Fem gode grunner til å plukke bær

Alle liker friske bær! Men hvorfor skal du gidde å plukke bærene dine selv når du bare kan stikke og kjøpe dem på butikken? Vi gir deg fem gode grunner.

Det finnes mange gode grunner til at du bør komme deg ut og plukke de små røde og blå smaksbombene før sesongen er omme.

1) Det er gratis

Hvorfor betale i dyre dommer for et lite beger med bær i butikken, når de finnes i hopetall ute i naturen? Takket være allemannsretten kan du plukke så mye du vil av de kjente favorittene, som blåbær, markjordbær, tyttebær og bringebær, over hele landet. Bor du i Nordland, Troms eller Finnmark, er det noen steder lagt ned forbud mot sanking av multer. Men uansett hvor du er, gir allemannsretten deg alltid rett til å plukke multer som spises på stedet.

2) Bær er fulle av sunne næringsstoffer

Du har sikkert fått med deg at bær er skikkelige vitaminbomber. Sammenlignet med annen frukt og grønt har de et spesielt høyt nivå av blant annet C-vitamin og antioksidanter, som styrker immunforsvaret og kan hjelpe deg å holde deg ung og frisk.

Visste du at det høye nivået av antioksidanter i blåbær skyldes de blå fargestoffene? Blåbær du finner i skogen har derfor mer antioksidanter fordi de har fargestoffer både inni og utenpå, mens hageblåbærene du kjøper i butikken bare har fargestoffer i skallet.

Også lagring og frakt kan gjøre at næringsstoffene blir redusert. Med andre ord, de sunneste bærene er de du plukker selv.

3) Det er bra for miljøet

Du får ikke tak i stort mer kortreist mat enn den du finner i skogen. Har du tenkt på at fleste bær du finner i butikken i Norge, er importert fra land som Polen, Marokko og Spania. Med andre ord har de reist store avstander før de ender opp i smoothien din. Transport medfører store mengder CO2-utslipp som ikke er bra for planeten vår. Det er også flere andre miljøfordeler ved å plukke bær i skogen. For eksempel unngår du bruk av engangsemballasje i plast, og du unngår miljøutslippene tilknyttet bærproduksjon, som for eksempel sprøyting og vanning. Det å plukke sin egen mat i skogen, er rett og slett miljøvennlig og smart bruk av ressurser!

4) Du får en hyggelig opplevelse

I dag, hvor de fleste av oss er vant til å «plukke» maten vår i en hylle på matbutikken, godt innpakket i plast, er det noe eget – og nesten litt eksotisk – med å kunne gå rett ut i skauen og sanke sin egen mat.

En bærtur er en kjempekoselig aktivitet, som passer perfekt på en lat søndag, eller som et avbrekk i en hektisk uke. Du velger selv hvor langt du vil gå. Bare husk å ta med en stor boks eller et spann å plukke i.

5) Det smaker fantastisk

Det aller beste med bærturen er så klart når du kommer hjem og kan nyte fangsten din. Blåbær, bringebær og markjordbær og andre ville bær smaker fantastisk – og kan brukes på mange ulike måter! Friske bær er deilige som de er, men passer også godt til å pimpe opp en salat, en smoothie eller en frokostblanding. Rører du bærene med litt sukker eller annen søtning, får du et deilig og enkelt pålegg, som egner seg både på brødskiva eller på grøten.

Men vil du ha oppskriften på en perfekt søndag? Da inviterer du med deg gjengen, bestevenninna, kjæresten, pappaen din eller noen andre du er glad i, på bærtur. Og når dere kommer hjem lager dere pai.

Klassisk bærpai

Paifyll:

  • 400 gram bær
  • 100 gram sukker

Paibunn:

  • 200 gram hvetemel
  • 150 gram smør
  • 2 ss iskaldt vann

Kna sammen smør og mel, og tilsett til slutt vannet, slik at det blir en jevn deig. Smør en stor stekepanne eller gryte med lokk, og klem deigen jevnt utover formen. Til slutt prikker du bunnen jevnt med en gaffel.

Rens blåbærene for stilker, blader og annet rusk, før du heller dem utover bunnen. Dryss sukkeret jevnt utover bærene.

Paien stekes på jevnest mulig varme i cirka en halvtime. Ta av lokket og la den avkjøle seg noe, så fyllet får stivnet litt før du serverer – gjerne med vaniljesaus.

 

God appetitt – og god bærtur!

