Linser med chorizo

Lentejas: Spanske linser med chorizo

En kraftig linsegryte er skikkelig husmannskost og hverdagsmat i Spania, med paprikapølsen chorizo og med en hel mengde deilige grønnsaker og krydder. Spanske linser er en ekstra velsmakende energikilde, også for den som er på tur.

Utstyr

  • Grill, eller det du trenger for å lage et bål
  • Grillrist med plass til gryte og panne
  • 1 stor gryte med lokk
  • 1 panne
  • 1-2 fjøler
  • 1-2 kniver
  • 1 potetskreller
  • 1-2 sleiver
  • EVT. boksåpner
  • EVT. vinåpner
  • Dype tallerkener og spiseskjeer

Ingredienser

  • 250-300 g bacon(terninger)
  • 5-600 g chorizo
  • 3-4 løk
  • 1 hel hvitløk
  • 500-750 g gulrøtter
  • 2 paprika (helst 1 grønn)
  • 2-3 tomater
  • 7-800 g poteter
  • 800 g hermetiske linser (avsilt vekt)
  • 100 ml olivenolje
  • 100 ml kraftig rødvin (gjerne Rioja)
  • 500 ml vann
  • 1 grønnsaksbuljongterning
  • 1 ts (grovmalt) pepper
  • 1 toppet ss vanlig paprikapulver
  • 1-2 ts chiliflak
  • 2-3 laurbærblad
  • 2 ts tørket timian
  • 2 ss spisskummen
  • Salt og pepper
  • 1-3 ts rødvinseddik (smak til)
  • EVT. 1-2 ts sennep
  • Bladpersille (finhakket)
  • EVT. noen kvaster timian

Fremgangsmåte
Grovt sett er det vi skal gjøre å steke de fleste grønnsakene og kjøttet i en panne (slik at de får stekesmak) før de røres sammen i gryten. Du kan forenkle dette ved å hoppe over stekepannen og ha alt rett i gryten. Du kan også forenkle jobben ute i felt ved å kutte grønnsaker og kjøtt hjemme, før du går. Det er det som tar mest tid.

Begynn med å rense og kutte alle grønnsakene ganske grovt (løk, gulrøtter, poteter, hvitløk). Baconet hakkes i mindre terninger og chorizopølsen i grove biter. Forbered ildstedet og varm både pannen og gryten med noe olivenolje. I gryta stekes bacon med (grov) pepper. Samtidig stekes løken i pannen. Når baconet er ferdig, prøv å holde kun moderat varme i gryten. Den brunede løken og rå hvitløk has i bacongryta. Stek så opp de neste ingrediensene i pannen, én etter én: Gulrøtter, paprika og chorizo, og bruk opp oljen etter hvert. Ingen av disse trenger å stekes lenge, de skal bare brunes lett, før de røres inn i gryten.

Knus så buljongterningen inn i gryten, og rør inn paprikapulver, chiliflak, laurbærblad og tørket timian. Spe straks på med rødvinen og kort tid etter tomatene. Fres litt, hell i vann og sett på lokk. Kok opp og rør etter hvert inn potetbitene. La småkoke under lokk i 15 minutter. Rør så inn linsene (hell av det meste av laken) og spisskummen, og la småkoke i 15 minutter til. Til sist smaker vi til med salt, pepper og eventuelt eddik og sennep.

Da er linsene serveringsklare! Et par timiankvaster eller hakket persille gjør seg godt som velsmakende pynt.

Bakgrunn
Linser er skikkelig hverdagsmat i det meste av Spania - både supper og gryter. De påtreffes sjeldent på restaurant, men om så oftere i private hjem, i alt fra studenthybler til eneboliger. Dette er nemlig skikkelig husmannskost.

Det finnes ingen fastspikket oppskrift på spanske linsegryter. De kan ofte være litt "pytt i panne", altså en blanding av de grønnsakene man har liggende akkurat der og da, pluss ting en spanjol alltid har i matskapet, som paprikapulver, spisskummen og timian. Linsene kan være vegetariske, men det er heller sjeldent. Det er gjerne chorizopølsene som havner oppi linsegryten og gir en perfekt miks. Og, som ellers i Europa også, gjerne en større eller mindre baconbit.

