Morir soñando

Morir soñando: Farlig god sommerdrikk fra Den dominikanske republikk

Denne karibiske sommerdrikken er det "verdt å dø for", skal man tro folk fra Den dominikanske republikk. Morir soñando, eller "å dø mens man drømmer", er da også en skikkelig dagdrøm av en drikke på en varm og solrik sommerdag. På terrassen, balkongen, i parken, eller på tur.

Oppskrift

Ingredienser
400 g sukret kondensmelk
500 ml ferskpresset appelsinsaft (ca. 5-7 appelsiner)
Rikelig med isbiter

Utstyr
Kjølebag
Appelsinpresser
Kniv
Fjøl
Et par robuste fryseposer
Spiseskje eller rørepinne
Glass eller drikkebeger

Fremgangsmåte


Kvelden før, eller mange timer før: Kjøl appelsiner og kondensmelk skikkelig i kjøleskapet. Glass og alt utstyr pakker du gjerne i fryseren, slik at de tjener som ekstra kjølelementer. Pakk alt av ingredienser og utstyr i kjølebagen kort tid før du skal på tur og isoler godt.

Når drikken skal tilberedes, begynn med å presse saften ut av appelsinene. Hell gjerne saften i en frysepose slik at du kan holde den kjølig ved siden av isbitene. Dette kan for øvrig også godt gjøres hjemme, på eget kjøkken.


Nå skal ting helst gå litt raskt: Ha godt med (små eller lett knuste) isbiter i glassene. Hell kald kondensmelk til ca. halvveis i glasset (inkl. isbitene). Rør.


Hell i appelsinjuicen under grundig omrøring.


Server straks. Og unngå helst å dagdrømme om palmesus og sånn mens du drikker. Man vet jo aldri!

Egentlig er dette en veldig enkel idé og et uspektakulært konsept. Det er stort sett snakk om masse ferskpressede appelsiner, sukret kondensmelk og isbiter.

Tilsynelatende uspektakulært. For dette er en sommerdrikk som slår an hos gammel og ung. Et skikkelig høydepunkt for barna, men også en ekte nytelse for alle de andre generasjonene.

I Den dominikanske republikk, en herlig karibisk og latinsk øystat, er morir soñando en helårsdrikk. Det regnes faktisk som selve nasjonaldrikken, og det er et utall myter forbundet med den. Mens morir soñando har vært en appelsindrikk i de anslagsvis 100 årene den har eksistert, har det forlengst dukket opp varianter med sitron, stjernefrukt, pasjonsfrukt, graviola (guanábana) eller andre sursøte frukter.

Det som gjør dette til en karibisk og tropisk drikk, i motsetning til noe vi ville funnet på her i Europa, er bruken av kondensmelk. I tropisk klima har dette lenge vært det eneste realistiske melkeproduktet å omsette. Og kondensmelk har sin egen smak og konsistens som gjør den til en særegen hovedingrediens i desserter, matretter og drikker i de fleste tropiske land.

I Den dominikanske republikk hører en morir soñando med til enhver familieutflukt. Nå får man stort sett kjøpt denne drikken hvor som helst i landet, men mor og far er også i stand til å lage den selv, selv når de er på tur.

Som turdrikke er det én stor utfordring med morir soñando. Det er temperaturen. Den må nemlig være iskald og inneholde isbiter eller slusj. Væskene må faktisk være godt nedkjølte for at melk og appelsinsaft ikke skal skilles. Og det er særlig melken som må være kald, ellers går det dårlig å blande de to væskene.

Det betyr: Kjøl appelsiner, boksen med kondensmelk, glass/beger og utstyr i god tid før du skal på tur eller ut i parken. Og transporter ingredienser og utstyr i kjølebag, sammen med en god porsjon isbiter. Det sier seg selv at morir soñando ikke er egnet for langtur ...

Tips til innkjøp: Kjøp helst ferdigsukret kondensmelk (engelsk condensed milk er sukret), noe som finnes i alle innvandrerbutikker og noen velassorterte supermarkeder. Eventuelt kan du bruke Vikingmelk, men da må du røre inn rundt 3-5 ss sukker i denne før du blander med de andre ingrediensene.

Tekst og foto: Rainer Chr Hennig og Pablo Gracia, Verdensmat.no


Bircher Müsli: Originaloppskriften fra müsliens opphavsmann

Dagens frokostblandinger, kornblandinger og müslier: Alt har sitt opphav i en enkel oppskrift fra den sveitsiske legen Max Bircher-Benner (1867-1939). Han ville lage ekstra sunn mat for kurpasienter, og endte opp med å skape en trend. Og Birchers originalmüsli er også ypperlig turmat!

Legen og ernæringseksperten Bircher-Benner regnes som selve opphavsmannen bak begrepet "helsekost", eller Vollwertkost på tysk. Det grunnleggende prinsippet var at kostholdet skulle gjøre en frisk, eller mindre syk, og at visse næringsmidler (helkorn, frukt, grønnsaker) ble klassifisert som sunne, og andre (kjøtt, fett, sukker, hvitt mel, krydder) ble definert som usunne.