Av: Linn Elise Jakhelln
Foto: Paulina Cervenka
Hentet fra: Norsk Friluftsliv

Tørk råvarene selv

Tørket mat er genialt på tur: Det er holdbart lenger, veier (mye!) mindre og er ferdig oppkuttet til bruk. Ulempen er at ferdigtørket mat fra butikken ofte er ekstra prosessert og koster mer. Tørket frukt kan dessuten inneholde tilsatt sukker, som er unødvendig usunt. Heldigvis er det utrolig lett å tørke maten selv.

Følgende tips er veiledende, og må tilpasses råvarene. Prøv deg fram!

Slik gjør du:

  • Kutt råvarene du skal tørke i like biter eller skiver, maks 5 mm i tykkelse.
  • Spre råvarene utover på rist eller stekeplate, og stek på varmluft med ovnsdøra åpen. Snu og vend på bitene underveis for best mulig sirkulasjon.
  • Avkjøl til romtemperatur, og pakk så lufttett som mulig i bokser med lokk eller poser.
  • Tidsberegning vil variere i henhold til råvarenes størrelse, kvalitet, fett- og vanninnhold. De er ikke ferdige før råvarene er helt fri for fuktighet.
    • Kjøtt: 1-2 døgn, 70*C
    • Grønnsaker: 1 døgn, 50*C
    • Sopp: 2 døgn, 50*C
    • Frukt: 1 døgn, 50*C
    • Bær: 2 døgn lufttørking på brett før ovnstørking i 5 timer, 50*C-70*C

Noen tommelfingerregler og generelle tips:

  • Magre råvarer egner seg bedre til tørking enn fete råvarer.
    Magre råvarer tørker fortere enn fete råvarer.
    Tørkede magre råvarer har også normalt lengre holdbarhet enn de tørkede fetere råvarene.
  • Fjern så mye fett som mulig fra kjøtt, og stek det før tørking.
  • Faste grønnsaker med lavt vanninnhold bør som oftest kokes (forvelles) før tørking. Kok grønnsakene passe møre i lettsaltet vann, og flytt over i isvann for umiddelbar nedkjøling.
  • Sopp som egner seg godt til tørking er for eksempel champignon, kantarell, traktkantarell, steinsopp og ung fåresopp. Renses og skjæres i tynne skiver.
  • Frukt med deler som ikke skal spises, for eksempel skall eller kjerne, bør renses før tørking.
  • Bær kan gjerne tørkes hele. Spre den på stekebrettet og la dem lufttørke åpent i 2-3 dager før ovnstørking på 50-70*C. Skru gjerne temperaturen opp gradvis i løpet av ovnstørkeperioden.
  • Pakk råvarene i henhold til oppskriftene du skal lage på tur. Ulike tørkevarer kan godt pakkes sammen, men kjøtt bør som oftest pakkes separat.

Forslag til bruk av tørkede råvarer:

  • Lag grøtbase av havregryn, salt, kardemomme og melkepulver. Kok opp med vann og tørket frukt eller bær for en smakfull frokost.
  • Tørket frukt er kjempegod snacks.
    Krydre gjerne frukt før tørking: Epleskiver med kanel smaker for eksempel nydelig.
    Kjøttet kan krydres godt før steking og tørking, og spises tørt som snacks - som amerikansk "beef jerky".
  • Tørkede bær kan bakes inn i brøddeig eller pannekakerøre, og gir en ekstra piff til lunsjen.
  • Når alt er ferdig kuttet opp, kan ikke middagen lages enklere: Kok tørkede råvarer i vann eller buljong i ca 20 minutter, og legg til ris, nudler, pasta, couscous e.l. til slutt.
  • Tørket sopp kan males opp i kvern eller processor, og brukes som krydder.
  • Bruk tørket frukt, bær og krydder, og bland din egen te.

Informasjonen er hentet fra Opplysningskontoret for frukt og grønt, www.matmerk.no og egen erfaring.
Bildene er fra pixabay.com (ingen krediteringsplikt).


Man skaper ofte litt søppel når man går på tur - spesielt om man skal spise mat underveis.
Så hva gjør man med søpla?

