til å være forfatter, har hun samarbeidet med en rekke anerkjente populære restauranter, som Smalhans og Maaemo, hvor hun har bidratt med spennende dufter og smaker, rett fra naturens eget spisskammer.

Har sansene med seg

Kristin opplever at det er mye mer til håndplukk enn bare gode smaksopplevelser.

– Det å håndplukke vekster gir en fin følelse på mange plan: å kjenne med fingre og håndflate hvordan plantene er bygget skjerper sansene og forteller deg noe om hva du kan forvente deg på tungen, forteller hun.

– Nesen er også med, og enkelte planter har så tydelig aroma at de bearbeider smaken via duft allerede før den lander i munnen. En fantastisk ting om sommeren er jo de gangene en kan mumse en liten håndfull markjordbær: overjordisk godt!

En av Kristins beste plukkeopplevelser, er nettopp med markjordbær.

– Det var en gang jeg fant en liten «åker» i et varmt skogbryn: Røde diamanter med en eventyrlig duft og smak! «Markjordbær er sommer og natur!», smiler hun.

FOTO: SYNNE KVAM/NORSK FRILUFTSLIV

Nytt liv til barndomsminnene

Mange av de mest vanlige plantene du ofte ser på skogstur, vil faktisk kunne tilføre middagen både spennende smaker og viktige næringsstoffer, forteller Håndplukk-forfatteren.

Et eksempel er gjøksyren, som er en plante veldig mange husker fra barndommen.

Gjøksyre finnes i skogen allerede fra mars-april og helt til frosten kommer. De små plantene med hjerteformede blader er ofte å finne som et teppe utover skogbunnen. Om våren får de hvite blomster med syltynne lilla striper.

– Gjøksyre frisker opp salater med en lett syrlighet, er også god på kjøtt eller fisk. Desserter gjør seg også med disse fine hjerteformede bladene, forteller hun.

Legger du planten i en boks med fuktet papir, kan den holde seg i opptil flere uker.

– Dette er en super basisvekst å ha på lager. Det kan være kjekt å vite at den ikke tåler så godt å bli varmet opp, så den bør brukes rå, forklarer Håndplukk-forfatteren.

Gjøksyre. Foto: Wanda Nordstrøm/Norsk Friluftsliv

Slår helsekostproduktene ned i støvlene

Du har kanskje fått med deg at brennesle er en spiselig vekst. Men visste du at den er proppfull av vitaminer og nyttige næringsstoffer?

– De færreste vet at brennesle/stornesle danker de fleste helsekostprodukter ned i støvlene, sier Kristin Randulff Nielsen.

Hun kan fortelle at brennesle faktisk er en av Nordens mest næringsrike når det kommer til vitaminer og mineraler. Den inneholder blant annet mineralene kalium, kalsium, jern og silisium og A-, B2-, C- og K1-vitaminer.

For å unngå å bli brent, kan det være lurt å ta på deg et par oppvaskhansker. Hvis du så henger brenneslen til tørk, forsvinner væsken som gir svie, og du kan ta på bladene.

– Bruk brennesle i bakst, smoothies eller i middagsmaten. Forvell lett og frys ned i porsjoner, eller legg på olje eller salt. Det finnes så mange muligheter! En klype nesle fremmer de fleste smaker, får vi vite.

Du kan bruke nesle helt fra vårens første spirer til frostens inntog.

«Mindfulness» på sitt beste

For Kristin er turene ut i naturen i tillegg et viktig pusterom i hverdagen.

– Å gå en tur i frisk luft, blant planter og trær eller ved havet, klarner hodet og gir tankene plass til å finne løsninger på det som er utfordrende, sier hun.

At naturopplevelser fungerer godt som stressmestring, er det ikke tvil om. En rekke forskningsprosjekter har blant annet vist at det å være i grønne omgivelser har en målbar positiv effekt på stress og kan dempe bekymrede tanker.

– Det å sitte i ro og plukke spiselige vekster, og gjerne spesielt det å plukke blomster, gir en ro og god tilstedeværelse. Hjerterytmen og pusten blir behagelig, og det å studere og vurdere hva man skal ta med seg, er en aktiv men allikevel avslappende handling. Det er «mindfulness» på sitt beste, smiler hun.

Kristins tips til verdens letteste og herligste sommerdessert

[Oppskriften er laget av medforfatter av boka Håndplukk, Magnus Slagsvold Støre]

Tunbalderbrå, bringebær og rømme

Dette trenger du:
4 ss rømme
1/2 ss melis
En liten gjeng tunbalderbrå-hoder, ca 10-15 stk
En håndfull bringebær, gjerne vill-bringebær

Slik gjør du:
Bland rømme og melis godt, og hell røren i en liten boks.
Plukk tunbalderbråblomstene av stilkene, er de store kan de deles i to med en skarp kniv.
Legg en liten klatt med rømme-røren i en skål og dander bærene på siden.
Til slutt legger du tunbalderbråknopper innimellom bærene.

Denne desserten kan du også lage din egen vri på; prøv deg frem med ulike bær!

DESSERT: Tunbalderbrå, bringebær og rømme er alt du trenger for å lage en deilig dessert. FOTO: SIREN LAUVDAL/GYLDENDAL

Grill- og bålvettreglene

Fra 15. april til 15. september er det generelt forbud mot åpen ild i skog og utmark over hele landet, med unntak av godkjente bålplasser. Det er likevel tillatt å gjøre opp ild der det åpenbart ikke kan medføre brann.

Forbudet som inntreffer onsdag gjelder all utmark; det omfatter skog, lyng, gress, snaufjell, holmer og strandområder.

– Bålreglene åpner for bruk av skjønn. Du kan tenne opp bål i tilfeller hvor det ikke åpenbart kan medføre brannfare. Det kan for eksempel være der det fortsatt er mye snø, etter mye nedbør, eller på sand, i god avstand fra vegetasjon, sier Lasse Heimdal, generalsekretær i Norsk Friluftsliv.

