Ser alltid etter spiselige vekster på tur

TEKST: LINN ELISE JAKHELLN/NORSK FRILUFTSLIV – FOTO: SIREN LAUVDAL/GYLDENDAL

Visste du at det finnes mange spiselige ville vekster rett i nærheten av der du bor? Selvplukk-entusiast Kristin Helene Randulff Nielsen vil at du skal ta naturen med inn på kjøkkenet ditt.

– Hvem forventer den slags i norsk natur?!

Navnet på planten er tunbalderbrå, og den er utgangspunktet for verdens enkleste og herligste sommerdessert, får vi vite.

– Av navnet kan en skjønne at den hører hjemme der vi mennesker ferdes; ofte langs stier, fortau eller i hager. Smaken er overraskende søt og tropisk!, forklarer Kristin Helene Randulff Nielsen.

Hun er forfatter av boka «Håndplukk», som er ment å inspirere leseren til å lære den spiselige naturen å kjenne, og ta i bruk ville vekster i matlagingen.

I tillegg til å være forfatter, har hun samarbeidet med en rekke anerkjente populære restauranter, som Smalhans og Maaemo, hvor hun har bidratt med spennende dufter og smaker, rett fra naturens eget spisskammer.

Har sansene med seg

Kristin opplever at det er mye mer til håndplukk enn bare gode smaksopplevelser.

– Det å håndplukke vekster gir en fin følelse på mange plan: å kjenne med fingre og håndflate hvordan plantene er bygget skjerper sansene og forteller deg noe om hva du kan forvente deg på tungen, forteller hun.

– Nesen er også med, og enkelte planter har så tydelig aroma at de bearbeider smaken via duft allerede før den lander i munnen. En fantastisk ting om sommeren er jo de gangene en kan mumse en liten håndfull markjordbær: overjordisk godt!

En av Kristins beste plukkeopplevelser, er nettopp med markjordbær.

– Det var en gang jeg fant en liten «åker» i et varmt skogbryn: Røde diamanter med en eventyrlig duft og smak! «Markjordbær er sommer og natur!», smiler hun.

FOTO: SYNNE KVAM/NORSK FRILUFTSLIV

Nytt liv til barndomsminnene

Mange av de mest vanlige plantene du ofte ser på skogstur, vil faktisk kunne tilføre middagen både spennende smaker og viktige næringsstoffer, forteller Håndplukk-forfatteren.

Et eksempel er gjøksyren, som er en plante veldig mange husker fra barndommen.

Gjøksyre finnes i skogen allerede fra mars-april og helt til frosten kommer. De små plantene med hjerteformede blader er ofte å finne som et teppe utover skogbunnen. Om våren får de hvite blomster med syltynne lilla striper.

– Gjøksyre frisker opp salater med en lett syrlighet, er også god på kjøtt eller fisk. Desserter gjør seg også med disse fine hjerteformede bladene, forteller hun.

Legger du planten i en boks med fuktet papir, kan den holde seg i opptil flere uker.

– Dette er en super basisvekst å ha på lager. Det kan være kjekt å vite at den ikke tåler så godt å bli varmet opp, så den bør brukes rå, forklarer Håndplukk-forfatteren.

Gjøksyre. Foto: Wanda Nordstrøm/Norsk Friluftsliv

Slår helsekostproduktene ned i støvlene

Du har kanskje fått med deg at brennesle er en spiselig vekst. Men visste du at den er proppfull av vitaminer og nyttige næringsstoffer?

– De færreste vet at brennesle/stornesle danker de fleste helsekostprodukter ned i støvlene, sier Kristin Randulff Nielsen.

Hun kan fortelle at brennesle faktisk er en av Nordens mest næringsrike når det kommer til vitaminer og mineraler. Den inneholder blant annet mineralene kalium, kalsium, jern og silisium og A-, B2-, C- og K1-vitaminer.