Foto: Johnny Vaet Nordskog / Norsk Friluftsliv

God turkultur innebærer at man ikke skal legge igjen "bevis" på at man har vært i naturen, slik at neste person som går samme sted får oppleve omgivelsene som urørt. Derfor må man alltid rydde etter seg, og ta med all søpla til man kommer til en søppelkasse. Dette kan være en utfordring, spesielt på lengre turer.
Her er noen tips som kan gjøre det lettere:

Tre hovedtips:

  • Papp, papir og bomull kan brennes opp om du skal tenne bål.
    Hvis ikke må man ta det med til en søppelkasse.
  • Plast, glass og aluminium skal alltid tas med til en søppelkasse, helst til resirkulering.
  • Matavfall som ikke brytes raskt ned bør tas med til søppelkassen,
    som for eksempel appelsinskall og kyllingbein.
    Raskt nedbrytbar mat kan brennes på bål eller til nøds graves ned om man er på lengre tur,
    som for eksempel potetskrell og kakaosnerk.

(Se skjema for nedbrytningstid for ulike materialer lenger ned på siden.)

Ting du kan sjekke FØR turen:

  • Kjøp matvarer som skaper minst mulig avfall.
  • Vurder emballasjen på matvarene, og velg den som tar minst plass eller er lettest å bli kvitt etter at den er tom. Velg for eksempel pappkartong heller enn hermetikkboks.
  • Noen matvarer kan overføres til plastposer med lynlås (ziplock) eller bokser med lokk, så du bare tar med det du trenger. Bokser med lokk kan vaskes og brukes om igjen.

Ting du kan gjøre UNDERVEIS på turen:

  • Ha med en tom pose som du kan fylle med søppel underveis. Fest den gjerne utenpå sekken, så den er lett tilgjengelig.
  • Ikke lag mer mat enn du kan spise helt opp.
  • Vis hensyn når du lager mat som skal varmes:
    Vær forsiktig med bruk av kokeapparater og griller, slik at du ikke lager brennmerker i naturen.
    Bruk helst faste bålplasser når du skal tenne bål.
  • Invester i et tursett med bestikk, kopp og tallerken som du kan bruke om og om igjen, heller enn å kjøpe engangsprodukter.
  • Sjekk rasteplassen en ekstra gang før du forlater den, så du ikke glemmer igjen noe.
  • Og plukk søppel etter andre også, når de ikke tar ansvar for å rydde opp etter seg selv.

Ting du kan gjøre ETTER turen:

  • Sorter og resirkuler mest mulig av søppelet du har med deg hjem.
    Tenk deg om: Kunne noe av søppelet vært unngått, og er det noe du bør gjøre annerledes på neste tur?

Nedbrytningstider for ulike materialer

Listen er basert på informasjon fra National Oceanic and Atmospheric Administration (NOOA).

Å unngå forsøpling i naturen er også en plikt som står i loven. Vi har tidligere skrevet om allemannsretten og sporløs ferdsel her ➡

Foto: Synne / Norsk Friluftsliv

Forresten kan du også plukke søppel for din egen helses skyld!

Plogging er en ny internasjonal helsetrend, satt sammen av "jogging" og "plukking" av søppel. Denne aktiviteten senker terskelen for å trene ute, samtidig som det gjør miljøet litt bedre. Bruk nærmiljøet eller sett kursen ut i villere natur. Du kan jogge (eller gå eller løpe) helt i ditt eget tempo, og stoppe så ofte du finner søppel. Kanskje har du en venn eller familie som har lyst til å være med?

Vil du gjøre en innsats både for helsa og miljøet behøver du altså et par joggesko og en søppelpose - så er det bare å ture av gårde og raske med deg alt søppelet du finner underveis.

"Jeg fant, jeg fant!"
- Askeladden

Ull er gull for store og små!

Riktig tøy

Hva er egentlig "riktig tøy", "varmt tøy" eller "gode klær" om vinteren?
Svaret gjelder både voksne og barn!

Flere språk: Lenger ned på siden finner du link til informasjon om klær på flere språk.

Å leke i trærne er gøy - spesielt når man holder varmen!

Ull er alltid bra!

Ullsokker, ullstillongs, ulltrøye, ullvotter, ullskjerf og ulllue: Klærne som er nærmest huden bør være laget av ull, og dekke hele kroppen fra topp til tå.
Ulltøy varmer godt og transporterer fuktighet bort fra kroppen. Dermed holder du deg varm og tørr inn mot huden selv om du svetter litt eller blir våt. Når det er kaldt, bruker man flere lag med klær utenpå hverandre. Flere lag ulltøy er mye varmere enn for eksempel flere lag bomullstøy.