Allerede svært tørt

Mange steder i sør-Norge er det allerede svært tørt etter en snøfattig vinter, og derfor er det allerede nå stor fare for at det lett kan oppstå en brann. Norsk Friluftsliv råder til å følge med på informasjon fra hjemkommunen og lokalt brannvesen, i tilfelle det blir innført totalforbud mot å gjøre opp ild utendørs. Der vil du også finne informasjon om tilrettelagte og godkjente bålplasser.

– På grunn av koronaviruset og den spesielle tiden vi er inne i, anbefaler vi sterkt til å følge råd og pålegg når det gjelder bål, engangsgriller og ild utendørs. En skogbrann er svært krevende, og er ikke en ekstrabelastning brann- og redningstjenester trenger nå, sier generalsekretæren i Norsk Friluftsliv – fellesorganisasjonen for 17 friluftslivsorganisasjoner.

Norsk Friluftsliv og Hold Norge Rent har i samarbeid utarbeidet grill- og bålvettregler, med gode råd når man er ute i naturen:

Dette er grill- og bålvettreglene:
  1. Unngå bruk av engangsgrill

Engangsgriller er et stort forsøplingsproblem og kan også gjøre skade på svaberg, gress og annen vegetasjon. Kjøp heller en bærbar flerbruksgrill og sett den på et trygt underlag som for eksempel sand. Du kan også oppsøke godkjente grill- eller bålplasser. Mange kommuner har satt opp offentlige griller som alle kan benytte seg av.

  1. Unngå bruk av engangsprodukter

Ta med tallerkener, bestikk, kopper m.m. hjemmefra i stedet for å kjøpe engangsprodukter. Forsøk også å begrense bruken av tennvæske og opptenningsbriketter.

  1. Respekter forbudet mot åpen ild i skog og mark

Fra 15. april til 15. september er det generelt forbud mot åpen ild i skog og utmark med unntak av godkjente bålplass. Det er likevel tillatt å gjøre opp ild der det åpenbart ikke kan medføre brann.

  1. Unngå å gjøre skade på friske trær

Hvis du skal grille på bål, kan du bruke tørre kvister du finner i skogen, men unngå å gjøre skade på friske trær. Husk også at verneområder og nasjonalparker har egne bestemmelser knyttet til sanking av ved, bruk av etablerte bålplasser, forbud mot åpen ild m.m.

  1. La grillen bli helt avkjølt etter bruk

Vær helt sikker på at grillen er kald før den pakkes ned. Ha med en stor flaske vann til slukking av grillen. Engangsgriller må være helt kalde før de kastes i en avfallsdunk eller tas med hjem.

  1. Ta med alt avfall hjem

Ta alltid med alt avfall og alle matrester hjem. Dette kan skade både dyr og miljø – og forsøpling er lite hyggelig for de som kommer etter. Plukk gjerne også opp annet avfall som er kommet på avveie. Bruk Hold Norge Rents sporløspose eller ta med noe annet å ha avfallet i.

Les mer: – Hva er sporløs ferdsel?

BRUK PRIMUS: Etter 15. april bør man heller bruke primus i områder hvor det er tørt, istedet for å tenne opp bål eller engangsgrill. Foto: Marius Dalseg Sætre / DNT

Hva er sporløs ferdsel?

Allemannsretten gir oss rett til mye, men den innebærer også noen plikter. En av pliktene er at vi tar godt vare på naturen, og ikke lar det ligge igjen spor etter oss.

Denne plikten kaller vi sporløs ferdsel. Og er kanskje spesiell viktig å tenke på når vi tenner bål og lager mat på tur.

Det å ferdes sporløst handler om å ikke etterlate seg mer enn sitt eget fotavtrykk når man ferdes i naturen. For at de som lever etter oss skal få nyte urørt natur på samme måte som oss, har vi et felles ansvar for å ta vare på den.

Slik ferdes du sporløst:

  • Unngå å tråkke nye stier der det allerede eksisterer en sti.
  • Skal du tenne bål, bruk en bålplass som allerede eksisterer.
  • Gjør det til en regel at du alltid tar med deg hjem igjen alt det du har hatt med deg ut på tur. Naturen bruker to år på å bryte ned appelsinskall, mens plast kan ta opp til 500 år å bryte ned. Derfor gjør du naturen en stor tjeneste om du også plukker med deg søppel du kommer over når du er ute på tur.
  • Har du bygget opp noe mens du var ute, ta det ned igjen før du forlater stedet.
  • Vis hensyn til dyre- og fugleliv når du oppholder deg i naturen. La ville dyr være i fred, og husk at søppel du legger igjen kan være skadelig for dem.

– Lån, spleis eller kjøp brukt

Anders Baumberger

Anders Baumberger, forfatter av «Turboka», har flere gode tips om hvordan man kan unngå å etterlate seg spor i naturen.

– Du kan for eksempel heller bruke etablerte bålplasser enn å lage nye. Du kan tenne på dopapiret du har brukt, og du kan ta med deg søppel du finner langs stien. Alle kan miste søppel eller glemme igjen noe på en leirplass, ved å erkjenne dette og ta med noe søppel man finner langs stien hjelper vi hverandre, sier forfatteren.

Baumberger mener at sporløs ferdsel også omhandler mer enn akkurat våre opphold i naturen. Det å kjøpe turutstyr i god kvalitet framfor å kjøpe nye, billige ting, er et annet tips fra

forfatteren. Det lønner seg i lengden, både for miljøet, for lommeboka og for turopplevelsene.

