Ser alltid etter spiselige vekster på tur

TEKST: LINN ELISE JAKHELLN/NORSK FRILUFTSLIV – FOTO: SIREN LAUVDAL/GYLDENDAL

Visste du at det finnes mange spiselige ville vekster rett i nærheten av der du bor? Selvplukk-entusiast Kristin Helene Randulff Nielsen vil at du skal ta naturen med inn på kjøkkenet ditt.

– Hvem forventer den slags i norsk natur?!

Navnet på planten er tunbalderbrå, og den er utgangspunktet for verdens enkleste og herligste sommerdessert, får vi vite.

– Av navnet kan en skjønne at den hører hjemme der vi mennesker ferdes; ofte langs stier, fortau eller i hager. Smaken er overraskende søt og tropisk!, forklarer Kristin Helene Randulff Nielsen.

Hun er forfatter av boka «Håndplukk», som er ment å inspirere leseren til å lære den spiselige naturen å kjenne, og ta i bruk ville vekster i matlagingen.

I tillegg til å være forfatter, har hun samarbeidet med en rekke anerkjente populære restauranter, som Smalhans og Maaemo, hvor hun har bidratt med spennende dufter og smaker, rett fra naturens eget spisskammer.

Har sansene med seg

Kristin opplever at det er mye mer til håndplukk enn bare gode smaksopplevelser.

– Det å håndplukke vekster gir en fin følelse på mange plan: å kjenne med fingre og håndflate hvordan plantene er bygget skjerper sansene og forteller deg noe om hva du kan forvente deg på tungen, forteller hun.

– Nesen er også med, og enkelte planter har så tydelig aroma at de bearbeider smaken via duft allerede før den lander i munnen. En fantastisk ting om sommeren er jo de gangene en kan mumse en liten håndfull markjordbær: overjordisk godt!

En av Kristins beste plukkeopplevelser, er nettopp med markjordbær.

– Det var en gang jeg fant en liten «åker» i et varmt skogbryn: Røde diamanter med en eventyrlig duft og smak! «Markjordbær er sommer og natur!», smiler hun.

FOTO: SYNNE KVAM/NORSK FRILUFTSLIV

Nytt liv til barndomsminnene

Mange av de mest vanlige plantene du ofte ser på skogstur, vil faktisk kunne tilføre middagen både spennende smaker og viktige næringsstoffer, forteller Håndplukk-forfatteren.

Et eksempel er gjøksyren, som er en plante veldig mange husker fra barndommen.

Gjøksyre finnes i skogen allerede fra mars-april og helt til frosten kommer. De små plantene med hjerteformede blader er ofte å finne som et teppe utover skogbunnen. Om våren får de hvite blomster med syltynne lilla striper.

– Gjøksyre frisker opp salater med en lett syrlighet, er også god på kjøtt eller fisk. Desserter gjør seg også med disse fine hjerteformede bladene, forteller hun.

Legger du planten i en boks med fuktet papir, kan den holde seg i opptil flere uker.

– Dette er en super basisvekst å ha på lager. Det kan være kjekt å vite at den ikke tåler så godt å bli varmet opp, så den bør brukes rå, forklarer Håndplukk-forfatteren.

Gjøksyre. Foto: Wanda Nordstrøm/Norsk Friluftsliv

Slår helsekostproduktene ned i støvlene

Du har kanskje fått med deg at brennesle er en spiselig vekst. Men visste du at den er proppfull av vitaminer og nyttige næringsstoffer?

– De færreste vet at brennesle/stornesle danker de fleste helsekostprodukter ned i støvlene, sier Kristin Randulff Nielsen.

Hun kan fortelle at brennesle faktisk er en av Nordens mest næringsrike når det kommer til vitaminer og mineraler. Den inneholder blant annet mineralene kalium, kalsium, jern og silisium og A-, B2-, C- og K1-vitaminer.

For å unngå å bli brent, kan det være lurt å ta på deg et par oppvaskhansker. Hvis du så henger brenneslen til tørk, forsvinner væsken som gir svie, og du kan ta på bladene.