For å unngå å bli brent, kan det være lurt å ta på deg et par oppvaskhansker. Hvis du så henger brenneslen til tørk, forsvinner væsken som gir svie, og du kan ta på bladene.

– Bruk brennesle i bakst, smoothies eller i middagsmaten. Forvell lett og frys ned i porsjoner, eller legg på olje eller salt. Det finnes så mange muligheter! En klype nesle fremmer de fleste smaker, får vi vite.

Du kan bruke nesle helt fra vårens første spirer til frostens inntog.

«Mindfulness» på sitt beste

For Kristin er turene ut i naturen i tillegg et viktig pusterom i hverdagen.

– Å gå en tur i frisk luft, blant planter og trær eller ved havet, klarner hodet og gir tankene plass til å finne løsninger på det som er utfordrende, sier hun.

At naturopplevelser fungerer godt som stressmestring, er det ikke tvil om. En rekke forskningsprosjekter har blant annet vist at det å være i grønne omgivelser har en målbar positiv effekt på stress og kan dempe bekymrede tanker.

– Det å sitte i ro og plukke spiselige vekster, og gjerne spesielt det å plukke blomster, gir en ro og god tilstedeværelse. Hjerterytmen og pusten blir behagelig, og det å studere og vurdere hva man skal ta med seg, er en aktiv men allikevel avslappende handling. Det er «mindfulness» på sitt beste, smiler hun.

Kristins tips til verdens letteste og herligste sommerdessert

[Oppskriften er laget av medforfatter av boka Håndplukk, Magnus Slagsvold Støre]

Tunbalderbrå, bringebær og rømme

Dette trenger du:
4 ss rømme
1/2 ss melis
En liten gjeng tunbalderbrå-hoder, ca 10-15 stk
En håndfull bringebær, gjerne vill-bringebær

Slik gjør du:
Bland rømme og melis godt, og hell røren i en liten boks.
Plukk tunbalderbråblomstene av stilkene, er de store kan de deles i to med en skarp kniv.
Legg en liten klatt med rømme-røren i en skål og dander bærene på siden.
Til slutt legger du tunbalderbråknopper innimellom bærene.

Denne desserten kan du også lage din egen vri på; prøv deg frem med ulike bær!

DESSERT: Tunbalderbrå, bringebær og rømme er alt du trenger for å lage en deilig dessert. FOTO: SIREN LAUVDAL/GYLDENDAL

Kristins vårsalat

Foto: Lene Elisabeth Eide

Kristin Helene Randulff Nielsen er forfatter av boka «Håndplukk», som er ment å inspirere leseren til å lære den spiselige naturen å kjenne, og ta i bruk ville vekster i matlagingen. Norsk Friluftsliv har vært med henne på tur, og på et videotreff i regi av Norges sopp- og nyttevekstforbund tidligere i vår delte hun inspirasjon til en selvplukket vårsalat. Her er det bare å la seg inspirere og gå ut å plukke.

Under finner du en liste over planter som er gode å bruke som egen salat, blandet inn i annen salat, som garnityr («pynt») over salte retter, kjøtt/fisk/vegetar, eller alene som egen rett (*)/(**):

Hundekjeks
Skvallerkål (*)
Engkarse
Løvetann (*)
Løkurt (**)
Marikåpe
Ryllik
Gullstjerne
Vi pratet også litt om ramsløk.

(*) – kan f. eks surres i panne på svak varme med litt olje eller smør, for en stuing-
(**) – egner seg som urt i pesto eller som ingrediens i urteolje alene eller sammen med annet.

Enkel dressing:
5 ss olivenolje
1 ts sitronsaft
en liten klype salt

• rør sammen i en kopp, eller rist det sammen i en boks med tett lokk.
(Husk at lufttrykket stiger i boksen og at lokket kan hoppe av.)