– Lån, lei, spleis eller kjøp brukt. Bruktmarkedet et bra sted å kikke før man investerer i nytt. Ellers kommer man langt med det man har liggende, og alle trenger ikke eie alt! Ved å benytte for eksempel DNT-hytter, kystledhytter, kanoutleie eller tiltak som Minebåter, har man alle valgmuligheter uten masse kostnader og vedlikehold, sier Baumberger.

Sist men ikke minst oppfordrer forfatter Anders Baumberger til gi tid framfor ting i gave. Dette er en enkel måte å tenke sporløst på, som i tillegg gir en masse glede!

- Gi for eksempel et medlemsskap i DNT, en dag ute med piknikkurv eller en tur i det blå. Ting fyller allerede overfylte skap. Tid sammen fyller hjertet, sier forfatteren.

Så med andre ord, nok en god grunn til å: Gå på tur, nyt mat fra ulike kulturer – og vær sammen om nye turopplevelser. Oppskriftene finner du her

Foto: Norsk Friluftsliv/Synne Kvam

Dette sier Friluftsloven om sporløs ferdsel:

«Enhver som ferdes eller oppholder seg på annen manns grunn eller på sjøen utenfor, skal opptre hensynsfullt og varsomt for ikke å volde skade eller ulempe for eier, bruker eller andre, eller påføre miljøet skade. Han plikter å se etter at han ikke etterlater seg stedet i en tilstand som kan virke skjemmende eller føre til skade eller ulempe for noen. Grunnens eier eller bruker har rett til å vise bort folk som opptrer hensynsløst eller ved utilbørlig atferd utsetter eiendommen eller berettigete interesser for skade eller ulempe.»


Photo credit: alfstorm via Visual hunt / CC BY-NC-SA

Stormkjøkken eller gassbrenner?

Hvilket kokeapparat bør man velge på tur, og hva er forskjellene? Det skal vi forsøke å gi deg et svar på her - for mens noen sverger til stormkjøkkenet, har andre gassbrennere som sin favoritt.

Kokeapparater kan deles opp i tre kategorier: 1) Stormkjøkken/rødspritapparat, 2) Gassbrenner, og 3) Multifuelbrenner. Du tenker kanskje at vi har glemt primusen nå, men neida, Primus er faktisk bare et svensk merkenavn for kokeapparater som dekker alle de tre kategoriene, og som kan kjøres på nesten enhver form for flytende drivstoff bl.a: parafin, miljøbensin, (ikke bilbensin) diesel, og rødsprit. For mer informasjon om ulike primus-typer kan du se her: På tur med primus

Tilbake til kokeapparatene, og forskjellene mellom de.

1. Stormkjøkken/rødspritapparat - disse kommer gjerne som alt-i-et med kasserolle, stekepanne, kaffekjele, vindbeskyttelse, brenner og håndtak/klype for å løfte av varme kokekar. Settene kommer i ulike kvaliteter og størrelser, og til tross for at man i de siste årene har fått mye lette materialer, kan de ofte være litt tunge. Men man behøver jo ikke ta med hele settet hver gang man skal på tur.

Brenneren fylles med rødsprit som tennes på, plassers i vindbeskytteren og kokekaret settes over. Det er imidlertid veldig lav effekt på brenneren, noe som kan føre til at det å tilberede mat, eller koke vann for den del, kan ta relativt lang tid. Stormkjøkkenet er likevel det mest pålitelige, lettvinte og stødig i bruk, og ikke minst, ofte billigst i innkjøp.Tips! Ren rødsprit soter en del, noe som kan reduseres ved å blande rødspriten med 10 prosent vann. Og HUSK! Sprit må ikke påfylles/etterfylles varm brenner. (Eksplosjonsfare)

Photo credit: alfstorm via Visual hunt / CC BY-NC-SA
Photo credit: alfstorm via Visual hunt / CC BY-NC-SA

2. Gassbrenner - disse finnes i to varianter: enten med en brenner skrudd direkte på toppen av gassbeholderen, eller med brenneren separat og koblet til gassboksen med en slange (som på bildet under). En gassbrenner med påskrudd brenner kan fort bli litt ustabil med et kokekar på toppen, men dette kan avhjelpes ved å kjøpe til støtteben. Gassboks og brenner forbundet med slange er vesentlig mer sikker i bruk, og jo flere bein på brenneren har jo stødigere er den.Til forskjell fra stormkjøkkenet går matlaging og koking på gassbrenneren raskere da denne kan oppnå høy temperatur - opp mot 3000w under gode forhold. Styrken og flammen på en gassbrenner er også lett å regulere.

Når man bruker gassbrenner på vinteren er det viktig å huske at gass går over fra gassform til flytende form allerede ved ca. null grader celsius. Det betyr at en gassboks må holdes varm ved bruk på vinterstid for å fungere. Boksen kan pakkes i isolerende materiale under bruk og/eller holdes varm på annen passende måte under transporten. Det er også mulig å kjøpe ulike gassbeholdere som egner seg bedre på vinterstid.

Man skal alltid være forsiktig når man bruker gass og flammer. En gassbrenner som velter kan flamme kraftig opp, og bør derfor plassers på et trygt sted hvor den ikke utgjør stor fare for deg eller omgivelsene. En gassbeholder er ugjennomsiktig og kan heller ikke etterfylles. Dette gjør at du ikke kan gjenbruke boksen og heller ikke kan være helt sikker på når boksen går tom for gass.Tips! De fleste gassbrennere har innbygd tenner, men de er ikke alltid helt pålitelige. Ta derfor alltid med fyrstikker/lighter for sikkerhets skyld.

