Ser alltid etter spiselige vekster på tur

TEKST: LINN ELISE JAKHELLN/NORSK FRILUFTSLIV – FOTO: SIREN LAUVDAL/GYLDENDAL

Visste du at det finnes mange spiselige ville vekster rett i nærheten av der du bor? Selvplukk-entusiast Kristin Helene Randulff Nielsen vil at du skal ta naturen med inn på kjøkkenet ditt.

– Hvem forventer den slags i norsk natur?!

Navnet på planten er tunbalderbrå, og den er utgangspunktet for verdens enkleste og herligste sommerdessert, får vi vite.

– Av navnet kan en skjønne at den hører hjemme der vi mennesker ferdes; ofte langs stier, fortau eller i hager. Smaken er overraskende søt og tropisk!, forklarer Kristin Helene Randulff Nielsen.

Hun er forfatter av boka «Håndplukk», som er ment å inspirere leseren til å lære den spiselige naturen å kjenne, og ta i bruk ville vekster i matlagingen.

I tillegg til å være forfatter, har hun samarbeidet med en rekke anerkjente populære restauranter, som Smalhans og Maaemo, hvor hun har bidratt med spennende dufter og smaker, rett fra naturens eget spisskammer.

Har sansene med seg

Kristin opplever at det er mye mer til håndplukk enn bare gode smaksopplevelser.

– Det å håndplukke vekster gir en fin følelse på mange plan: å kjenne med fingre og håndflate hvordan plantene er bygget skjerper sansene og forteller deg noe om hva du kan forvente deg på tungen, forteller hun.

– Nesen er også med, og enkelte planter har så tydelig aroma at de bearbeider smaken via duft allerede før den lander i munnen. En fantastisk ting om sommeren er jo de gangene en kan mumse en liten håndfull markjordbær: overjordisk godt!

En av Kristins beste plukkeopplevelser, er nettopp med markjordbær.

– Det var en gang jeg fant en liten «åker» i et varmt skogbryn: Røde diamanter med en eventyrlig duft og smak! «Markjordbær er sommer og natur!», smiler hun.

FOTO: SYNNE KVAM/NORSK FRILUFTSLIV

Nytt liv til barndomsminnene

Mange av de mest vanlige plantene du ofte ser på skogstur, vil faktisk kunne tilføre middagen både spennende smaker og viktige næringsstoffer, forteller Håndplukk-forfatteren.

Et eksempel er gjøksyren, som er en plante veldig mange husker fra barndommen.

Gjøksyre finnes i skogen allerede fra mars-april og helt til frosten kommer. De små plantene med hjerteformede blader er ofte å finne som et teppe utover skogbunnen. Om våren får de hvite blomster med syltynne lilla striper.

– Gjøksyre frisker opp salater med en lett syrlighet, er også god på kjøtt eller fisk. Desserter gjør seg også med disse fine hjerteformede bladene, forteller hun.

Legger du planten i en boks med fuktet papir, kan den holde seg i opptil flere uker.

– Dette er en super basisvekst å ha på lager. Det kan være kjekt å vite at den ikke tåler så godt å bli varmet opp, så den bør brukes rå, forklarer Håndplukk-forfatteren.

Gjøksyre. Foto: Wanda Nordstrøm/Norsk Friluftsliv

Slår helsekostproduktene ned i støvlene

Du har kanskje fått med deg at brennesle er en spiselig vekst. Men visste du at den er proppfull av vitaminer og nyttige næringsstoffer?

– De færreste vet at brennesle/stornesle danker de fleste helsekostprodukter ned i støvlene, sier Kristin Randulff Nielsen.

Hun kan fortelle at brennesle faktisk er en av Nordens mest næringsrike når det kommer til vitaminer og mineraler. Den inneholder blant annet mineralene kalium, kalsium, jern og silisium og A-, B2-, C- og K1-vitaminer.

For å unngå å bli brent, kan det være lurt å ta på deg et par oppvaskhansker. Hvis du så henger brenneslen til tørk, forsvinner væsken som gir svie, og du kan ta på bladene.

– Bruk brennesle i bakst, smoothies eller i middagsmaten. Forvell lett og frys ned i porsjoner, eller legg på olje eller salt. Det finnes så mange muligheter! En klype nesle fremmer de fleste smaker, får vi vite.