– Bruk brennesle i bakst, smoothies eller i middagsmaten. Forvell lett og frys ned i porsjoner, eller legg på olje eller salt. Det finnes så mange muligheter! En klype nesle fremmer de fleste smaker, får vi vite.

Du kan bruke nesle helt fra vårens første spirer til frostens inntog.

«Mindfulness» på sitt beste

For Kristin er turene ut i naturen i tillegg et viktig pusterom i hverdagen.

– Å gå en tur i frisk luft, blant planter og trær eller ved havet, klarner hodet og gir tankene plass til å finne løsninger på det som er utfordrende, sier hun.

At naturopplevelser fungerer godt som stressmestring, er det ikke tvil om. En rekke forskningsprosjekter har blant annet vist at det å være i grønne omgivelser har en målbar positiv effekt på stress og kan dempe bekymrede tanker.

– Det å sitte i ro og plukke spiselige vekster, og gjerne spesielt det å plukke blomster, gir en ro og god tilstedeværelse. Hjerterytmen og pusten blir behagelig, og det å studere og vurdere hva man skal ta med seg, er en aktiv men allikevel avslappende handling. Det er «mindfulness» på sitt beste, smiler hun.

Kristins tips til verdens letteste og herligste sommerdessert

[Oppskriften er laget av medforfatter av boka Håndplukk, Magnus Slagsvold Støre]

Tunbalderbrå, bringebær og rømme

Dette trenger du:
4 ss rømme
1/2 ss melis
En liten gjeng tunbalderbrå-hoder, ca 10-15 stk
En håndfull bringebær, gjerne vill-bringebær

Slik gjør du:
Bland rømme og melis godt, og hell røren i en liten boks.
Plukk tunbalderbråblomstene av stilkene, er de store kan de deles i to med en skarp kniv.
Legg en liten klatt med rømme-røren i en skål og dander bærene på siden.
Til slutt legger du tunbalderbråknopper innimellom bærene.

Denne desserten kan du også lage din egen vri på; prøv deg frem med ulike bær!

DESSERT: Tunbalderbrå, bringebær og rømme er alt du trenger for å lage en deilig dessert. FOTO: SIREN LAUVDAL/GYLDENDAL

Kristins vårsalat

Foto: Lene Elisabeth Eide

Kristin Helene Randulff Nielsen er forfatter av boka «Håndplukk», som er ment å inspirere leseren til å lære den spiselige naturen å kjenne, og ta i bruk ville vekster i matlagingen. Norsk Friluftsliv har vært med henne på tur, og på et videotreff i regi av Norges sopp- og nyttevekstforbund tidligere i vår delte hun inspirasjon til en selvplukket vårsalat. Her er det bare å la seg inspirere og gå ut å plukke.

Under finner du en liste over planter som er gode å bruke som egen salat, blandet inn i annen salat, som garnityr («pynt») over salte retter, kjøtt/fisk/vegetar, eller alene som egen rett (*)/(**):

Hundekjeks
Skvallerkål (*)
Engkarse
Løvetann (*)
Løkurt (**)
Marikåpe
Ryllik
Gullstjerne
Vi pratet også litt om ramsløk.

(*) – kan f. eks surres i panne på svak varme med litt olje eller smør, for en stuing-
(**) – egner seg som urt i pesto eller som ingrediens i urteolje alene eller sammen med annet.

Enkel dressing:
5 ss olivenolje
1 ts sitronsaft
en liten klype salt

• rør sammen i en kopp, eller rist det sammen i en boks med tett lokk.
(Husk at lufttrykket stiger i boksen og at lokket kan hoppe av.)

Foto: Lene Elisabeth Eide

Husk å beskytte plantene mot fuktighetstap under transport. Bruk et fuktig klede under og over i en kurv, eller litt fuktig papir i bunnen av en plastboks eller -pose.
All plast kan vaske og brukes på ny; også plastposer!