Foto: Lene Elisabeth Eide

Husk å beskytte plantene mot fuktighetstap under transport. Bruk et fuktig klede under og over i en kurv, eller litt fuktig papir i bunnen av en plastboks eller -pose.
All plast kan vaske og brukes på ny; også plastposer!

– Med ønske om grønn glede, Kristin –


Rogneskuddpannacotta

Foto: Norges sopp- og nyttevekstforbund

Viste du at skuddene på rogn smaker deilig bittermandel? Bare prøv neste gang du er ute, plukk et og tygg. Men de må plukkes før du ser bladformen. Du kan lage en flott dessert av dette, som panna cotta. Panna Cotta er en italiensk dessert av fløte og vanilje. Dette er ingrediensene:

½ liter rognebladskudd, vasket
2 beger fløte (6 dl), eventuelt 50/50 med melk
4-6 plater gelatin, bløt opp i kaldt vann
4-5 ss fløte, eventuelt 50/50 med honning
Litt sitronsaft

Kok opp rognebladskuddene med fløten og sukkeret. La det småkoke i max 10 minutter, står det lenger kan det bli bittert. Sil av skuddene og bland i den oppbløtte gelatinen, rør til den er oppløst. Smak til med sitronsaft, eventuelt litt mer sukker om du synes det er nødvendig. La blandingen avkjøles i en bolle eller porsjonsformer i kjøleskapet. Du får en nydelig grønn pudding med flott smak!

Foto og oppskrift: Norges sopp og nyttevekstforbund

Foto: Norges sopp- og nyttevekstforbund

 


Klorofyllpesto

Oppskrift av Geitmyra matkultursenter for barn

I denne oppskriften bruker vi både ville og dyrkede grønne urter. Klorofyll er viktig for planters fotosyntese, og betyr rett og slett «grønt blad». Uten klorofyll ville ikke planten vært grønn. Grønne grønnsaker og urter inneholder mye vitaminer og jern, også smaker de så deilig! Du kan lage pestoen i en morter, kjøkkenmaskin eller med en stavmikser. Bruk gjerne økologiske råvarer!

Foto: Mette Randem

INGREDIENSER Til 1 kopp pesto
1 stor håndfull friske urter, både dyrkede og ville
1 hvitløksbåt
2 ss gresskarkjerner
1 ts salt, helst en grov havsalttype
2 ss økologisk sitronsaft
1 ts finrevet økologisk sitronskall
5 ss nyrevet parmesanost
1 dl økologisk olivenolje

UTSTYRSLISTE
Skjærebrett til urtene
Kniv Spiseskje
Rivjern
Desilitermål
Morter eller blender

Framgangsmåte
1. Skyll urtene godt. Fjern alle tykke og harde stilker og blader.
2. Skrell og grovhakk hvitløken.
3. Riv sitronskallet fint på rivjern.
4. Ha urter, hvitløk, gresskarkjerner og salt i morteren.
5. Knus bladene til du har en grov blanding.
6. Bland inn sitronsaft, revet sitronskall og parmesanost.
7. Tilsett oljen og bland godt.

Foto: Mette Randem

Om ville vekster

Sanking av ville vekster
De kalles ugress, de vokser overalt og de smaker godt! På Geitmyra gjør vi som folk gjorde i
gamle dager: Vi sanker de ville vekstene.

Alle kan spise av de ville vekstene rundt oss, enten de bor på landet eller i byen. Faktisk er det
flere ulike ville vekster i byen enn i typiske landbruks-områder. Noen lurer på om forurensning
gjør at man ikke kan spise vekster fra byen. Det kan man! Velg de unge skuddene på planten, de
er nesten alltid best - og skyll dem før du spiser dem.

FOTO: METTE RANDEM

På Geitmyra har vi masse:

SKVALLERKÅL på plenen. Denne regnes som uønsket, men den kan være god i salater,
omeletter og i pesto (sammen med andre urter). Den kan også dampes og serve-res med hvitløk
og revet parmesan.