Foto: Ragnhild Moen Holø/Utepaaturmedprimus.com

3. Multifuelbrenner - er som navnet tilsier, et kokeapparat som kan bruke ulike typer brennbart brennstoff. De er ofte lette i vekt og er derfor fine å ta med seg på lengre turer. I tillegg kan de brukes året rundt, og brennstoff kan etterfylles - noe som kan bidra til lettere oppakning da de kan fylles på underveis. Drivstoffbeholder og brenner er separate og forbundet med slange. Drivstoffbeholderen er utstyrt med pumpe, og det pumpes opp trykk som driver brenselet til selve brenneren. Apparatet har høy effekt, opp mot 3000w under gode forhold, og dermed rask koketid.

Advarsel! Ved feil tenning kan apparatet flamme litt opp, det advares derfor mot å tenne det feks. inne i telt/fortelt. Det kan også være aktuelt å bytte ventil når man bytter brensel, noe man bør ta høyde for når man planlegger turen eller pakker.

Tips! Er du usikker på bruken har Primus flere god opplæringsvideoer på Youtube: Hvordan bruke en multifuelbrenner

 


Klorofyllpesto

Oppskrift av Geitmyra matkultursenter for barn

I denne oppskriften bruker vi både ville og dyrkede grønne urter. Klorofyll er viktig for planters fotosyntese, og betyr rett og slett «grønt blad». Uten klorofyll ville ikke planten vært grønn. Grønne grønnsaker og urter inneholder mye vitaminer og jern, også smaker de så deilig! Du kan lage pestoen i en morter, kjøkkenmaskin eller med en stavmikser. Bruk gjerne økologiske råvarer!

Foto: Mette Randem

INGREDIENSER Til 1 kopp pesto
1 stor håndfull friske urter, både dyrkede og ville
1 hvitløksbåt
2 ss gresskarkjerner
1 ts salt, helst en grov havsalttype
2 ss økologisk sitronsaft
1 ts finrevet økologisk sitronskall
5 ss nyrevet parmesanost
1 dl økologisk olivenolje

UTSTYRSLISTE
Skjærebrett til urtene
Kniv Spiseskje
Rivjern
Desilitermål
Morter eller blender

Framgangsmåte
1. Skyll urtene godt. Fjern alle tykke og harde stilker og blader.
2. Skrell og grovhakk hvitløken.
3. Riv sitronskallet fint på rivjern.
4. Ha urter, hvitløk, gresskarkjerner og salt i morteren.
5. Knus bladene til du har en grov blanding.
6. Bland inn sitronsaft, revet sitronskall og parmesanost.
7. Tilsett oljen og bland godt.

Foto: Mette Randem

Om ville vekster

Sanking av ville vekster
De kalles ugress, de vokser overalt og de smaker godt! På Geitmyra gjør vi som folk gjorde i
gamle dager: Vi sanker de ville vekstene.

Alle kan spise av de ville vekstene rundt oss, enten de bor på landet eller i byen. Faktisk er det
flere ulike ville vekster i byen enn i typiske landbruks-områder. Noen lurer på om forurensning
gjør at man ikke kan spise vekster fra byen. Det kan man! Velg de unge skuddene på planten, de
er nesten alltid best - og skyll dem før du spiser dem.

FOTO: METTE RANDEM

På Geitmyra har vi masse:

SKVALLERKÅL på plenen. Denne regnes som uønsket, men den kan være god i salater,
omeletter og i pesto (sammen med andre urter). Den kan også dampes og serve-res med hvitløk
og revet parmesan.

BJØRKESKUDD finnes på alle bjørketrær om våren. De har en ganske sterk og søt smak.
Ferdig utsprungne bjørkeblader er også gode. De er litt for grove til å spise, men hvis man
pakker inn fisk eller kjøtt i bladene før man steker, baker eller gril-ler det, gir de god smak til
maten.

LØVETANN kan spises mens man luker. De unge bladene kan brukes som salat. Røttene kan
stekes og knaskes. De smaker litt bittert.

BRENNESLE er vondt på huden og godt i mun-nen. Unge blader kan spises som salat. Den
er også god å lage suppe av – knallgrønn og veldig sunn. Når man plukker ville vekster, er det
alltid viktig at man er helt sikker på hva det er før man spiser. Noen vekster er giftige. Det er
også viktig at man ikke plukker for mye av gangen – naturen er skjør.

Ville vekster er kanskje det mest miljøvennlige vi kan spise. Ingen sprøytemidler, ingen gjødsel
og ingen transport

I oppskriften brukte vi:
Brennesle, marikåpe, skvallerkål, ramsløk, løvetann og grønnkål

Et lite PS fra oss i Turmat far hele verden: Pesto er en italiensk saus. Den er kjent, i ulike former, siden romertiden, og kommer sannsynligvis fra Nord-Afrika.


Vårhøsting og selvplukk

Høsting hører ikke bare høsten til, men også vår og sommer. I Norge er vi ganske heldige som har allemannsretten som blant annet gir oss lov til å plukke ville bær, sopp og vekster i naturen.

Det finnes også noen unntak for høsting. Flere ville vekster er fredet, og disse skal ikke plukkes. Og bor du i Nordland, Troms eller Finnmark, er det noen steder lagt ned forbud mot sanking av multer. Sett deg derfor alltid inn i lokale bestemmelser. Det kan imidlertid være greit å vite at allemannsretten alltid gir deg rett til å plukke multer som spises på stedet.

Selv om høsting fra naturen har blitt mye mer populært de siste årene, er det nok fortsatt mange som har en vei å gå. Det kommer nok av at flere føler seg utrygge på hva de kan plukke, og hvordan man skal bruke det. Så la deg inspirere av disse to ekspertene.

FOTO: METTE RANDEM

Andreas Viestad er kokk og var ambassadør for Friluftslivets år 2015, og en ivrig forkjemper av «nærsanking». Han finner spiselige ting overalt, der han er.