– Med ønske om grønn glede, Kristin –


Rogneskuddpannacotta

Foto: Norges sopp- og nyttevekstforbund

Viste du at skuddene på rogn smaker deilig bittermandel? Bare prøv neste gang du er ute, plukk et og tygg. Men de må plukkes før du ser bladformen. Du kan lage en flott dessert av dette, som panna cotta. Panna Cotta er en italiensk dessert av fløte og vanilje. Dette er ingrediensene:

½ liter rognebladskudd, vasket
2 beger fløte (6 dl), eventuelt 50/50 med melk
4-6 plater gelatin, bløt opp i kaldt vann
4-5 ss fløte, eventuelt 50/50 med honning
Litt sitronsaft

Kok opp rognebladskuddene med fløten og sukkeret. La det småkoke i max 10 minutter, står det lenger kan det bli bittert. Sil av skuddene og bland i den oppbløtte gelatinen, rør til den er oppløst. Smak til med sitronsaft, eventuelt litt mer sukker om du synes det er nødvendig. La blandingen avkjøles i en bolle eller porsjonsformer i kjøleskapet. Du får en nydelig grønn pudding med flott smak!

Foto og oppskrift: Norges sopp og nyttevekstforbund

Foto: Norges sopp- og nyttevekstforbund

 


Vårhøsting og selvplukk

Høsting hører ikke bare høsten til, men også vår og sommer. I Norge er vi ganske heldige som har allemannsretten som blant annet gir oss lov til å plukke ville bær, sopp og vekster i naturen.

Det finnes også noen unntak for høsting. Flere ville vekster er fredet, og disse skal ikke plukkes. Og bor du i Nordland, Troms eller Finnmark, er det noen steder lagt ned forbud mot sanking av multer. Sett deg derfor alltid inn i lokale bestemmelser. Det kan imidlertid være greit å vite at allemannsretten alltid gir deg rett til å plukke multer som spises på stedet.

Selv om høsting fra naturen har blitt mye mer populært de siste årene, er det nok fortsatt mange som har en vei å gå. Det kommer nok av at flere føler seg utrygge på hva de kan plukke, og hvordan man skal bruke det. Så la deg inspirere av disse to ekspertene.

FOTO: METTE RANDEM

Andreas Viestad er kokk og var ambassadør for Friluftslivets år 2015, og en ivrig forkjemper av «nærsanking». Han finner spiselige ting overalt, der han er.

– Jeg burde egentlig ikke si det, men jeg har funnet sjampinjong i Kirkeveien, morkler i Bjerregårdsgate og jeg har et hemmelig ramsløksted på en av de mest urbane plassene i Oslo. Noen kaller det jeg driver med for «ekstremnærsanking», men jeg synes det eneste ekstreme er å bo midt i matfatet uten å benytte seg av det.

Viestad mener dette ikke bare gjelder han, men at alle kan finne noe å sanke rett i nærheten av der de bor.

– Jeg for eksempel, bor midt i byen. Jeg har funnet 18 spiselige urter mindre enn 15 meter fra husveggen min. Det er mer artsmangfold midt i byen enn det er i skogen, i alle fall i forhold til barskog, legger han til.

I følge Viestad er byens varierte områder perfekte, som parker, gravlunder og midtrabatter. Og det kan det gi like gode friluftslivsopplevelser å sanke i nærheten av huset ditt som i de dype skoger. Å starte i det små kan gi en dytt i ryggen ut på enda større opplevelser.

– Vi i alle fall nødt til å frigjøre oss fra tanken om at naturen er «et annet sted», en annen gang, eller neste søndag. Hvis man hele tiden venter på at barna skal bli store nok før man går på soppsanking, går man glipp av mye fint! Jeg tror alle vil få en verdifull opplevelse om de ser seg rundt utenfor husene sine, og husk at vi befinner oss midt i matfatet uansett hvor vi er, oppfordrer Viestad.

Viestad er også grunnlegger og fagansvarlig for Geitmyra matkultursenter for barn, og de har delt oppskriften på Klorofyllpesto med oss.

FOTO: SIREN LAUVDAL/GYLDENDAL

Selvplukk-entusiast Kristin Helene Randulff Nielsen ser alltid etter spiselige vekster på tur, og vil at du skal ta naturen med inn på kjøkkenet ditt.

Hun er forfatter av boka «Håndplukk», som er ment å inspirere leseren til å lære den spiselige naturen å kjenne, og ta i bruk ville vekster i matlagingen.