Du kan bruke nesle helt fra vårens første spirer til frostens inntog.

«Mindfulness» på sitt beste

For Kristin er turene ut i naturen i tillegg et viktig pusterom i hverdagen.

– Å gå en tur i frisk luft, blant planter og trær eller ved havet, klarner hodet og gir tankene plass til å finne løsninger på det som er utfordrende, sier hun.

At naturopplevelser fungerer godt som stressmestring, er det ikke tvil om. En rekke forskningsprosjekter har blant annet vist at det å være i grønne omgivelser har en målbar positiv effekt på stress og kan dempe bekymrede tanker.

– Det å sitte i ro og plukke spiselige vekster, og gjerne spesielt det å plukke blomster, gir en ro og god tilstedeværelse. Hjerterytmen og pusten blir behagelig, og det å studere og vurdere hva man skal ta med seg, er en aktiv men allikevel avslappende handling. Det er «mindfulness» på sitt beste, smiler hun.

Kristins tips til verdens letteste og herligste sommerdessert

[Oppskriften er laget av medforfatter av boka Håndplukk, Magnus Slagsvold Støre]

Tunbalderbrå, bringebær og rømme

Dette trenger du:
4 ss rømme
1/2 ss melis
En liten gjeng tunbalderbrå-hoder, ca 10-15 stk
En håndfull bringebær, gjerne vill-bringebær

Slik gjør du:
Bland rømme og melis godt, og hell røren i en liten boks.
Plukk tunbalderbråblomstene av stilkene, er de store kan de deles i to med en skarp kniv.
Legg en liten klatt med rømme-røren i en skål og dander bærene på siden.
Til slutt legger du tunbalderbråknopper innimellom bærene.

Denne desserten kan du også lage din egen vri på; prøv deg frem med ulike bær!

DESSERT: Tunbalderbrå, bringebær og rømme er alt du trenger for å lage en deilig dessert. FOTO: SIREN LAUVDAL/GYLDENDAL

Kristins vårsalat

Foto: Lene Elisabeth Eide

Kristin Helene Randulff Nielsen er forfatter av boka «Håndplukk», som er ment å inspirere leseren til å lære den spiselige naturen å kjenne, og ta i bruk ville vekster i matlagingen. Norsk Friluftsliv har vært med henne på tur, og på et videotreff i regi av Norges sopp- og nyttevekstforbund tidligere i vår delte hun inspirasjon til en selvplukket vårsalat. Her er det bare å la seg inspirere og gå ut å plukke.

Under finner du en liste over planter som er gode å bruke som egen salat, blandet inn i annen salat, som garnityr («pynt») over salte retter, kjøtt/fisk/vegetar, eller alene som egen rett (*)/(**):

Hundekjeks
Skvallerkål (*)
Engkarse
Løvetann (*)
Løkurt (**)
Marikåpe
Ryllik
Gullstjerne
Vi pratet også litt om ramsløk.

(*) – kan f. eks surres i panne på svak varme med litt olje eller smør, for en stuing-
(**) – egner seg som urt i pesto eller som ingrediens i urteolje alene eller sammen med annet.

Enkel dressing:
5 ss olivenolje
1 ts sitronsaft
en liten klype salt

• rør sammen i en kopp, eller rist det sammen i en boks med tett lokk.
(Husk at lufttrykket stiger i boksen og at lokket kan hoppe av.)

Foto: Lene Elisabeth Eide

Husk å beskytte plantene mot fuktighetstap under transport. Bruk et fuktig klede under og over i en kurv, eller litt fuktig papir i bunnen av en plastboks eller -pose.
All plast kan vaske og brukes på ny; også plastposer!

– Med ønske om grønn glede, Kristin –


Rogneskuddpannacotta

Foto: Norges sopp- og nyttevekstforbund

Viste du at skuddene på rogn smaker deilig bittermandel? Bare prøv neste gang du er ute, plukk et og tygg. Men de må plukkes før du ser bladformen. Du kan lage en flott dessert av dette, som panna cotta. Panna Cotta er en italiensk dessert av fløte og vanilje. Dette er ingrediensene:

½ liter rognebladskudd, vasket
2 beger fløte (6 dl), eventuelt 50/50 med melk
4-6 plater gelatin, bløt opp i kaldt vann
4-5 ss fløte, eventuelt 50/50 med honning
Litt sitronsaft

Kok opp rognebladskuddene med fløten og sukkeret. La det småkoke i max 10 minutter, står det lenger kan det bli bittert. Sil av skuddene og bland i den oppbløtte gelatinen, rør til den er oppløst. Smak til med sitronsaft, eventuelt litt mer sukker om du synes det er nødvendig. La blandingen avkjøles i en bolle eller porsjonsformer i kjøleskapet. Du får en nydelig grønn pudding med flott smak!