Denne oppskriften er fra sørspanske Andalucía, noe vi merker ved at den føles mer arabisk- enn franskinspirert. Spisskummen er en viktig smak her, og paprika i alle former. Og denne oppskriften har gjort suksess ved mange anledninger, særlig når man har en sulten forsamling med god appetitt.

Derfor er denne sørspanske linsegryten også perfekt som turmat: Velsmakende og mettende! Den er beregnet for 6-8 personer, og disse personene holder vi enkelt i sving når vi skal fordele arbeidsoppgaver som sanking av ved, kutting av grønnsaker, matlaging og forberedelser av rasteplassen. Det hele er litt arbeidsintensivt i begynnelsen, som det jo oftest er med god mat, men så er belønningen om så større når maten kommer på "bordet".

Tekst og foto: Rainer Chr Hennig og Pablo Gracia, Verdensmat.no


Lengua de vaca "á feira": Piggsopp på nordspansk vis

 

Stor, blek piggsopp er en av de første sopptypene vi lærer å plukke. Men også en av dem det knapt finnes spennende oppskrifter til utover "som del av blandet skogsopp". Annerledes i Spania: Her selges piggsoppen til og med på markedene, og det finnes en god del oppskrifter til kun piggsopp.

La oss være ærlige: De fleste plukker piggsoppen som et biprodukt, typisk nok for å spe på en ufullendt kurv med kantareller eller annen smakssterk sopp. Og så blandes den inn som soppfyllmasse i middagsretten. Piggsoppen har en god lukt, et tiltalende hvitt og fast kjøtt. Men under varmebehandlingen blir smaken svært så nøytral og mild.

I Spania anses piggsoppen ikke kun som fyllmasse. Soppen går der under det betegnende navnet lengua de vaca ("kutunge"), og det finnes flere gode oppskrifter til den. Blant dem er bønnesuppe og kikertsuppe med piggsopp. Men også her drukner denne soppen til dels i de andre ingrediensene.

Kokt piggsopp tilberedt "á feira" er derimot en hyllest til denne milde soppens egenskaper. Oppskriften har sitt utspring i det galisiske konseptet pulpo a la gallega, eller pulpo à feira, som det heter i Galicia, helt nordvest i Spania. Og dette er egentlig en blekksprutoppskrift! Også åttearmet blekksprut er nemlig smaksmild når den er kokt, og ikke så ulik i konsistens.

Retten lengua de vaca "á feira" er nok en forholdsvis ny idé, men den synes å bre om seg i Spania. Ikke bare med piggsopp, for øvrig. Jeg har også sett shiitake "à feira". Også østerssopp "à feira" er mulig.

Piggsopp på galisisk vis passer også svært godt som turmat, selv om du har en 20 minutters koketid på poteter og sopp (som kan kokes i samme gryte). Nå er det alltid en risikosport å gå ut fra at man finner stor blek piggsopp, men de resterende ingrediensene veier ikke all verden (2 store poteter pluss litt krydder og olje), så risikoen er ikke all verden. Men ikke sats på denne piggsoppretten som en garantert middag! Se heller på den som en bonusrett, eller en mulig forrett.

Tips: Til denne piggsoppretten lønner det seg kun å bruke større eksemplarer av blek piggsopp. Den lille, rødgule piggsoppen har lite for seg her, da vi trenger litt store og tjukke biter for å lage et delikat måltid. Og siden stor piggsopp kan være markspist, pass på å plukke mer enn du tror du trenger (eller kontroller soppens kvalitet mens du plukker).

Pass på å bruke en ekstra god og smaksrik olivenolje! Dette er en kjernesmak i denne ellers milde retten, så det må være en olje som du liker smaken av.

De fleste oppskrifter vil insistere på grovt salt og at paprikapulveret skal være røkt, altså pimentón de La Vera. Jeg synes særlig det grove saltet kun blir i veien for en god smaksopplevelse. Røkt paprika, derimot, gir en veldig god spiss på denne soppretten. Med dette er noe du må prøve deg frem med.