BJØRKESKUDD finnes på alle bjørketrær om våren. De har en ganske sterk og søt smak.
Ferdig utsprungne bjørkeblader er også gode. De er litt for grove til å spise, men hvis man
pakker inn fisk eller kjøtt i bladene før man steker, baker eller gril-ler det, gir de god smak til
maten.

LØVETANN kan spises mens man luker. De unge bladene kan brukes som salat. Røttene kan
stekes og knaskes. De smaker litt bittert.

BRENNESLE er vondt på huden og godt i mun-nen. Unge blader kan spises som salat. Den
er også god å lage suppe av – knallgrønn og veldig sunn. Når man plukker ville vekster, er det
alltid viktig at man er helt sikker på hva det er før man spiser. Noen vekster er giftige. Det er
også viktig at man ikke plukker for mye av gangen – naturen er skjør.

Ville vekster er kanskje det mest miljøvennlige vi kan spise. Ingen sprøytemidler, ingen gjødsel
og ingen transport

I oppskriften brukte vi:
Brennesle, marikåpe, skvallerkål, ramsløk, løvetann og grønnkål

Et lite PS fra oss i Turmat far hele verden: Pesto er en italiensk saus. Den er kjent, i ulike former, siden romertiden, og kommer sannsynligvis fra Nord-Afrika.


Vårhøsting og selvplukk

Høsting hører ikke bare høsten til, men også vår og sommer. I Norge er vi ganske heldige som har allemannsretten som blant annet gir oss lov til å plukke ville bær, sopp og vekster i naturen.

Det finnes også noen unntak for høsting. Flere ville vekster er fredet, og disse skal ikke plukkes. Og bor du i Nordland, Troms eller Finnmark, er det noen steder lagt ned forbud mot sanking av multer. Sett deg derfor alltid inn i lokale bestemmelser. Det kan imidlertid være greit å vite at allemannsretten alltid gir deg rett til å plukke multer som spises på stedet.

Selv om høsting fra naturen har blitt mye mer populært de siste årene, er det nok fortsatt mange som har en vei å gå. Det kommer nok av at flere føler seg utrygge på hva de kan plukke, og hvordan man skal bruke det. Så la deg inspirere av disse to ekspertene.

FOTO: METTE RANDEM

Andreas Viestad er kokk og var ambassadør for Friluftslivets år 2015, og en ivrig forkjemper av «nærsanking». Han finner spiselige ting overalt, der han er.

– Jeg burde egentlig ikke si det, men jeg har funnet sjampinjong i Kirkeveien, morkler i Bjerregårdsgate og jeg har et hemmelig ramsløksted på en av de mest urbane plassene i Oslo. Noen kaller det jeg driver med for «ekstremnærsanking», men jeg synes det eneste ekstreme er å bo midt i matfatet uten å benytte seg av det.

Viestad mener dette ikke bare gjelder han, men at alle kan finne noe å sanke rett i nærheten av der de bor.

– Jeg for eksempel, bor midt i byen. Jeg har funnet 18 spiselige urter mindre enn 15 meter fra husveggen min. Det er mer artsmangfold midt i byen enn det er i skogen, i alle fall i forhold til barskog, legger han til.

I følge Viestad er byens varierte områder perfekte, som parker, gravlunder og midtrabatter. Og det kan det gi like gode friluftslivsopplevelser å sanke i nærheten av huset ditt som i de dype skoger. Å starte i det små kan gi en dytt i ryggen ut på enda større opplevelser.

– Vi i alle fall nødt til å frigjøre oss fra tanken om at naturen er «et annet sted», en annen gang, eller neste søndag. Hvis man hele tiden venter på at barna skal bli store nok før man går på soppsanking, går man glipp av mye fint! Jeg tror alle vil få en verdifull opplevelse om de ser seg rundt utenfor husene sine, og husk at vi befinner oss midt i matfatet uansett hvor vi er, oppfordrer Viestad.