Foto og oppskrift: Norges sopp og nyttevekstforbund

Foto: Norges sopp- og nyttevekstforbund

 


Klorofyllpesto

Oppskrift av Geitmyra matkultursenter for barn

I denne oppskriften bruker vi både ville og dyrkede grønne urter. Klorofyll er viktig for planters fotosyntese, og betyr rett og slett «grønt blad». Uten klorofyll ville ikke planten vært grønn. Grønne grønnsaker og urter inneholder mye vitaminer og jern, også smaker de så deilig! Du kan lage pestoen i en morter, kjøkkenmaskin eller med en stavmikser. Bruk gjerne økologiske råvarer!

Foto: Mette Randem

INGREDIENSER Til 1 kopp pesto
1 stor håndfull friske urter, både dyrkede og ville
1 hvitløksbåt
2 ss gresskarkjerner
1 ts salt, helst en grov havsalttype
2 ss økologisk sitronsaft
1 ts finrevet økologisk sitronskall
5 ss nyrevet parmesanost
1 dl økologisk olivenolje

UTSTYRSLISTE
Skjærebrett til urtene
Kniv Spiseskje
Rivjern
Desilitermål
Morter eller blender

Framgangsmåte
1. Skyll urtene godt. Fjern alle tykke og harde stilker og blader.
2. Skrell og grovhakk hvitløken.
3. Riv sitronskallet fint på rivjern.
4. Ha urter, hvitløk, gresskarkjerner og salt i morteren.
5. Knus bladene til du har en grov blanding.
6. Bland inn sitronsaft, revet sitronskall og parmesanost.
7. Tilsett oljen og bland godt.

Foto: Mette Randem

Om ville vekster

Sanking av ville vekster
De kalles ugress, de vokser overalt og de smaker godt! På Geitmyra gjør vi som folk gjorde i
gamle dager: Vi sanker de ville vekstene.

Alle kan spise av de ville vekstene rundt oss, enten de bor på landet eller i byen. Faktisk er det
flere ulike ville vekster i byen enn i typiske landbruks-områder. Noen lurer på om forurensning
gjør at man ikke kan spise vekster fra byen. Det kan man! Velg de unge skuddene på planten, de
er nesten alltid best - og skyll dem før du spiser dem.

FOTO: METTE RANDEM

På Geitmyra har vi masse:

SKVALLERKÅL på plenen. Denne regnes som uønsket, men den kan være god i salater,
omeletter og i pesto (sammen med andre urter). Den kan også dampes og serve-res med hvitløk
og revet parmesan.

BJØRKESKUDD finnes på alle bjørketrær om våren. De har en ganske sterk og søt smak.
Ferdig utsprungne bjørkeblader er også gode. De er litt for grove til å spise, men hvis man
pakker inn fisk eller kjøtt i bladene før man steker, baker eller gril-ler det, gir de god smak til
maten.

LØVETANN kan spises mens man luker. De unge bladene kan brukes som salat. Røttene kan
stekes og knaskes. De smaker litt bittert.

BRENNESLE er vondt på huden og godt i mun-nen. Unge blader kan spises som salat. Den
er også god å lage suppe av – knallgrønn og veldig sunn. Når man plukker ville vekster, er det
alltid viktig at man er helt sikker på hva det er før man spiser. Noen vekster er giftige. Det er
også viktig at man ikke plukker for mye av gangen – naturen er skjør.

Ville vekster er kanskje det mest miljøvennlige vi kan spise. Ingen sprøytemidler, ingen gjødsel
og ingen transport

I oppskriften brukte vi:
Brennesle, marikåpe, skvallerkål, ramsløk, løvetann og grønnkål

Et lite PS fra oss i Turmat far hele verden: Pesto er en italiensk saus. Den er kjent, i ulike former, siden romertiden, og kommer sannsynligvis fra Nord-Afrika.