NB! Aldri spis sopp du er usikker på. Norges sopp- og nyttevekstforbund tilbyr soppkontroller rundt omkring i hele landet, finn en nær deg og få soppen sjekket om du er usikker: http://www.soppognyttevekster.no/soppkontroll/. Nå er det også mulig å laste ned en applikasjon til mobilen som gjør mulighetene for å sjekke soppen enda bedre, du finner den for både android og iphone.

Oppskrift

Ingredienser

250-300 g renset piggsopp (helst større og mer enn dem på bildene)
2 ekstra store fastkokende poteter
¾ ts (grovt) salt
2-4 ss extra virgen olivenolje
Litt paprikapulver (gjerne røkt paprika)

Utstyr
Det du trenger til å lage et bål ELLER primus
1 soppkurv eller pose
1 pensel til å rense sopp
1 gryte med lokk
1 fjøl
1 kniv
1 gaffel
Tallerkener
Kjøkkenpapir

Fremgangsmåte


Skrubb potetene ekstra godt, slik at de ikke skitner til soppen som de skal koke sammen med. Rens piggsoppen. Separer hatt fra stilk og kast markspiste deler. Skrap også helst bort piggene, da soppen ellers raskt kan få en "vasstrukken smak".

Sett gryten med usaltet vann på varmen og kok opp poteter. Ha i soppen når potetene har kokt et par minutter. La småkoke under lokk i om lag 20 minutter. Soppen tar om lag like lang tid som potetene. Stikk en gaffel gjennom stilkene for å kjenne om den er ferdig.


De ferdigkokte potetene skylles raskt med kaldt vann for å bli mer håndterlige. Skrell dem så, og skjær dem i pene skiver på ikke mer enn ½ cm tykkelse. Potetskivene legges pent utover tallerkenen, side ved side. Strø over litt salt.

La soppen bli liggende i det varme vannet imens, så den holder varmen (retten blir bedre jo bedre du klarer å holde på varmen). Når potetene er klare, pass på å tørke den ferdigkokte soppen best mulig (bruk kjøkkenpapir).


Også soppen kuttes i skiver eller brukes i hele stykker. Legg disse stykkene/skivene pent over potetskivene. Strø igjen over litt salt, og dryss deretter over litt paprikapulver. Til slutt heller vi over en sjenerøs skvett extra virgen olivenolje.


Server soppen straks, mens den er varm eller lunken. Ved siden av er det godt med rødvin, samt grillet kjøtt eller fisk.

Tekst og foto: Rainer Chr Hennig og Pablo Gracia, Verdensmat.no


Bacalao con pisto: Fersk, sørspansk torsk under midnattsola

Har du fått torsk på kroken og vil lage en enkel og deilig spansk bacalaorett i fjæra? Eller har du med den en pose frossentorsk eller klippfisk ut i marka? Bacalao, slik den lages i Murcia i Sør-Spania, er både nydelig og enkel nok til å tilberede i det fri!

Det er jo litt artig at spanjolene og portugiserne har mange flere oppskrifter på norsk torsk enn det vi har her hjemme. De fleste er basert på klippfisk, men bacalao (spansk) og bacalhau (portugisisk) betyr verken mer eller mindre enn "torsk", så mange av rettene åpner for bruk av både fersk og tørket torsk.

I Murcia, helst sørøst i Spania, har de én av disse herlige bacalaorettene, som man også kan bruke fersk torsk til. Bacalao med sausen pisto, nemlig. Og hva kan vel bli bedre enn en helt nytrukket torsk til denne spanske oppskriften? Da blir bacalaoen kanskje til og med mer smakfull enn i opphavslandet Spania!

Det vil si ... du vil se at vi, i god norsk tradisjon, "har jukset litt". Vi har brukt frossen torsk i stedet for nytrukket fjordtorsk. Det er rett og slett i mangel av saltvann i nærområdet... Godt blir det likevel, så dette er også realistisk turmat for oss som ikke bor ved kysten eller tilbringer ferien der. Og for deg som er på lengre tur i fjellet og skal slå leir et par dager: Ta med klippfisk (NB: Den som trenger kortest utvanningstid!), og lag denne bacalaoretten! Klippfisk veier lite og tåler langtransport.