I tillegg til å være forfatter, har hun samarbeidet med en rekke anerkjente populære restauranter, som Smalhans og Maaemo, hvor hun har bidratt med spennende dufter og smaker, rett fra naturens eget spisskammer.

Nytt liv til barndomsminnene

Mange av de mest vanlige plantene du ofte ser på skogstur, vil faktisk kunne tilføre middagen både spennende smaker og viktige næringsstoffer, forteller Håndplukk-forfatteren.

Et eksempel er gjøksyren, som er en plante veldig mange husker fra barndommen.

Gjøksyre finnes i skogen allerede fra mars-april og helt til frosten kommer. De små plantene med hjerteformede blader er ofte å finne som et teppe utover skogbunnen. Om våren får de hvite blomster med syltynne lilla striper.

– Gjøksyre frisker opp salater med en lett syrlighet, er også god på kjøtt eller fisk. Desserter gjør seg også med disse fine hjerteformede bladene, forteller hun.

Legger du planten i en boks med fuktet papir, kan den holde seg i opptil flere uker.

– Dette er en super basisvekst å ha på lager. Det kan være kjekt å vite at den ikke tåler så godt å bli varmet opp, så den bør brukes rå, forklarer Håndplukk-forfatteren.

Gjøksyre. Foto: Wanda Nordstrøm/Norsk Friluftsliv

Slår helsekostproduktene ned i støvlene

Du har kanskje fått med deg at brennesle er en spiselig vekst. Men visste du at den er proppfull av vitaminer og nyttige næringsstoffer?

– De færreste vet at brennesle/stornesle danker de fleste helsekostprodukter ned i støvlene, sier Kristin Randulff Nielsen.

Hun kan fortelle at brennesle faktisk er en av Nordens mest næringsrike når det kommer til vitaminer og mineraler. Den inneholder blant annet mineralene kalium, kalsium, jern og silisium og A-, B2-, C- og K1-vitaminer.

For å unngå å bli brent, kan det være lurt å ta på deg et par oppvaskhansker. Hvis du så henger brenneslen til tørk, forsvinner væsken som gir svie, og du kan ta på bladene.

– Bruk brennesle i bakst, smoothies eller i middagsmaten. Forvell lett og frys ned i porsjoner, eller legg på olje eller salt. Det finnes så mange muligheter! En klype nesle fremmer de fleste smaker, får vi vite.

Du kan bruke nesle helt fra vårens første spirer til frostens inntog.

Hva med å prøve denne persiske brenneslesuppen? Eller Injera med skvallerkål?

 

Gjennom prosjektet Friluftsliv i skolen har Norsk Friluftsliv samlet flere ulike ressurser om vårhøstning, her kan du finne flere oppskrifter og mer inspirasjon: Allemannsretten og vårhøsting.


Nyttevekstene er på full fart nå!

Tekst: Roger Andersen, Oslo og omland sopp- og nyttevekstforening.

Interessen for spiselige ville vekster har nærmest eksplodert de siste årene. Dette er gledelig fordi mange tradisjonelle «ugressplanter», som finnes nær sagt over alt, faktisk har en stor matverdi, både når det gjelder smak og næringsinnhold. I en grøftekant nær deg kan du finne alle ingredienser til en god vårsalat, særlig hvis du blander vekster med mildere smak (for eksempel skvallerkål) med vekster med en sterkere smak.

Løkurt
Når det gjelder ville vekster med en utpreget, og ganske sterk smak vil vi slå et slag for løkurt. Denne veksten har druknet litt i den store hypen som er blitt ramsløk til del. Løkurt har ganske lik smak som ramsløk, bortsett fra at den er litt mer bitter i ettersmaken.
https://oosn.no/artikkel/lokurt-alliara-petiolata

Brennesle
Årets første hjemmelagete brenneslesuppe er nå blitt et like sikkert vårtegn som hestehov, hvitveis og pollenallergi. Unge brennesleblader har en veldig god og frisk smak og et høyt næringsinnhold. Klikk på linken nedenfor så får du eksempler på oppskrifter du kan bruke brennesle til. Bare husk å bruke hansker eller plastpose over hånden når du plukker!
https://oosn.no/artikkel/brennesle-naermere-bestemt-stornesle-urtica-dioica