Viestad er også grunnlegger og fagansvarlig for Geitmyra matkultursenter for barn, og de har delt oppskriften på Klorofyllpesto med oss.

FOTO: SIREN LAUVDAL/GYLDENDAL

Selvplukk-entusiast Kristin Helene Randulff Nielsen ser alltid etter spiselige vekster på tur, og vil at du skal ta naturen med inn på kjøkkenet ditt.

Hun er forfatter av boka «Håndplukk», som er ment å inspirere leseren til å lære den spiselige naturen å kjenne, og ta i bruk ville vekster i matlagingen.

I tillegg til å være forfatter, har hun samarbeidet med en rekke anerkjente populære restauranter, som Smalhans og Maaemo, hvor hun har bidratt med spennende dufter og smaker, rett fra naturens eget spisskammer.

Nytt liv til barndomsminnene

Mange av de mest vanlige plantene du ofte ser på skogstur, vil faktisk kunne tilføre middagen både spennende smaker og viktige næringsstoffer, forteller Håndplukk-forfatteren.

Et eksempel er gjøksyren, som er en plante veldig mange husker fra barndommen.

Gjøksyre finnes i skogen allerede fra mars-april og helt til frosten kommer. De små plantene med hjerteformede blader er ofte å finne som et teppe utover skogbunnen. Om våren får de hvite blomster med syltynne lilla striper.

– Gjøksyre frisker opp salater med en lett syrlighet, er også god på kjøtt eller fisk. Desserter gjør seg også med disse fine hjerteformede bladene, forteller hun.

Legger du planten i en boks med fuktet papir, kan den holde seg i opptil flere uker.

– Dette er en super basisvekst å ha på lager. Det kan være kjekt å vite at den ikke tåler så godt å bli varmet opp, så den bør brukes rå, forklarer Håndplukk-forfatteren.

Gjøksyre. Foto: Wanda Nordstrøm/Norsk Friluftsliv

Slår helsekostproduktene ned i støvlene

Du har kanskje fått med deg at brennesle er en spiselig vekst. Men visste du at den er proppfull av vitaminer og nyttige næringsstoffer?

– De færreste vet at brennesle/stornesle danker de fleste helsekostprodukter ned i støvlene, sier Kristin Randulff Nielsen.

Hun kan fortelle at brennesle faktisk er en av Nordens mest næringsrike når det kommer til vitaminer og mineraler. Den inneholder blant annet mineralene kalium, kalsium, jern og silisium og A-, B2-, C- og K1-vitaminer.

For å unngå å bli brent, kan det være lurt å ta på deg et par oppvaskhansker. Hvis du så henger brenneslen til tørk, forsvinner væsken som gir svie, og du kan ta på bladene.

– Bruk brennesle i bakst, smoothies eller i middagsmaten. Forvell lett og frys ned i porsjoner, eller legg på olje eller salt. Det finnes så mange muligheter! En klype nesle fremmer de fleste smaker, får vi vite.

Du kan bruke nesle helt fra vårens første spirer til frostens inntog.

Hva med å prøve denne persiske brenneslesuppen? Eller Injera med skvallerkål?

 

Gjennom prosjektet Friluftsliv i skolen har Norsk Friluftsliv samlet flere ulike ressurser om vårhøstning, her kan du finne flere oppskrifter og mer inspirasjon: Allemannsretten og vårhøsting.


Nyttevekstene er på full fart nå!

Tekst: Roger Andersen, Oslo og omland sopp- og nyttevekstforening.

Interessen for spiselige ville vekster har nærmest eksplodert de siste årene. Dette er gledelig fordi mange tradisjonelle «ugressplanter», som finnes nær sagt over alt, faktisk har en stor matverdi, både når det gjelder smak og næringsinnhold. I en grøftekant nær deg kan du finne alle ingredienser til en god vårsalat, særlig hvis du blander vekster med mildere smak (for eksempel skvallerkål) med vekster med en sterkere smak.