De mest typiske spanske og portugisiske bacalaorettene skal ha tomat og paprika. Bokstomat (som jo kun er laget av tomat) gjør egentlig veldig godt nytten til en tomatbasert saus, og er transportvennlig. Paprikaen er det litt verre med, og den bør være fersk i en god bacalao. Tørket paprika har en helt annen (men like god) smak, som til dels kan brukes som erstatning.

Og så var det sherryskvetten! Den er prikken over i-en i denne oppskriften fra Murcia. Men mange andre bacalaooppskrifter bruker en skvett hvitvin. Og til nettopp denne oppskriften kan du også bruke en (mindre) skvett kraftig, rød eddik (sherryeddik er da best).

I Spania er fersk torsk ikke på noen måte turmat. Det er både på grunn av klimaet og fordi gryteaktige retter i liten grad tilberedes på tur. Utendørs står grillen i fokus, eller paellagassbrenneren. Vi som har både primus og turgryter, derimot, vil finne bacalao con pisto en av de lettere delikatessene å lage på tur. Dersom fiskelykken står oss bi!

Og i det heldige møtet mellom Spania og Norge, er bacalaoen kanskje et av de beste resultatene. En deilig spansk oppskrift med fersk norsk torsk, tilberedt under en deilig norsk sommerhimmel: Et snev av fjord, flamenco og midnattsol, og hva kan vi ønske mer?

Oppskrift

Ingredienser

6-800 g fersk/frossen torskefilet
4+4 ss god olivenolje
1 løk
1 rød paprika
1 grønn paprika
EVT. 50 ml rød sherry ELLER litt hvitvin ELLER litt sherryeddik
400 g/ml hakket bokstomat
1 ss paprikapulver
1 ts salt
Litt chilipulver ELLER pepper

Tilbehør
Lyst brød
EVT. litt fersk bladpersille

Utstyr
Primus ELLER det du trenger for å lage bål
1 fjøl
1 god kniv
1 sleiv
1 spiseskje
1 bred kjele/panne (størst mulig)
Lokk til pannen ELLER aluminiumsfolie

Fremgangsmåte


Sløy torsken og fileter den - eller tin frossentorsken. Hakk løk og paprika i små terninger. Varm en bred panne med 3-5 ss olivenolje og stek grønnsakene på middels varme i 10-15 minutter. Slukk med sherry, hvitvin eller litt eddikvann og bruk væsken til å skrape ren pannebunnen.


Rør inn paprikapulveret og tomatene og stek i rundt 10 minutter til på middels varme (føy til vann ved behov). Smak til pistoen (sausen) med salt.


Legg nå torsken oppå pistoen og strø over litt salt, noen skjeer extra virgen olivenolje og eventuelt litt ekstra paprikapulver. Dekk til med lokk (eller aluminiumsfolie) og la trekke på beskjeden varme i 7-10 minutter, alt etter tykkelsen på filetene. Forbered samtidig brødet. (NB: Bruker du oppbløtt klippfisk, vil den trenge litt lenger koketid).


Når torsken er ferdig, strøs gjerne litt fersk persille (eller strandløk, hvis for hånden) over, og litt mer extra virgen olivenolje. Server varmt, gjerne i pannen. Bruk brødet til å "slikke opp" sausen med.

Tekst og foto: Rainer Chr Hennig og Pablo Gracia, Verdensmat.no


Paella mixta: Spansk fest i parken

Å gå ut i parken, ned til stranda eller til nærmeste skogstjern og fyre opp en diger paella - det fyller en deilig sommerdag med mål, mening, kos og en herlig matopplevelse! Dette er slow food og utendørskos slik man gjør det i Spania.

Spania er jo ikke akkurat landet der folk flest går på tur og forbereder et måltid mat ute i naturen. En enkel grill i hagen, kanskje, og noen grillede sardiner på stranda. Men ikke primus og turutstyr for kokkelering utover partygrilling.