Foto: Pernille Næss/OOSN

Vinterkarse
Du trenger garantert ikke gå langt for å finne den delikate vinterkarsen. Sannsynligvis går du forbi mange planter hver dag på veien til jobben, skolen eller butikken. Den er lett å lære, for det er en av de første plantene som dukker fram om våren. Både utseende og smak kan minne om fersk brokkoli!
https://oosn.no/artikkel/i-en-skraning-naer-deg-vinterkarse

Foto: Pål Karlsen

Lyst til å lære mer om nyttevekster?


Det har kommet et flott kompendium for nyttevekster for kun 325 kroner for medlemmer av Norges sopp- og nyttevekstforbund (400 for ikke-medlemmer). Kjøp det her https://soppognyttevekster.no/produkt/gronne-ville-nyttevekster-i-norge-kompendium/

Ikke medlem? Melde deg inn her https://soppognyttevekster.no/medlemskap/

Naturreservat og bærekraftig høsting 

Til alle dere som høster av naturens skattekammer: Husk at det er store begrensninger i å høste i naturreservat. Stort sett er det forbudt å plukke planter i reservater. Husk at naturreservater er sårbare områder. I Oslo-området finnes ramsløk stort sett i naturreservater. Vi ber dere om å ta hensyn til dette. Ikke plukk veken ramsløk eller andre planter i disse områdene!
Andre spiselige planter som strutseving vokser mange steder. Likevel er det viktig å huske at man ikke må plukke alle skuddene i en rosett, da vil sannsynligvis ikke planten overleve. Plukk bare noen få skudd fra hver rosett og la resten stå, så har du en mulighet til å høste bærekraftig fra samme sted flere år på rad!

Hold avstand, gå tur, plukk mat!


Persisk brenneslesuppe

Det persiske kjøkkenet er kjennetegnet ved et ekstra stort forbruk av urter. Og da helst ferske urter rett fra hagen eller fra naturen. Og også i Iran er brennesle én av de kjente urtene, eller skal vi si, bladgrønnsakene.

Sæbsi heter det på farsi (persisk språk). Urter, altså. Og sæbsi inkluderer både koriander og dill på den ene siden, og bladgrønnsaker som spinat og brennesle på den andre. Og mye skal det være! Mange av de kjente rettene i Iran bruker opp mot 1 kg ferske urter!

Da får vi delikatesser som ghormeh sæbsi (lam kokt i et hav av urter) eller kokko sæbsi ("omelett" av masse hakkede urter og færrest mulig egg). Eller vi får noen av de berømte og kraftfulle urtesuppene fra Iran, som er mettende måltider i seg selv.

Mens de nevnte rettene er helårsmat, er brenneslesuppe sesongbetont, i Iran og i Nord-Europa. Persisk brenneslesuppe er en typisk vårrett, og også en etterlengtet vårrett i deler av landet. Og i Iran er våren kanskje enda mer gledesbelagt enn hos oss, fordi årets største begivenhet, nyttårsfesten nouruz, som feires tretten dager til ende, også er en vårfest. I noen iranske provinser er da også brenneslesuppe en fast del av menyen i løpet av disse dagene.

Hva skiller så en persisk brenneslesuppe fra de europeiske variantene? Alt, unntatt brenneslene! Persiske supper er svært kraftige og mettende. Og selv om det er et bredt utvalg i oppskrifter på denne suppen, er det standard at vi skal spe på med andre urter (gjerne tørkede) som harmoniserer, og med belgfrukter som metter.

Urtene og krydderene er da også utfordringen for den som ikke koker persisk til daglig. Ikke smaksmessig, men innkjøpsmessig. Ingredienser som hel tørket lime, tørkede korianderblader og tørket mynte får du tak i i de fleste innvandrerbutikker. Bor du langt unna en innvandrerbutikk, finnes det også gode nettbutikker for krydder i Norge.