I tillegg til lagene med ull, bør man bruke vanntette tursko, og ha på bukse og jakke som tåler regn og vind.

Bonustips: Ren ull er også litt selvrensende, så man trenger ikke vaske ulltøyet like ofte. Heng det heller til lufting etter bruk. (Ull skal ellers vaskes forsiktig, ofte på 30*C med eget vaskemiddel som bevarer kvaliteten.)

Flere språk

Familiehuset i bydel Gamle Oslo har oversatt gode råd om hvordan man kan kle barn riktig i kulden på mange ulike språk. Rådene gjelder selvfølgelig også for voksne som vil holde seg gode og varme.
Tema Morsmål har oversatt plakatene til blant annet islandsk og urdu, med tillatelse fra Familiehuset.
Du finner alle plakatene her >>

Plakat på vietnamesisk

Bål

Det finnes ulike måter å lage bål på. Her finner du informasjon om de ulike typene og reglene.

Generelt om bål:

I Norge har vi noe som heter allemannsretten. Det er den retten alle og enhver har til å være i naturen. Den gir oss lov til å bruke naturen, oppholde oss der og høste fra den, og blant annet tenne bål og lage mat. Det er imidlertid bålforbud i Norge mellom 15. april og 15. september. Det betyr at det IKKE er tillat å gjør opp i ild  i eller i nærheten av skog og annen utmark i denne perioden. Det er likevel tillatt å gjøre opp ild der det åpenbart ikke kan medføre brann, som etter mye nedbør, og på snø. Man kan også grille på stranden, i god avstand fra skog og vegetasjon.  Mange steder er det også tilrettelagte grill- og bålplasser som er godkjent til bruk hele året, selv under bålforbudet

Uansett er det alltid viktig å ta sine forholdsregler når man tenner bål.

  1. Ha alltid vann tilgjengelig når dere gjør opp bål. Når dere slukker ild så hell vannet på "roten" av flammen.
  2. Legg alltid bålet på et underlag av stein. Ikke legg bålet på bart fjell. Dette kan sprekke og gi varige sår i naturen.
  3. Hvis bålet skulle spre seg i lyngen eller gresset kan dere trampe på det.
  4. Når dere skal lage mat på bål kan det være lurt å ha en liten aktivitet etter at bålet er tent opp slik at det får tid til å bli glør innen dere begynner å lage mat på det.

Forskjellige båltyper:

 

Pyramidebål

er båltypen man gjerne lærer først å bygge. Det har form som en pyramide, derav navnet. Mange av de andre båltypene har pyramidebålet som basis. Start med å bygge bålet innenfra, med en liten, luftig haug med lettantennelig materiale, som never, tørr mose, trefliser, barkebiter og eventuelt avispapir. Bygg videre i pyramideform, først med mindre pinner, så litt større pinner og til slutt vedkubber når bålet har tatt skikkelig fyr.

 

Lag en luftig haug av never og flis

Bygg en pyramide over med små pinner

Fyll på med litt større pinner

Tenn på

Når bålet har tatt fyr, legg på større vedkubber

 

Pagodebål

er et fint bål til turbruk. Start med å legge to store vedkubber parallelt med noe avstand mellom. Legg så to nye på tvers. Bygg et lite pyramidebål i midten, og fortsett med å legge to og to kubber hver sin vei oppover i et par lag. Pagodebålet brenner raskt og kraftig og gir god varme, og egner seg derfor godt til matlaging – enten rett i glørne, eller man kan sette en stor trefoting over og henge en gryte i den.

Jegerbål

er et bra bål til matlaging. Finn tre like store, stabile steiner eller solide kubber. Sett dem i en trekantformasjon, slik at det går an å sette en gryte oppå dem. Bruker du kubber, skal de stå på høykant.Tenn et lite pyramidebål i midten. Legg flere pinner imellom steinene eller kubbene etter hvert som det tar fyr.

 

Stjernebål

blir et lite matlagingsbål som kan brukes der du ikke har steiner eller trefoting tilgjengelig. Legg 5-6 vedkubber i stjerneformasjon og tenn et lite bål i midten. Når bålet har tatt skikkelig fyr, kan du sette en kjele på midten. Etter hvert som kubbene brenner opp, dytter du dem innover mot midten.