Med ett bemerkelsesverdig unntak: Nemlig paellaen. Paella er definitivt mat som skal tilberedes utendørs (unntatt i turistrestaurantene). I de fleste familier har man paellapanner i stor størrelse, samt gassbrenner for nettopp disse paellapannene. Og selv om gasskomfyrer er vanlige i Spania, lages den skikkelig gode paellaen ikke på kjøkkenet.

Paella på tur er en del styr og omstendeligheter, og det tar et par timer fra begynnelse til slutt. Men akkurat det er meningen! Det skal være et lite prosjekt, og noe flere går sammen om å organisere og tilberede. Samarbeidet og forberedelsene er halve kosen når det gjelder en stor, utendørs paella. Men som prosjekter flest, trenger paellaen definitivt en prosjektleder som holder oversikten!

Mens dagens spanjoler bruker fancy paellagassbrennere, heter det seg fra gammelt av at paellaen skal lages på åpen ild - altså over et bål. Bål er stort sett ulovlig i Spania i dag, mens dette er enklere hos oss. Vi går for en grill eller bålpanne der det er lett å regulere høyden (og dermed varmen).

Og vi går for den mest hverdagslige paellaoppskriften fra Spania, en såkalt paella mixta med både kylling og sjømat. Dette er slik spanjoler flest lager en deilig og mettende paella. Men det er ikke originalpaellaen fra Valencia, paella valenciana, som har både kanin og grønne bønner. I tillegg lages det også en ren sjømatpaella, paella de mariscos.

Utstyr og innkjøp
For å lage paella, er det et par ting du ikke kommer utenom. Det viktigste er en paellapanne. Du får ikke til en paella i en vanlig panne: Den flate, brede paellapannen har en konkret funksjon hva angår jevn fordampning og varme, som er essensielt for å få til risen. Husk også å planlegge varmekilden: Den skal gi sterk og jevn varme i nesten en time. Det er også veldig kjekt med en innretning som muliggjør varmeregulering (for eksempel ved at pannen kan beveges opp og ned).

Så bør du bruke paellaris, som er spesielt butt og tar til seg akkurat passe mengde væske i løpet av beregnet koketid. Du kan imidlertid bruke vanlig grøtris eller italiensk risottoris som en måtelig grei erstatning. Ikke bruk langkornet ris - det kolliderer fullstendig med paellakonseptet.

En paella blir bedre jo mer fersk (dvs. frossen) sjømat du bruker, og jo mer sjømatbasert kraften er. Det beste trikset er å koke kraft på rekeskall og blåskjell, som vi gjør nedenfor. Blekksprut, av type kalmar (kjøp rå, hel og frossen i innvandrerbutikk), er den beste grunnsmaken av sjømat i selve risen. Kongereker og/eller ekte scampis (=sjøkreps) er egentlig kun kronen på verket. Kyllingen er mest med for å mette. Og av krydder trenger du lite, men du må ha noe som gir sterk gulfarge (safran, gul matvarefarge eller et paellakrydder).

Mål og mengder: Paellapannen vi har brukt til oppskriften nedenfor er 40 cm i diameter, og ingrediensene nedenfor er tilpasset den. Ifølge produsentene av slike panner, skulle dette være stor nok til 8 personer. Men det er tull. Den er mer enn stor nok til 4 sultne personer som ikke får servert noe annet, eller 6 personer som ikke er så glupske (eller også får noe annet fra grillen).

Oppskrift

Ingredienser

500 g kyllingfilet
2-3 rå kalmarer
500 g + reker (med skall!)
8-16 rå kongereker
10-15 blåskjell
EVT. 4-6 ekte scampi

7-8 ss olivenolje
2½ ts salt
3 store tomater
1 stor løk
1 stor rød paprika
½ hvitløk
150 g frosne erter ELLER ½ boks erter (dvs. 200 g)

1,5 l vann
1 fiskebuljongterning
0,6 l butt ris

1 ss paprikapulver
1 pris safran ELLER gul matvarefarge
EVT. 1-2 ts paellakrydder (i stedet for paprika og safran)