Skal du imponere en iraner, må du imidlertid ta en utfordring til: En autentisk persisk suppe skal nemlig pyntes, også i friluft! Aller best smaker suppen med kasjk, en type tørket myse som også selges i innvandrerbutikker. Men denne kan byttes ut med naturell yogurt. Litt sprøstekt løk, ferske urter eller tørket berberis (innvandrerbutikker) gjør også pyntejobben. Men for et godt og mettende måltid mat langt til skogs er kanskje ikke pynten prioritet?

Utstyrsmessig er brenneslesuppen ikke videre komplisert. Det er de vanlige tingene man har med for å lage mat på tur, med ett unntak: Du trenger en hullsleiv eller et dørslag for å skille de kokte brenneslene fra kraften slik at de kan hakkes. Det er heller ikke mye mat som skal bæres med, da brenneslene jo sankes ute i det fri.

Men: Du trenger ekstrautstyr for å sanke hovedingrediensen, brenneslene! Ta med noen ordentlig robuste gummihansker, gjerne oppvaskhansker. Og bruk langermede klær når du sanker og renser brenneslene. Når de først er forvellet, trenger du ikke hanskene lenger.

Oppskrift

Ingredienser

4-500 g ferske brennesler
1½ - 2 l vann
3 kyllingbuljongterninger
3-4 ss nøytral matolje (EVT. smør)
1 stor løk
1 liten bunt vårløk
½ hvitløk
1½ ts kurkuma/gurkemeie
Litt pepper eller chili
1 ss tørkede korianderblader
2 ts tørket mynte
1-2 hel, tørket lime ELLER 1 ss limepulver
1 boks (ca. 250 g) kikerter
1 boks (ca. 250 g) bønner ELLER linser
Salt

Bilag og garnityr
EVT. 3-4 ss naturell jogurt ELLER kasjk
EVT. litt fersk koriander eller mynte
EVT. litt tørket, sprøstekt løk ELLER tørket berberis
Brød

Utstyr
Robuste og rene hansker (type oppvaskhansker)
1 saks
Primus, ELLER bål og utstyr for å koke opp en gryte
1 stor fjøl
1 kniv
1 sleiv
EVT. boksåpner
1 stor kjele
1 bolle ELLER 1 kjele til
1 dørslag ELLER 1 hullsleiv
Suppeskåler og spiseskjeer

Fremgangsmåte


Bruk robuste hansker og saks når du sanker brennesler. Plukk kun unge planter, og unngå dem som er i blomst. Bunten på bildet (som er tettpakket) tilsvarer 4-500 g ferske brennesler. Rens og skyll brenneslene (fjern stilker, unntatt de aller fineste). Sanking og rensing vil ta litt tid, så vent med å fyre opp bål eller primus.


Hakk løk, hvitløk og vårløk. Stikk noen hull i hel, tørket lime. Kok opp vann med buljongterninger i en stor kjele og ha i brenneslene når det fosskoker, litt av gangen. Kok brenneslene i 1-2 minutter. Fisk dem opp av kraften med hullsleiv, eller ha dem gjennom et dørslag mens du fanger opp buljongen/kokvannet! Brenneslene skal finhakkes når de har lunknet (nå trengs ikke hansker lenger).


Sett den samme (tomme) kjelen på varmen igjen og varm oljen. Stek løken på middels varme i 5-10 minutter til den bløtner. Ha så i hvitløk, vårløk, gurkemeie og chili eller pepper. Surr i noen sekunder og slukk med buljongen. Kok opp og ha i de hakkede brenneslene, korianderblader, mynte og tørket lime. Kok opp igjen og la småkoke i 10 minutter. Rør inn boksene med kikerter og bønner/linser (uten lake) og la småkoke i minst 10 minutter til. Smak til med salt og pepper. Se også an væskemengden (meningen er at den er ganske tyktflytende).


Da er suppen klar til servering. I Iran ville det vært normalt å pynte suppen med ett eller flere av elementene foreslått under "garnityr", men for smakens skyld er dette ikke så viktig. Server gjerne litt brød ved siden av.

Tekst og foto: Rainer Chr Hennig og Pablo Gracia, Verdensmat.no