– Jeg burde egentlig ikke si det, men jeg har funnet sjampinjong i Kirkeveien, morkler i Bjerregårdsgate og jeg har et hemmelig ramsløksted på en av de mest urbane plassene i Oslo. Noen kaller det jeg driver med for «ekstremnærsanking», men jeg synes det eneste ekstreme er å bo midt i matfatet uten å benytte seg av det.

Viestad mener dette ikke bare gjelder han, men at alle kan finne noe å sanke rett i nærheten av der de bor.

– Jeg for eksempel, bor midt i byen. Jeg har funnet 18 spiselige urter mindre enn 15 meter fra husveggen min. Det er mer artsmangfold midt i byen enn det er i skogen, i alle fall i forhold til barskog, legger han til.

I følge Viestad er byens varierte områder perfekte, som parker, gravlunder og midtrabatter. Og det kan det gi like gode friluftslivsopplevelser å sanke i nærheten av huset ditt som i de dype skoger. Å starte i det små kan gi en dytt i ryggen ut på enda større opplevelser.

– Vi i alle fall nødt til å frigjøre oss fra tanken om at naturen er «et annet sted», en annen gang, eller neste søndag. Hvis man hele tiden venter på at barna skal bli store nok før man går på soppsanking, går man glipp av mye fint! Jeg tror alle vil få en verdifull opplevelse om de ser seg rundt utenfor husene sine, og husk at vi befinner oss midt i matfatet uansett hvor vi er, oppfordrer Viestad.

Viestad er også grunnlegger og fagansvarlig for Geitmyra matkultursenter for barn, og de har delt oppskriften på Klorofyllpesto med oss.

FOTO: SIREN LAUVDAL/GYLDENDAL

Selvplukk-entusiast Kristin Helene Randulff Nielsen ser alltid etter spiselige vekster på tur, og vil at du skal ta naturen med inn på kjøkkenet ditt.

Hun er forfatter av boka «Håndplukk», som er ment å inspirere leseren til å lære den spiselige naturen å kjenne, og ta i bruk ville vekster i matlagingen.

I tillegg til å være forfatter, har hun samarbeidet med en rekke anerkjente populære restauranter, som Smalhans og Maaemo, hvor hun har bidratt med spennende dufter og smaker, rett fra naturens eget spisskammer.

Nytt liv til barndomsminnene

Mange av de mest vanlige plantene du ofte ser på skogstur, vil faktisk kunne tilføre middagen både spennende smaker og viktige næringsstoffer, forteller Håndplukk-forfatteren.

Et eksempel er gjøksyren, som er en plante veldig mange husker fra barndommen.

Gjøksyre finnes i skogen allerede fra mars-april og helt til frosten kommer. De små plantene med hjerteformede blader er ofte å finne som et teppe utover skogbunnen. Om våren får de hvite blomster med syltynne lilla striper.

– Gjøksyre frisker opp salater med en lett syrlighet, er også god på kjøtt eller fisk. Desserter gjør seg også med disse fine hjerteformede bladene, forteller hun.

Legger du planten i en boks med fuktet papir, kan den holde seg i opptil flere uker.

– Dette er en super basisvekst å ha på lager. Det kan være kjekt å vite at den ikke tåler så godt å bli varmet opp, så den bør brukes rå, forklarer Håndplukk-forfatteren.

Gjøksyre. Foto: Wanda Nordstrøm/Norsk Friluftsliv

Slår helsekostproduktene ned i støvlene

Du har kanskje fått med deg at brennesle er en spiselig vekst. Men visste du at den er proppfull av vitaminer og nyttige næringsstoffer?

– De færreste vet at brennesle/stornesle danker de fleste helsekostprodukter ned i støvlene, sier Kristin Randulff Nielsen.

Hun kan fortelle at brennesle faktisk er en av Nordens mest næringsrike når det kommer til vitaminer og mineraler. Den inneholder blant annet mineralene kalium, kalsium, jern og silisium og A-, B2-, C- og K1-vitaminer.

For å unngå å bli brent, kan det være lurt å ta på deg et par oppvaskhansker. Hvis du så henger brenneslen til tørk, forsvinner væsken som gir svie, og du kan ta på bladene.

– Bruk brennesle i bakst, smoothies eller i middagsmaten. Forvell lett og frys ned i porsjoner, eller legg på olje eller salt. Det finnes så mange muligheter! En klype nesle fremmer de fleste smaker, får vi vite.

Du kan bruke nesle helt fra vårens første spirer til frostens inntog.

Hva med å prøve denne persiske brenneslesuppen? Eller Injera med skvallerkål?

 

Gjennom prosjektet Friluftsliv i skolen har Norsk Friluftsliv samlet flere ulike ressurser om vårhøstning, her kan du finne flere oppskrifter og mer inspirasjon: Allemannsretten og vårhøsting.


Nyttevekstene er på full fart nå!

Tekst: Roger Andersen, Oslo og omland sopp- og nyttevekstforening.

Interessen for spiselige ville vekster har nærmest eksplodert de siste årene. Dette er gledelig fordi mange tradisjonelle «ugressplanter», som finnes nær sagt over alt, faktisk har en stor matverdi, både når det gjelder smak og næringsinnhold. I en grøftekant nær deg kan du finne alle ingredienser til en god vårsalat, særlig hvis du blander vekster med mildere smak (for eksempel skvallerkål) med vekster med en sterkere smak.