Løkurt
Når det gjelder ville vekster med en utpreget, og ganske sterk smak vil vi slå et slag for løkurt. Denne veksten har druknet litt i den store hypen som er blitt ramsløk til del. Løkurt har ganske lik smak som ramsløk, bortsett fra at den er litt mer bitter i ettersmaken.
https://oosn.no/artikkel/lokurt-alliara-petiolata

Brennesle
Årets første hjemmelagete brenneslesuppe er nå blitt et like sikkert vårtegn som hestehov, hvitveis og pollenallergi. Unge brennesleblader har en veldig god og frisk smak og et høyt næringsinnhold. Klikk på linken nedenfor så får du eksempler på oppskrifter du kan bruke brennesle til. Bare husk å bruke hansker eller plastpose over hånden når du plukker!
https://oosn.no/artikkel/brennesle-naermere-bestemt-stornesle-urtica-dioica

Foto: Pernille Næss/OOSN

Vinterkarse
Du trenger garantert ikke gå langt for å finne den delikate vinterkarsen. Sannsynligvis går du forbi mange planter hver dag på veien til jobben, skolen eller butikken. Den er lett å lære, for det er en av de første plantene som dukker fram om våren. Både utseende og smak kan minne om fersk brokkoli!
https://oosn.no/artikkel/i-en-skraning-naer-deg-vinterkarse

Foto: Pål Karlsen

Lyst til å lære mer om nyttevekster?


Det har kommet et flott kompendium for nyttevekster for kun 325 kroner for medlemmer av Norges sopp- og nyttevekstforbund (400 for ikke-medlemmer). Kjøp det her https://soppognyttevekster.no/produkt/gronne-ville-nyttevekster-i-norge-kompendium/

Ikke medlem? Melde deg inn her https://soppognyttevekster.no/medlemskap/

Naturreservat og bærekraftig høsting 

Til alle dere som høster av naturens skattekammer: Husk at det er store begrensninger i å høste i naturreservat. Stort sett er det forbudt å plukke planter i reservater. Husk at naturreservater er sårbare områder. I Oslo-området finnes ramsløk stort sett i naturreservater. Vi ber dere om å ta hensyn til dette. Ikke plukk veken ramsløk eller andre planter i disse områdene!
Andre spiselige planter som strutseving vokser mange steder. Likevel er det viktig å huske at man ikke må plukke alle skuddene i en rosett, da vil sannsynligvis ikke planten overleve. Plukk bare noen få skudd fra hver rosett og la resten stå, så har du en mulighet til å høste bærekraftig fra samme sted flere år på rad!

Hold avstand, gå tur, plukk mat!


Injera med skvallerkål

På Friluftslivets dag på Sognsvann i Oslo i 2019 kunne man smake på den nydelige maten de lager på Injera Palace. For anledningen hadde de byttet ut spinaten med skvallerkål. Skvallerkål er kanskje mest kjent som ugress, men egner seg godt som erstatning for spinat og er ikke minst gratis, og kan høstes fra naturen. Les mer om skvallerkål på Matportalen. Etter oppskriften kan du også lese mer om disse flottene damene.

Foto: Norsk Friluftsliv/ Wanda Nordstrøm

Injera med skvallerkål

Injera (glutenfri)

  • 1 kg teff
  • 1,5 liter vann

(la stå i 3 dager)

  • 3 dl bokhvete blandes med 2,5 dl vann

(la stå i 1 dag)

  • Bland litt varmt vann og bokveterøren i teffrøren

(la stå 1,5 t)

Stek i nonstickpanne på en side med lokk

Røren kan tas med på tur og stekes på primus/stormkjøkken

Skvallerkålgryte evt spinat

  • 1 finhakket løk stekes i olje
  • 2 fedd hvitløk
  • Tilslutt skvallerkål/spinat
  • Smak til med noe salt

Hades

  • 2 løk
  • 4 hvitløksfedd
  • 1-2 ferske chili
  • 4 dl røde linser
  • 2-3 ss berbere krydder (krydderblanding brukt i det eritreiske/etiopiske kjøkken, fås kjøpt på feks innvandrerbutikker)
  • Salt
  • 5-6 dl vann
  • Olje til steking
Foto: Norsk Friluftsliv/ Wanda Nordstrøm

Fremgangsmåte Hades

Hakk løken i terninger og stek i olje mens det røres. Når løken er myk og glinsete tilsetter du finhakket chili og hvitløk og freser en stund til.