Nying

er et tradisjonsrikt turbål som brukes når man vil ha et bål som kan brenne hele natten. Du trenger tre store stokker, gjerne gran eller furu. Legg to av dem parallelt på bakken med litt avstand. I mellomrommet lager du et lite bål av lettantennelig materiale. Deretter legger du to mindre greiner på tvers over de to stokkene, litt ute på siden, og en ny stokk oppå der igjen parallelt med de to første. Pass på at den ligger stabilt. Det er en god ide å bruke øksa og hugge litt på sidene av de store stokkene, slik at de tar lettere fyr.

Vinterbålet

passer godt om vinteren fordi det brenner sakte og lenge. Begynn med å hardtrampe snøen eller grave den bort. Legg så lag på lag med vedkubber oppover, og et lite pyramidebål eller pagodebål på toppen. Tenn bålet på toppen. Det nederste laget med ved kan gjerne være fuktig, slik at bålet ikke brenner seg så lett nedover i snøen.

"Nyhet"

Det «nye» nå er at bål brenner fra toppen og ned. Det er derfor uansett alltid lurt og legge skikkelig ved i bunnen, deretter opptenningsved osv omvendt av det vi alltid har lært. Så kan vi evnt lage et vanlig bål oppå dette igjen.

Prøv – det funker utrolig bra!

 

Det er alltid hyggelig å bruke bålet til noe så da må dere ha med mat til det.

 

Båltypene er hentet fra KFUK-KFUM Speiderne sin aktivitetsbank


Mat på tur - tips og triks

Har du lyst til å begynne å lage mat ute, men vet ikke helt hva du trenger? Ragnhild Moen Holø fra bloggen Utpaaturmedprimus har laget en god oversikt over hva du trenger av kokeutstyr, tallerkener, bestikk og mye mer.

IMG_0032
Kokkelering i nydelige omgivelser ved Henningsvær i Lofoten. Den såkalte «klypa» (til venstre) anbefales imidlertid ikke – den har en tendens til å forsvinne! Velg heller panner og kjeler med påmontert håndtak.

Hva slags tur skal du på?

Ulike typer turer krever ulikt utstyr, så finn ut hva slags turperson du er, eller hva som passer akkurat den turen du skal ut på.

Kanskje er du en «lettvekter», altså at du skal gå langt og dermed trenger lett utstyr. Eventuelt er du en  «basecamper», en som setter opp teltet rett ved bilen og i stedet går dagsturer ut fra der. Da kan du gjerne satse på tyngre utstyr som er mer brukervennlig.

Kanskje er du en mellomting og for eksempel skal gå en tur til elva eller skogen sammen med ungene?

Eller en bilturist som ikke vil ha bensinstasjonsmat – men vil lage egen mat på fine steder langs veien?

Jeg skriver litt om hva som passer ulike behov – finn det som passer for deg!

Å gjøre «hjemmeleksen» før man drar ut på tur kan gjøre livet MYE enkelere for deg når du skal lage turmat.

Kjeler, panner, bestikk osv

1.Kjeler, panner, stekespader

Sportsbutikkene har stort utvalg av kjeler og panner tilpassa tur. Kokeutstyret finnes i mange forskjellige utgaver, jeg liker best de typene som har påmontert håndtak.

Grunnen er at den såkalte «klypa» man bruker til å holde kjeler med har en egen evne til å forsvinne :-/

IMG_0041
Eksempel på panne med fastmontert håndtak. En god termokopp er viktig, og en spork (en blanding av gaffel/skje/kniv) er alltid hendig! For eksempel hvis du er aleine på tur og spiser rett fra panna!

Heldigvis har produsentene skjønt dette, og flere har de siste årene kommet med kjeler med fastmonterte håndtak som ikke blir varme.

De fleste tur-kjeler har teflonbelagt innside. Dette fungerer bra så lenge du er snill med utstyret ditt og ikke bruker redskap av stål til å røre med.

Jeg liker best redskaper av tre. De tåler varme bedre enn plastikk, og er også mer hygienisk. Slike treredskaper finnes i alt fra luksusutgaver eller superrimelige greier på Ikea.

Det er viktig å vaske kjelene og stekeredskaper NØYE etter bruk, slik at du får bort fastbrente matrester.

Hvis du skal på dagstur kan du vaske hjemme, er du på flere-dagers tur må du ha med vaskemiddel (feks på en liten, tett boks) og oppvaskbørste (brekk av skaftet dersom du er opptatt av vekt og plass ;-)).

Varm opp vann for de skikkelig møkkete greiene, ellers er det ganske koselig å vaske opp i nærmeste bekk eller elv! ?