Løkurt
Når det gjelder ville vekster med en utpreget, og ganske sterk smak vil vi slå et slag for løkurt. Denne veksten har druknet litt i den store hypen som er blitt ramsløk til del. Løkurt har ganske lik smak som ramsløk, bortsett fra at den er litt mer bitter i ettersmaken.
https://oosn.no/artikkel/lokurt-alliara-petiolata

Brennesle
Årets første hjemmelagete brenneslesuppe er nå blitt et like sikkert vårtegn som hestehov, hvitveis og pollenallergi. Unge brennesleblader har en veldig god og frisk smak og et høyt næringsinnhold. Klikk på linken nedenfor så får du eksempler på oppskrifter du kan bruke brennesle til. Bare husk å bruke hansker eller plastpose over hånden når du plukker!
https://oosn.no/artikkel/brennesle-naermere-bestemt-stornesle-urtica-dioica

Foto: Pernille Næss/OOSN

Vinterkarse
Du trenger garantert ikke gå langt for å finne den delikate vinterkarsen. Sannsynligvis går du forbi mange planter hver dag på veien til jobben, skolen eller butikken. Den er lett å lære, for det er en av de første plantene som dukker fram om våren. Både utseende og smak kan minne om fersk brokkoli!
https://oosn.no/artikkel/i-en-skraning-naer-deg-vinterkarse

Foto: Pål Karlsen

Lyst til å lære mer om nyttevekster?


Det har kommet et flott kompendium for nyttevekster for kun 325 kroner for medlemmer av Norges sopp- og nyttevekstforbund (400 for ikke-medlemmer). Kjøp det her https://soppognyttevekster.no/produkt/gronne-ville-nyttevekster-i-norge-kompendium/

Ikke medlem? Melde deg inn her https://soppognyttevekster.no/medlemskap/

Naturreservat og bærekraftig høsting 

Til alle dere som høster av naturens skattekammer: Husk at det er store begrensninger i å høste i naturreservat. Stort sett er det forbudt å plukke planter i reservater. Husk at naturreservater er sårbare områder. I Oslo-området finnes ramsløk stort sett i naturreservater. Vi ber dere om å ta hensyn til dette. Ikke plukk veken ramsløk eller andre planter i disse områdene!
Andre spiselige planter som strutseving vokser mange steder. Likevel er det viktig å huske at man ikke må plukke alle skuddene i en rosett, da vil sannsynligvis ikke planten overleve. Plukk bare noen få skudd fra hver rosett og la resten stå, så har du en mulighet til å høste bærekraftig fra samme sted flere år på rad!

Hold avstand, gå tur, plukk mat!


Man skaper ofte litt søppel når man går på tur - spesielt om man skal spise mat underveis.
Så hva gjør man med søpla?

Foto: Johnny Vaet Nordskog / Norsk Friluftsliv

God turkultur innebærer at man ikke skal legge igjen "bevis" på at man har vært i naturen, slik at neste person som går samme sted får oppleve omgivelsene som urørt. Derfor må man alltid rydde etter seg, og ta med all søpla til man kommer til en søppelkasse. Dette kan være en utfordring, spesielt på lengre turer.
Her er noen tips som kan gjøre det lettere:

Tre hovedtips:

  • Papp, papir og bomull kan brennes opp om du skal tenne bål.
    Hvis ikke må man ta det med til en søppelkasse.
  • Plast, glass og aluminium skal alltid tas med til en søppelkasse, helst til resirkulering.
  • Matavfall som ikke brytes raskt ned bør tas med til søppelkassen,
    som for eksempel appelsinskall og kyllingbein.
    Raskt nedbrytbar mat kan brennes på bål eller til nøds graves ned om man er på lengre tur,
    som for eksempel potetskrell og kakaosnerk.

(Se skjema for nedbrytningstid for ulike materialer lenger ned på siden.)

Ting du kan sjekke FØR turen:

  • Kjøp matvarer som skaper minst mulig avfall.
  • Vurder emballasjen på matvarene, og velg den som tar minst plass eller er lettest å bli kvitt etter at den er tom. Velg for eksempel pappkartong heller enn hermetikkboks.
  • Noen matvarer kan overføres til plastposer med lynlås (ziplock) eller bokser med lokk, så du bare tar med det du trenger. Bokser med lokk kan vaskes og brukes om igjen.

Ting du kan gjøre UNDERVEIS på turen:

  • Ha med en tom pose som du kan fylle med søppel underveis. Fest den gjerne utenpå sekken, så den er lett tilgjengelig.
  • Ikke lag mer mat enn du kan spise helt opp.
  • Vis hensyn når du lager mat som skal varmes:
    Vær forsiktig med bruk av kokeapparater og griller, slik at du ikke lager brennmerker i naturen.
    Bruk helst faste bålplasser når du skal tenne bål.
  • Invester i et tursett med bestikk, kopp og tallerken som du kan bruke om og om igjen, heller enn å kjøpe engangsprodukter.
  • Sjekk rasteplassen en ekstra gang før du forlater den, så du ikke glemmer igjen noe.
  • Og plukk søppel etter andre også, når de ikke tar ansvar for å rydde opp etter seg selv.

Ting du kan gjøre ETTER turen:

  • Sorter og resirkuler mest mulig av søppelet du har med deg hjem.
    Tenk deg om: Kunne noe av søppelet vært unngått, og er det noe du bør gjøre annerledes på neste tur?

Nedbrytningstider for ulike materialer

Listen er basert på informasjon fra National Oceanic and Atmospheric Administration (NOOA).

Å unngå forsøpling i naturen er også en plikt som står i loven. Vi har tidligere skrevet om allemannsretten og sporløs ferdsel her ➡

Foto: Synne / Norsk Friluftsliv

Forresten kan du også plukke søppel for din egen helses skyld!

Plogging er en ny internasjonal helsetrend, satt sammen av "jogging" og "plukking" av søppel. Denne aktiviteten senker terskelen for å trene ute, samtidig som det gjør miljøet litt bedre. Bruk nærmiljøet eller sett kursen ut i villere natur. Du kan jogge (eller gå eller løpe) helt i ditt eget tempo, og stoppe så ofte du finner søppel. Kanskje har du en venn eller familie som har lyst til å være med?

Vil du gjøre en innsats både for helsa og miljøet behøver du altså et par joggesko og en søppelpose - så er det bare å ture av gårde og raske med deg alt søppelet du finner underveis.