Ha i berberekrydder og salt og fres  i 2-3 minutter.

Tilsett evt mer olje om det trengs.

Hell i cirka 1 desiliter vann og la løken og krydderet putre i 1-2 minutter. Vend inn linser og 3 desiliter vann. Kok opp og la det putre under lokk i cirka 1 time.

OBS! Rør av og til og spe ut med vann i flere omganger mens gryten koker. Pass på at ikke linsene brenner i bunnen av gryten. Sausen er ganske tykk, så rør med jevne mellomrom. Den blir herlig kremete i konsistensen. Pass på at du ikke har i for mye væske.

Smak til med krydder og salt. Når gryten er blitt kremet og jevn i konsistensen er den ferdig

Foto: Norsk Friluftsliv/ Wanda Nordstrøm
Fra flyktning til suksess

Kan man bruke flyktinger sin kompetanse og samtidig krydre opp matbyen Oslo? Selvfølgelig! mener Ragnhild Jennifer Sletner. I dag driver hun restauranter som har gitt innvandrere arbeid og nordmenn nye smaker

Tekst og foto: Signe Fuglesteg Luksengard

- Jeg hjalp flyktninger som hadde fått oppholdstillatelse med å skaffe seg et hjem. Som takk ble jeg alltid invitert på middag. Jeg fikk smake helt fantastiske smaker som jeg aldri før hadde smakt. Dette burde også andre få smake, tenkte jeg.

Ragnhild Jennifer Sletner prater fort og engasjert om hvordan hun gikk fra å jobbe frivillig på asylmottak til i dag å være arbeidsgiver og gründer innen restaurantbransjen. På Vippa i dag driver hun både Injera Palace, som serverer eritreisk mat, og Aleppo Bahebek, den syriske restauranten.

- Det er så fort å tenke at de som kommer skal formes for å tilpasse oss. Vi skal lære de opp i yrker vi er vant til. Jeg tenker at vi heller burde dra nytte av de ressursene de har med seg. På den måten blir de integrert med oss, og vi med dem, forteller Ragnhild.

Fra idé til virkelighet.

Ragnhild Jenifer Sleter jobbet egentlig som kunstner, men hadde lang erfaring innen forskjellig frivillig arbeid opp gjennom åra. En hinsidig idé å dermed starte restaurant, ville nok de fleste tenkt. For Ragnhild: et spennende prosjekt. Hun hadde kontakter i et hundretalls flyktningsfamilier og møter med Vippa-gründere Heidi Bjerkan og Kaja Skovborg-Hansen.

På seks uker hadde hun samlet inn 85 000 kroner via kronerulling, akkurat nok til å ha råd til å kjøpe inn nok kjeler og annet utstyr til å bli med på Vippa-eventyret.

- Når de som kommer hit med en kjempekompetanse, må vi jo bruke den kompetansen!

Å bli sett

I 2015 fantes det ikke noe syrisk kjøkken i Oslo. Mange nordmenn hadde aldri smakt det syriske kjøkken. Da Aleppo Bahebek åpnet på Vippa, ble det suksess med en gang. For syriske innvandrere ble det et sted å samles og et sted å arbeide. Mindre enn et år senere åpnet Injera Palace.