Utstyr
Det du trenger for et langvarig bål (briketter anbefales)
1 paellapanne med Ø=40 cm
2 gryter (1 med lokk)
1 litermål
2 fjøler
2 kniver
1 stekespade
1 hullsleiv
1 dørslag
4-5 tallerkener, skåler eller tupper
Aluminiumsfolie

Fremgangsmåte


Når vi har installert oss godt, forberedes bål og ingrediensene skal renses og kuttes: Pill rekene og ta vare på skallet. Rens blåskjellene samvittighetsfullt. Kutt kyllingen i mindre biter. Skjær kalmarene i ringer. Skjær løken i skiver. Kutt tomatene i passe små biter. Kutt paprikaen i småbiter. Hakk hvitløken. Tin ertene.

Begynn med "caldoen" (kraften): Sett 1,5 liter vann til koking i gryten. Når det fosskoker, ha i blåskjellene og kok dem i 6-7 minutter under lokk. Fisk dem opp med hullsleiven og legg dem til side. Ha så sloet fra rekene og fiskebuljongterningen i kokevannet og småkok under lokk i 5-10 minutter. Sil gjennom dørslaget og kast rekesloet.


Sett paellapannen på varmen, ha i oljen og salt og påse at pannen er i water. Stek opp kongerekene (og eventuelle scampi) raskt, til de skifter farge. Plukk ut og legg til side. I den samme oljen steker vi nå løk, paprika og hvitløk lett (ikke svi!). Når dette begynner å brunes litt, has også tomatene i pannen. Stek i noen minutter. Deretter røres kyllingbitene og kalmarringene inn. Stek under omrøring i 2-4 minutter eller til de skifter farge.


Reduser varmen og ha i krydder. Hell i risen og rør den godt inn. Rør så inn rekene og ertene og stek dette lett med risen i 1-2 minutter. Hell så i kraften og øk varmen. Rør og fordel risen jevnt utover. Heretter skal risen ikke røres mer! Pass på varmen: Risen skal småkoke, og det jevnt over hele flaten. Ikke dekk til. NB: Pannen må være i water!

Småkok i 16-25 minutter (se rispakken), til risen er bløt, væsken er trukket inn i risen/fordampet, men stopp før riskornene sprekker opp. Hell eventuelt på mer væske dersom det blir tørt før risen er ferdig.


Når paellaen begynner å bli ferdig, legg på kongereker (eventuelle scampi) og blåskjell. Disse skal pynte opp paellaen!

Ta av varmen og la hvile i 5 minutter. Dersom det ikke er svært varmt i luften, lønner det seg å dekke til paellaen med aluminiumsfolie mens den hviler, slik at også kongereker og blåskjell varmes. Strø eventuelt over noe hakket persille rett før servering. Server paellaen i paellapannen!

Tekst og foto: Rainer Chr Hennig og Pablo Gracia, Verdensmat.no


Garbanzos con espinacas: Spanske kikerter med spinat og spekekjøtt

Kikerter med spinat er kraftig hverdagsmat i Spania, men også en rett som er veldig godt egnet til å lage ute, på tur. Smaksrik og mettende er det også, slik husmannskosten gjerne er.

Faktisk er dette mer restemat enn turmat i Spania. Man lager gjerne garbanzos con espinacas (kikerter med spinat) når man har rester av spekemat, klippfisk eller pølser liggende. Mest typisk er kikertene kanskje med rester av bacalao, altså torsk (og da helst klippfisk), eller med spekeskinkerester.

Spekeskinkevarianten er for øvrig ganske typisk vårmat. Det er rett og slett fordi svært mange spanske familier kjøper en hel spekeskinke (med bein, klov og alt) til jul. Og mot våren begynner restene å bli litt tørre og må brukes opp. Da kommer gjerne kikertene og spinaten frem!

Her i Norge er det mye spekemat som passer. Rimelige spekekalker fra super'n er ypperlige. Og er det ønske om halal eller koscher mat, er det en annen norsk vri som passer helt ypperlig, nemlig fenalår. Kikerter med spinat og fenalårrester er faktisk blant de aller mest smakfulle variantene av denne retten! Men alt av spekemat fungerer egentlig godt, inkludert spanske chorizopølser (som ikke er halal/koscher!).