"Jeg fant, jeg fant!"
- Askeladden

På tur med gassbrenner

Det er i tidsrommet 15. april til 15. september forbudt å gjøre opp ild i, eller i nærheten av skog og annen utmark. Det innebærer også at grill og engangsgriller, og ild generelt, er forbudt i denne perioden. Nytt fra 1.januar 2016 er at det likevel er tillatt å gjøre opp ild der det åpenbart ikke kan medføre brann.  Likevel er det kanskje best å forholde seg til kokeapparater som ikke bidrar til for mye åpen ild når man skal på tur i sommerhalvåret.

Ragnhild Moen Holø fra bloggen Utpaaturmedprimus har laget en god oversikt over bruk av primus på tur.

Primuser og brennere

1. Toppmontert brenner

IMG_0029
Enkelt og greit! Denne typen brenner har jeg laget utallige middager på i mange år. Utsatt for velt, men ta hensyn så funker den ypperlig!

En toppmontert brenner er den enkleste typen, den som veier minst og tar minst plass i sekken. Den er også en rimelig utgave dersom du ikke vil bruke masse penger på en primus.

Den skrus rett på toppen av gassboksen, deretter er det bare å tenne den med fyrstikker eller en såkalt piezo-tenner (en tenner som enten er festa til primusen eller som følger med).

Ulempen med denne typen primus er at den lett kan velte. Når du setter en kjele med feks vann oppå, blir det hele ganske høyt og ustabilt.

Men det finnes støttebein du kan sette på, eller du kan sette brenneren stødig blant steiner eller snø.

2. Lett primus med tre bein

IMG_0033
Du får et stødigere kjøkken når gassboksen står ved siden av. Det er også lettere å justere varmen – det gjør du ved å skru på den svarte knappen på munnstykket!

Disse brennerne står på «egne bein», og har en slange med munnstykke du kan skru på gassboksen.

Den er lett, bare noen hundre gram, og tar ikke stor plass i sekken (den kan legges sammen!).

Den har litt større effekt enn den toppmonterte, men den aller største forskjellen er at den er mer stabil å lage mat på.

Flammen/varmen står ganske rett opp, omtrent likt som på den toppmonterte, så den fordeler i ganske liten grad varmen dersom du feks har en større kjele.

Koster litt mer enn den toppmonterte, men er du en del på tur er den vel verdt pengene!

3. Gassbrenner med fire bein

IMG_0034
Fire bein, bedre varmefordeling og piezo-tenner

Denne brenneren er enda stødigere, fordi den har fire bein.

En annen viktig forskjell er at den sprer varmen bedre, slik at den takler større kjeler og panner.

Med en vindskjerm rundt denne har du et kjøkken som er egna for de fleste forhold!

Denne brenneren har hele 3000 watt og er dermed kraftig.

Alle brennerne jeg nevner her er såkalte tresesongs-brennere (vår, sommer, høst), men jeg har brukt dem helt ned i minus 18.

Det fungerer helt fint, så lenge man er i lé for vinden og bruker egen gass beregna for kalde temperaturer. Husk vindskjerm!

NB: Hvis du trenger en brenner med fullt trøkk under svært kalde temperaturer, skal på langtur med pulk og telt og for eksempel skal smelte store mengder snø til vann, ville jeg vurdert den såkalte omnifuel-brenneren. Den er en såkalt firesesongers brenner og takler alle forhold.

4. Campingkjøkken

IMG_0035.jpg
Retro campingkjøkken! Har du tilfeldigvis Boble er nostalgien komplett

Hvis du skal ta den helt ut, for eksempel på campingtur eller biltur, så er dette kule gass-kjøkkenet noe for deg!

Det har to gassbluss, hvor du rett og slett skrur gassboksene fast på undersiden av kjøkkenet. Deretter er det bare å slå seg løs med kjeler og panner. Her får du nystekt kjøtt og varm saus – samtidig!

Kjøkkenet veier litt, og tar litt plass, det er derfor ikke særlig egna på lange turer.

Men det har bærestropp så du kan ta det over skuldra ned til stranda eller til den fine rasteplassen nede ved elva, og det er en super og miljøvennlig erstatning for kjipe engangsgriller!

Se for deg at du for eksempel skal på biltur til Nord-Norge, du har flere dager i bilen og orker rett og slett ikke stusselig bensinstasjonsmat.

Rigg deg heller til med en kjølebag i bilen, og stopp og kjøp det du har lyst på av råvarer. (Kanskje du også finner spennende lokalmat?) Deretter finner du fine steder å stoppe langs veien, og lager deg herlig treretters middag! Helt konge! (Og det beste av alt – aldri mer usunn og slapp pommes frittes og rynkete pølse i tørt brød! ? )

Gasstyper

Jeg bruker KUN gass, og det fungerer hele året så lenge du velger riktig type. Det vil si at du totalt kan glemme rødsprit, forvarming, bensin osv osv. Mange er oppvokst med at det er stormkjøkken som gjelder på tur, med tidkrevende forberedelser. Med primus du skrur rett på gassboksen har du varm panne på tre sekunder! Enkelt og veldig greit!

Det finnes tre typer gass, velg etter temperatur der du skal kokkelere. I Norge er det stort sett rød gass som gjelder. Det er rett og slett ikke varmt nok til at den grønne har noe for seg.

IMG_0040

1.Sommergass

Denne er i grønn beholder, og fungerer i temperaturer fra noen plussgrader til hele førti varmegrader.

Når det er veldig varmt fungerer ikke de andre gasstypene like godt, så velg denne dersom det er sommer og varmt!

IMG_0030

2.Høst og vårgass

Denne er på rød beholder, og fungerer i både noen minusgrader og ganske mange plussgrader.