- De som kommer til Norge har kjempet en hard kamp for å komme hit. Mange har en pågangsvilje man sjelden ser. Men etter år med venting, motgang og så små muligheter for å få jobb, mister man etterhvert selvtilliten og selvfølelsen. Mange føler de ikke er gode nok som personer og at de ikke har noe å bidra med, forteller Ragnhild.

Sånn var det for Selam Gebremichael. I 2008 kom hun som flyktning fra Eritrea. Hun gikk på kurs, fikk praksis med gode resultat, bevis og referanser, men ikke arbeid.

- Norge er et veldig fint land, men det var veldig vanskelig å finne jobb, forteller hun mens hun bærer en stor kasse paprika inn på kjøkkenet. Det var nemlig først da Selam møtte Ragnhild at ting løsnet.

Ragnhild skapte trygghet nok til at Selam turte å fortelle sin historie. En historie om matlaging fra hun var liten. Om at hun hadde jobbet på restaurant. Og at hun, etter å ha flyktet til Sudan, startet opp en egen restaurant for å få råd til komme til Europa.

- Jeg spurte, hvorfor har du ikke fortalt om dette til noen før? Ingen har spurt, svarte hun.

“Det var først da jeg fikk jobb jeg startet å leve”

- 1 Injera? Selam lener seg over disken på Vippa. Det er onsdag tidlig ettermiddag, men allerede er folk interesserte.

- Det var først da jeg fikk jobb at det kjentes ut som at jeg startet å leve igjen. Det betyr så mye for meg, smiler ho forsiktig.

Friheten som kommer med å tjene sine egne penger. Mestringsfølelsen. Selvtillitten. Arbeid har mange ringvirkninger.

- Særlig de eritreiske kvinnene søker seg til trygghet. Å kunne forsørge barnet sitt, eller bidra i hjemmet. De skriver historie og er stolte over å kunne være en som datteren deres ser opp til. En som arbeider.


Foto: Havva Cukurkaya/DNT Drammen

Nudelsuppe med skogsopp

Havva Cukurkaya er leder for flerkulturelle prosjekter i DNT Drammen og Omegn. Ukentlig arrangerer hun turer hvor mange av deltakerne kommer er ulike kulturer. Ofte samles de rundt et bål med litt mat. Det er ikke alltid de lager så avanserte matretter, men med mange deltakere fra ulike kulturer fører det fort med seg noen nye vrier og smaker.

Om ikke lenge er det soppsesong, og hva er vel bedre enn å tilberede noe av det man finner på turen også. Nudelsuppe er en rask og enkel rett på tur som kan lages like enkelt på kokeapparat som bål. HUSK! Du må aldri spise sopp eller andre nyttevekster du ikke vet hva er. Er du i tvil om du har riktig sopp, ikke spis den.

Du trenger til 4 personer:

Foto: Havva Cukurkaya/DNT Drammen
Foto: Havva Cukurkaya/DNT Drammen
  • 2 pakke nudler med krydder
  • 12 dl vann
  • 3 stk vårløk
  • 1 paprika
  • 150 g sopp (ta gjerne med deg sopp hjemmefra om du er usikker på om du finner sopp på turen, eller ikke er en soppkjenner)
  • olje/smør til steking

Tips! Norges sopp- og nyttevekstforbund har foreninger rundt om i hele landet, og arrangerer både soppkontroller og turer for de som ønsker å lære mer. Du finner mer informasjon på deres nettsider: http://www.soppognyttevekster.no/

Fremgangsmåte:

  1. Kutt opp grønnsakene og fres i panne/gryte i et par minutter
  2. Ha i vann, nudler og krydder. La det koke i 2-3 minutter, eller etter anvisning på pakken.
  3. Server som den er eller med for eksempel et godt brød som Chapati

Tips! Hvis du vil ha litt mer middag utav det kan du tilsette kjøtt i nudelsuppen. Dette kan freses opp sammen med grønsakene i steg 1 over.

Foto: Havva Cukurkaya/DNT Drammen
Foto: Havva Cukurkaya/DNT Drammen