2. Tallerkener, kniver, kopper og bestikk

Her er det et VELL av utvalg i butikkene. Jeg har både brukt sammenleggbare sett, med to tallerkner, bestikk, kopp osv, men er vel så glad i å kjøpe ting hver for seg. Grunnen er at tallerkenene blir større, bestikket mer solid, osv.

Sjekk ut hva som finnes på nett og på butikken. Jeg har også funnet geniale tallerkner av hardplast på butikker som Søstrene Grenes og Ikea. Veier litt mer, men skal du på basecamp-tur har det ingenting å si ?

IKKE velg papp-tallerkner og engangsbestikk. De er vanskelige å håndtere, maten sklir av, og du produserer mer søppel.

IMG_0042.jpg
Eksempel på tur-tallerken og skje i plastikk. Velg solide greier som ikke brekker, og tallerken med litt kant på. Du sitter sjelden og spiser ved et bord når du er på tur, så sjansen for å søle er absolutt til stede!

Av bestikk er stål best, rett og slett fordi det er mest solid. Men plastikk er helt ok, og ha gjerne en såkalt spork på lur. Veier nada og du får alltids bruk for den! ?

Av kopper liker jeg å ha med en termokopp som holder på varmen. Da kan man fylle varm kaffe på og nyte hele kaffen uten at den blir lunken på slutten. Det finnes mange typer, både med trykk-knapp og skrulokk.

En god turkniv er viktig. Jeg bruker en leatherman-type, som i tillegg til kniven har mange andre funksjoner. Fungerer ypperlig, skarp er den også!

Ellers er den gode, gamle speiderkniven fin. Den har i tillegg sperre ved bladet slik at det er trygt dersom små barnehender skal prøve seg på å skjære gulrot eller brød.

 

Du finner flere tips, triks og ikke minst, matoppskrifter på: https://utepaaturmedprimus.com/


Grill- og bålvettreglene

Dette er grill- og bålvettreglene
Fredag 15. september ble det generelle bålforbudet opphevd, men det er likevel viktig å bruke hodet når vi skal gjøre opp ild i skog og mark.

Å samles rundt et bål er noe av det hyggeligste man man gjøre nå som høsten er her, men bålkos og grilling i naturen kan dessverre medføre skade på flora og fauna, dersom det ikke gjøres på riktig måte.

Derfor har Hold Norge Rent og Norsk Friluftsliv utarbeidet grill- og bålvettregler, som vi håper kan være til nytte og inspirasjon.

Dette er grill- og bålvettreglene:
  1. Unngå bruk av engangsgrill

Engangsgriller er et stort forsøplingsproblem og kan også gjøre skade på svaberg, gress og annen vegetasjon. Kjøp heller en bærbar flerbruksgrill og sett den på et trygt underlag som for eksempel sand. Du kan også oppsøke godkjente grill- eller bålplasser. Mange kommuner har satt opp offentlige griller som alle kan benytte seg av.

  1. Unngå bruk av engangsprodukter

Ta med tallerkener, bestikk, kopper m.m. hjemmefra i stedet for å kjøpe engangsprodukter. Forsøk også å begrense bruken av tennvæske og opptenningsbriketter.

  1. Respekter forbudet mot åpen ild i skog og mark

Fra 15. april til 15. september er det generelt forbud mot åpen ild i skog og utmark med unntak av godkjente bålplass. Det er likevel tillatt å gjøre opp ild der det åpenbart ikke kan medføre brann.

  1. Unngå å gjøre skade på friske trær

Hvis du skal grille på bål, kan du bruke tørre kvister du finner i skogen, men unngå å gjøre skade på friske trær. Husk også at verneområder og nasjonalparker har egne bestemmelser knyttet til sanking av ved, bruk av etablerte bålplasser, forbud mot åpen ild m.m.

  1. La grillen bli helt avkjølt etter bruk

Vær helt sikker på at grillen er kald før den pakkes ned. Ha med en stor flaske vann til slukking av grillen. Engangsgriller må være helt kalde før de kastes i en avfallsdunk eller tas med hjem.

  1. Ta med alt avfall hjem

Ta alltid med alt avfall og alle matrester hjem. Dette kan skade både dyr og miljø – og forsøpling er lite hyggelig for de som kommer etter. Plukk gjerne også opp annet avfall som er kommet på avveie. Bruk Hold Norge Rents sporløspose eller ta med noe annet å ha avfallet i.