En typisk gass til vår og vinterturer, og høyfjellsturer om sommeren.

IMG_0039

3. Vintergass

Denne velger du dersom det er minusgrader. Den fungerer helt ypperlig helt ned i minus tjue. (Er det kaldere velger til og med jeg å lage maten min inne! ? ).

For dere som er vant med at vinter automatisk betyr overgang til rødsprit og bensin, prøv denne vintergassen!

Ingen grunn til å velge tungvint når det finnes enklere alternativer ?

Også er selvfølgelig bål et godt alternativ når det er kaldt og minusgrader ute.

Tips til bålfyring finner du HER

Her finner du en oversikt over hva du trenger av kokeutstyr, tallerkener, bestikk og mye mer: Mat på tur

Usikker på om du skal velge stormkjøkken eller gassbrenner, les denne: Stormkjøkken eller gassbrenner?


Mat på tur - tips og triks

Har du lyst til å begynne å lage mat ute, men vet ikke helt hva du trenger? Ragnhild Moen Holø fra bloggen Utpaaturmedprimus har laget en god oversikt over hva du trenger av kokeutstyr, tallerkener, bestikk og mye mer.

IMG_0032
Kokkelering i nydelige omgivelser ved Henningsvær i Lofoten. Den såkalte «klypa» (til venstre) anbefales imidlertid ikke – den har en tendens til å forsvinne! Velg heller panner og kjeler med påmontert håndtak.

Hva slags tur skal du på?

Ulike typer turer krever ulikt utstyr, så finn ut hva slags turperson du er, eller hva som passer akkurat den turen du skal ut på.

Kanskje er du en «lettvekter», altså at du skal gå langt og dermed trenger lett utstyr. Eventuelt er du en  «basecamper», en som setter opp teltet rett ved bilen og i stedet går dagsturer ut fra der. Da kan du gjerne satse på tyngre utstyr som er mer brukervennlig.

Kanskje er du en mellomting og for eksempel skal gå en tur til elva eller skogen sammen med ungene?

Eller en bilturist som ikke vil ha bensinstasjonsmat – men vil lage egen mat på fine steder langs veien?

Jeg skriver litt om hva som passer ulike behov – finn det som passer for deg!

Å gjøre «hjemmeleksen» før man drar ut på tur kan gjøre livet MYE enklere for deg når du skal lage turmat.

Kjeler, panner, bestikk osv

1.Kjeler, panner, stekespader

Sportsbutikkene har stort utvalg av kjeler og panner tilpassa tur. Kokeutstyret finnes i mange forskjellige utgaver, jeg liker best de typene som har påmontert håndtak.

Grunnen er at den såkalte «klypa» man bruker til å holde kjeler med har en egen evne til å forsvinne :-/

IMG_0041
Eksempel på panne med fastmontert håndtak. En god termokopp er viktig, og en spork (en blanding av gaffel/skje/kniv) er alltid hendig! For eksempel hvis du er aleine på tur og spiser rett fra panna!

Heldigvis har produsentene skjønt dette, og flere har de siste årene kommet med kjeler med fastmonterte håndtak som ikke blir varme.

De fleste tur-kjeler har teflonbelagt innside. Dette fungerer bra så lenge du er snill med utstyret ditt og ikke bruker redskap av stål til å røre med.

Jeg liker best redskaper av tre. De tåler varme bedre enn plastikk, og er også mer hygienisk. Slike treredskaper finnes i alt fra luksusutgaver eller superrimelige greier på Ikea.

Det er viktig å vaske kjelene og stekeredskaper NØYE etter bruk, slik at du får bort fastbrente matrester.

Hvis du skal på dagstur kan du vaske hjemme, er du på flere-dagers tur må du ha med vaskemiddel (feks på en liten, tett boks) og oppvaskbørste (brekk av skaftet dersom du er opptatt av vekt og plass ;-)).

Varm opp vann for de skikkelig møkkete greiene, ellers er det ganske koselig å vaske opp i nærmeste bekk eller elv! ?

2. Tallerkener, kniver, kopper og bestikk

Her er det et VELL av utvalg i butikkene. Jeg har både brukt sammenleggbare sett, med to tallerkner, bestikk, kopp osv, men er vel så glad i å kjøpe ting hver for seg. Grunnen er at tallerkenene blir større, bestikket mer solid, osv.

Sjekk ut hva som finnes på nett og på butikken. Jeg har også funnet geniale tallerkner av hardplast på butikker som Søstrene Grenes og Ikea. Veier litt mer, men skal du på basecamp-tur har det ingenting å si ?

IKKE velg papp-tallerkner og engangsbestikk. De er vanskelige å håndtere, maten sklir av, og du produserer mer søppel.

IMG_0042.jpg
Eksempel på tur-tallerken og skje i plastikk. Velg solide greier som ikke brekker, og tallerken med litt kant på. Du sitter sjelden og spiser ved et bord når du er på tur, så sjansen for å søle er absolutt til stede!

Av bestikk er stål best, rett og slett fordi det er mest solid. Men plastikk er helt ok, og ha gjerne en såkalt spork på lur. Veier nada og du får alltids bruk for den! ?

Av kopper liker jeg å ha med en termokopp som holder på varmen. Da kan man fylle varm kaffe på og nyte hele kaffen uten at den blir lunken på slutten. Det finnes mange typer, både med trykk-knapp og skrulokk.

En god turkniv er viktig. Jeg bruker en leatherman-type, som i tillegg til kniven har mange andre funksjoner. Fungerer ypperlig, skarp er den også!

Ellers er den gode, gamle speiderkniven fin. Den har i tillegg sperre ved bladet slik at det er trygt dersom små barnehender skal prøve seg på å skjære gulrot eller brød.

 

Du finner flere tips, triks og ikke minst, matoppskrifter på: https://utepaaturmedprimus.com/