Garbanzos con espinacas er som sagt ikke turmat i Spania. Det er faktisk svært lite som kan karakteriseres som turmat i Spania, kanskje med unntak av paella, som nesten alltid lages i friluft og helst når en større gjeng er på tur eller i festlig lag i nærområdet. Men paellaen er til gjengjeld så gjennomorganisert at den digre gassbrenneren gjerne kjøres til åstedet i bil.

Vanlig spansk turmat er like enkel som norsk. Det går i pølser (fete og ofte krydrede), ferskt eller marinert kjøtt, burgere og kylling, kjøtt eller grønnsaker på grillspyd - der alt tilberedes på en enkel grill. Og minst like vanlig er det og ha med seg en del ferdige retter hjemmefra, særlig en stor og saftig tortilla de patatas (potetomelett).

Primus, gryter og litt mer avansert turutstyr er (med unntak av paellautstyr) veldig uvanlig i spanske husholdninger. Og derfor vil også få spanjoler komme på ideen med å lage kikerter med spinat ute i det fri. For oss som har turkjeler og primus eller en grillrist er imidlertid garbanzos con espinacas en ypperlig idé til turmat: Enkelt. Mettende. Deilig!

Tips til innkjøp: Kikerter på boks eller glass får du nå også kjøpt i flere norske supermarkedkjeder. Når det gjelder spinaten: Har du valget, kjøp heller bunter med grov spinat enn såkalt "babyspinat" (som har lite smak). Når det gjelder spekematen, er kvaliteten mindre viktig, da den likevel skal kokes/stekes. Spekeskalker og halvveis inntørket spekemat holder lenge!

Langtur?
Dette er for øvrig også ypperlig turmat for deg som er på langtur. I så fall tar du med tørkede kikerter, som ikke veier all verden, samt bytter ut spinaten med brennesler som du plukker på turen (200-250 g holder) og tomatene med tomatpuré. Husk i så fall å legge kikertene i rikelig vann over natten. Neste dag kokes kikertene først i 30-40 minutter i nytt, lettsaltet vann, sammen med laurbærbladene. Ta i så fall vare på kraften og ha noe av den i gryteretten mot slutten.

Oppskrift

Ingredienser

4-500 g hermetiserte kikerter (avsilt vekt)
2 laurbærblader
3-400 g fersk spinat
150-200 g spekekjøtt i terninger (spekeskinke, fenalår, e.l.)
4-6 hvitløkbåter
1 løk
2 tomater
Salt
1 ts pepper (gjerne grovmalt)
4-5 ss god olivenolje

Bilag
Lyst brød

Utstyr
Primus ELLER det du trenger for et bål
1 stor fjøl (gjerne 2)
1 god kniv (gjerne 2)
1 sleiv
1 gryte
EVT. boksåpner

Fremgangsmåte


Hakk hvitløk. Skjær løken i tynne skiver. Hakk tomater. Kutt spekekjøttet i terninger eller remser på maksimum 1 cm. Skyll og grovhakk spinaten til sist. Ha noe av oljen i gryten. Stek løken, kjøttet og hvitløken på middels varme i 10-12 minutter. Ha så i tomatene, laurbærbladene og noe av pepperen, og stek i 5-10 minutter til.


Hell nå i kikertene, gjerne med laken fra boksen(e) eller glasset. Hell også i 3-400 ml vann, litt av gangen, og ha mer vann stående for å regulere væskebeholdning og konsistens. Kok i 4-5 minutter før også den grovhakkede spinaten has i (litt av gangen, så den får "satt seg"). Rør godt inn. Påse at det er nok væske. La småkoke i 5-10 minutter.


Når gryten er ferdigkokt, smak til med salt og pepper (mye pepper passer godt til denne retten). Vurder mer væske (alt fra suppe- til grytekonsistens er vanlig). Hell også over et par skjeer ekstra god olivenolje. Server rykende varmt, helst med litt ferskt brød ved siden av.

Tekst og foto: Rainer Chr Hennig og Pablo Gracia, Verdensmat.no