Bircher-Benner grep blant annet fatt i ideene til den amerikanske predikanten (av både Gud og helsekost) Sylvester Graham - han med grahambrødet - som fokuserte på grovbrødets og fullkornets helsebringende effekt. Hvitt mel uten kli ble ansett for å være en viktig årsak bak blant annet den utbredte kvinnesykdommen hysteri. Også naturmedisineren og presten Sebastian Kneipp - han med kneippbrødet - var del av denne trenden.

Men den mest innflytelsesrike av dem alle var müsliens oppfinner, ikke minst fordi han leverte en stor del av det vitenskapsteoritiske fundamentet til helsekosten (hva enn vi måtte synes om sykdomsbegrepet "hysteri" i dag). For Bircher-Benner sto vegatarmat i fokus, og han så en spesielt viktig og positiv næringsverdi i råkost. Særlig blader og frø/korn. Dette var "sollysmat", som bevarte energien direkte fra sollyset, mente Bircher-Benner, som levde i en tid før vitaminene var blitt oppdaget.

Bircher-Benners forsøk på å lage "et optimalt kosthold" endte opp i müslien. Oppskriften på Bircher Müsli ble konkret laget for kurpasientene i hans eget sanatorium, som åpnet dørene i Zürich i 1897. Müslien skulle kombinere de viktigste elementene i ernæringsteorien hans: Frukt (egentlig epler) og helkorn.

Og det hele baserte på tradisjonsmat fra Alpene, som han anså som spesielt sunn. Bircher-Benner skal nemlig ha fått ideen til müslien på en seter i de sveitiske Alpene, der vertinnen serverte ham en miks av havregryn, epler, nøtter, sitronsaft og sukret kondensmelk. Dette går for å være en eldgammel kraftkost fra alperegionen, og Bircher Müsli er ikke vesensforskjellig fra denne oppskriften.

Birchers originale müsli fra cirka år 1900 har svært få ingredienser: Havregryn, helt, revet eple og kondensmelk. Eplet ble revet, og havren bløtt opp i vannet og kondensmelk. For Bircher-Benner var det viktig å bruke hele eplet, inkludert skall, kjerne og frø, og dette var hans viktigste helsegivende ingrediens. Kondensmelk ble brukt fordi datidens upasteuriserte melk ble ansett som en helserisiko. Havregrynene var mest med som mettende fyll.

Bircher Müsli har endret seg siden år 1900. Kondensmelk er blitt byttet ut med fersk, pasteurisert melk. Dagens havregryn er både større og lettere å bløte opp. Og "eple" er blitt byttet ut med "frukt eller bær" generelt. Så vi kan trygt si at vi lager en "original Bircher Müsli" selv med vanlig melk og skogsbær eller annen fersk frukt. Men hele konseptet bak en original müsli er fersk og moset frukt - ikke tørket frukt! Selv navnet kommer fra ordet Mus, altså en mos (av ferske, revne epler).

Som turmat er denne egentlig eldgamle oppskriften fra Alpene den perfekte frokosten. De lette havregrynene tar vi med oss. Et eple også - eller vi sanker bær selv. Og som væske duger enten kondensmelk (som i gamle dager) eller melkepulver og vann. Og det som dugde som en fullverdig frokost på seteren i Alpene i gamle dager, fungerer like godt på fjelltur hos oss den dag i dag!

Oppskrift

Ingredienser

1 (syrlig) eple
Havregryn
Litt vann
2-3 ss (sukret) kondensmelk ELLER melkepulver (alternativt helt vanlig melk :))
EVT. nyplukkede bær

Utstyr
1 rasp (til nød 1 kniv)
EVT. boksåpner (for kondensmelk) + en beholder for videretransport av åpnet boks
Dyp tallerken
Spiseskje

Fremgangsmåte


Vi begynner med å bløte opp havegrynene i vann: Rør sammen litt mer vann enn gryn og la trekke i cirka 10 minutter. Bruker du melkepulver, ha i dette samtidig med vannet. Bruker du (sukret) kondensmelk, rør inn noen skjeer av denne når grynene har trukket litt vann. NB: Det hele skal ende opp bløtt, men ikke suppeaktig.


Eplet skal egentlig kun raspes, inkludert epleskrott og frø. Selv foretrekker jeg å la kjernen bli igjen og raspe rundt den. Det er ikke nødvendig å skrelle eplet. Har du med kun eple og ikke en rasp, kutter du eplet i minst mulige biter.

Rør straks mosen eller eplebitene innunder de oppbløtte havregrynene. Da er müslien egentlig ferdig!


Men i Birchers ånd fyller vi på müslien med hele, nyplukkede bær fra skog og fjell. Det gir et mer delikat utseende og litt mer variasjon i den daglige frokosten. Og hel frukt og bær er akkurat det doktor Bircher anbefaler oss å spise mer av!

Tekst og foto: Rainer Chr Hennig og Pablo Gracia, Verdensmat.no