VIKTIG Å RYDDE: Rester etter grilling og kos ved bålet en av kildene til forsøpling. Foto: Joe Urrutia

– Nyt høsten

– Vi oppfordrer alle til å komme seg ut og nyte høsten, men ønsker samtidig å minne om regelen om sporløs ferdsel, som handler om å ta vare på naturen. Grill- og bålvettreglene er enkle råd til hvordan vi kan forebygge skader på mennesker, dyrelivet og miljøet når vi skal gjøre opp ild ute, sier fagsjef samfunnskontakt i Norsk Friluftsliv, Siri Meland.

Hold Norge Rent kan bekrefte at mye av avfallet som er på avveie i Norge, er vårt eget forbruksavfall. Dessverre er rester etter grilling og kos ved bålet en av kildene til forsøpling.

– Vi håper våre grill- og bålvettregler vil inspirere til forsvarlig og miljøvennlig grilling og bålbrenning, sier daglig leder for Hold Norge Rent, Lise Gulbransen.

Les mer: – Hva er sporløs ferdsel?


Hva er sporløs ferdsel?

Allemannsretten gir oss rett til mye, men den innebærer også noen plikter. En av pliktene er at vi tar godt vare på naturen, og ikke lar det ligge igjen spor etter oss.

Denne plikten kaller vi sporløs ferdsel. Og er kanskje spesiell viktig å tenke på når vi tenner bål og lager mat på tur.

Det å ferdes sporløst handler om å ikke etterlate seg mer enn sitt eget fotavtrykk når man ferdes i naturen. For at de som lever etter oss skal få nyte urørt natur på samme måte som oss, har vi et felles ansvar for å ta vare på den.

Slik ferdes du sporløst:

  • Unngå å tråkke nye stier der det allerede eksisterer en sti.
  • Skal du tenne bål, bruk en bålplass som allerede eksisterer.
  • Gjør det til en regel at du alltid tar med deg hjem igjen alt det du har hatt med deg ut på tur. Naturen bruker to år på å bryte ned appelsinskall, mens plast kan ta opp til 500 år å bryte ned. Derfor gjør du naturen en stor tjeneste om du også plukker med deg søppel du kommer over når du er ute på tur.
  • Har du bygget opp noe mens du var ute, ta det ned igjen før du forlater stedet.
  • Vis hensyn til dyre- og fugleliv når du oppholder deg i naturen. La ville dyr være i fred, og husk at søppel du legger igjen kan være skadelig for dem.

– Lån, spleis eller kjøp brukt

Forfatteren av "Turboka", Anders Baumberger
Forfatteren av "Turboka", Anders Baumberger

Anders Baumberger, forfatter av «Turboka», har flere gode tips om hvordan man kan unngå å etterlate seg spor i naturen.

– Du kan for eksempel heller bruke etablerte bålplasser enn å lage nye. Du kan tenne på dopapiret du har brukt, og du kan ta med deg søppel du finner langs stien. Alle kan miste søppel eller glemme igjen noe på en leirplass, ved å erkjenne dette og ta med noe søppel man finner langs stien hjelper vi hverandre, sier forfatteren.

Baumberger mener at sporløs ferdsel også omhandler mer enn akkurat våre opphold i naturen. Det å kjøpe turutstyr i god kvalitet framfor å kjøpe nye, billige ting, er et annet tips fra

forfatteren. Det lønner seg i lengden, både for miljøet, for lommeboka og for turopplevelsene.

– Lån, lei, spleis eller kjøp brukt. Bruktmarkedet et bra sted å kikke før man investerer i nytt. Ellers kommer man langt med det man har liggende, og alle trenger ikke eie alt! Ved å benytte for eksempel DNT-hytter, kystledhytter, kanoutleie eller tiltak som Minebåter, har man alle valgmuligheter uten masse kostnader og vedlikehold, sier Baumberger.

Sist men ikke minst oppfordrer forfatter Anders Baumberger til gi tid framfor ting i gave. Dette er en enkel måte å tenke sporløst på, som i tillegg gir en masse glede!

- Gi for eksempel et medlemsskap i DNT, en dag ute med piknikkurv eller en tur i det blå. Ting fyller allerede overfylte skap. Tid sammen fyller hjertet, sier forfatteren.

Så med andre ord, nok en god grunn til å: Gå på tur, nyt mat fra ulike kulturer – og vær sammen om nye turopplevelser. Oppskriftene finner du her

Foto: Norsk Friluftsliv/Synne Kvam

Dette sier Friluftsloven om sporløs ferdsel:

«Enhver som ferdes eller oppholder seg på annen manns grunn eller på sjøen utenfor, skal opptre hensynsfullt og varsomt for ikke å volde skade eller ulempe for eier, bruker eller andre, eller påføre miljøet skade. Han plikter å se etter at han ikke etterlater seg stedet i en tilstand som kan virke skjemmende eller føre til skade eller ulempe for noen. Grunnens eier eller bruker har rett til å vise bort folk som opptrer hensynsløst eller ved utilbørlig atferd utsetter eiendommen eller berettigete interesser for skade eller ulempe.»


Sjusteinsovn

Dersom du vil bake brød, pizza eller andre matretter på tur kan man lage sjusteinsovn. Det tar litt tid å både bygge og bake i ovnen så det kan være greit å gjøre når man er på overnattingstur, eller i alle fall litt lengre turer.

Ovnen kan i prinsippet bygges av sju steiner, derav navnet.

Framgangsmåte:

  1. Bygg en ovn med bunn, vegger og tak av steinheller, og en flat stein i midten til stekehelle.
  2. Pakk til med torv rundt, slik at steinene holder seg på plass.
  3. Fyr opp bål både i øvre og nedre del av ovnen, og fyr godt og lenge.
  4. Rak så ut bålet fra toppen, putt brød eller annet i ovnen, og sett en steinhelle foran åpningen.
  5. La brødet steke.
  6. I den nederste delen kan det fortsatt være glør, så holder ovnen seg varm lenge.
  7. Ikke lag brødet for høyt, da kan det ta for lang tid å få det gjennomstekt.

Det kan være lurt å legge brøddeigen i en gryte el.l og sette den på tynne vedskier inne i ovnen. Brødet kan ellers lett bli veldig stekt under.

Hvis dere vil lage pizza klemmer dere ut deigen på et smurt grytelokk før dere legger på ingrediensen og sette alt på tynne vedskier inn i ovnen.

Utstyr

  • Det dere velger å steke - kan være omtrent hva som helst.
  • Gryte eller lokk til å steke det i/på.
  • Fyrstikker.
  • Noe å fyre opp med om du føler dere trenger det. (Tennpatroner/aviser/lysestumper.)

 

Framgangsmåte og illustrasjon er hentet fra KFUK-KFUM Speiderne sin aktivitetsbank

Foto er fra 4H sin Matskole i Hordaland, her ser man eksempel med pizza.


Kokegrop

Tilberedning av mat i kokegrop er en eldgammel kokemetode. De eldste kokegropfunnene i Norge er fra steinalderen, de yngste fra vikingtiden. Denne formen for tilberedning av mat har også stor global utbredelse, fra Sør-Amerika kjennes for eksempel lange smale kokegroper for tilberedning av slangekjøtt.

Å lage kokegrop er kanskje ikke noe man gjør ofte, men det kan være en morsom aktivitet når man skal lage mat til flere, da kokegrop passer til å steke store kjøttstykker. Husk å få tillatelse fra grunneier før dere setter i gang, og følg bålreglene.

Slik gjør du:

  • Grav en grop. Legg gjerne et lag med sand i bunnen.
  • Tenn bål i gropa og fyr godt.
  • Når bålet brenner godt, legges mange runde steiner i gropa. Steinene må ligge til oppvarming i minst en time.

Det går med mye ved!

  • Løft steinene ut av gropa – bruk greip eller ildfaste hansker, for steinene blir enormt varme! Børst ut asken.
    Kjøttet som skal steikes, må pakkes inn i minst fire lag med sterk grillfolie.
  • Legg kjøttet i gropa, dekk dem med steinene, og til slutt med torva som dere gravde ut av hullet i starten.
    Steik kjøttet en stund. Lammelår trenger for eksempel omtrent en time.

Slokk gropa grundig etter bruk.

Utstyr

  • Spade
  • Kjøtt
  • Kraftig aluminiumsfolie
  • Ildfaste hansker
  • Fyrstikker
  • Alt du trenger for å fyre et godt bål
  • Sand
  • Steiner

 

Fremgangsmåten og illustrasjon er hentet fra KFUK-KFUM Speiderne sin aktivitetsbank

Foto, og noe tekst, er lånt fra Bergkunstmuseet