Vårhøsting og selvplukk

Høsting hører ikke bare høsten til, men også vår og sommer. I Norge er vi ganske heldige som har allemannsretten som blant annet gir oss lov til å plukke ville bær, sopp og vekster i naturen.

Det finnes også noen unntak for høsting. Flere ville vekster er fredet, og disse skal ikke plukkes. Og bor du i Nordland, Troms eller Finnmark, er det noen steder lagt ned forbud mot sanking av multer. Sett deg derfor alltid inn i lokale bestemmelser. Det kan imidlertid være greit å vite at allemannsretten alltid gir deg rett til å plukke multer som spises på stedet.

Selv om høsting fra naturen har blitt mye mer populært de siste årene, er det nok fortsatt mange som har en vei å gå. Det kommer nok av at flere føler seg utrygge på hva de kan plukke, og hvordan man skal bruke det. Så la deg inspirere av disse to ekspertene.

FOTO: METTE RANDEM

Andreas Viestad er kokk og var ambassadør for Friluftslivets år 2015, og en ivrig forkjemper av «nærsanking». Han finner spiselige ting overalt, der han er.

– Jeg burde egentlig ikke si det, men jeg har funnet sjampinjong i Kirkeveien, morkler i Bjerregårdsgate og jeg har et hemmelig ramsløksted på en av de mest urbane plassene i Oslo. Noen kaller det jeg driver med for «ekstremnærsanking», men jeg synes det eneste ekstreme er å bo midt i matfatet uten å benytte seg av det.

Viestad mener dette ikke bare gjelder han, men at alle kan finne noe å sanke rett i nærheten av der de bor.

– Jeg for eksempel, bor midt i byen. Jeg har funnet 18 spiselige urter mindre enn 15 meter fra husveggen min. Det er mer artsmangfold midt i byen enn det er i skogen, i alle fall i forhold til barskog, legger han til.

I følge Viestad er byens varierte områder perfekte, som parker, gravlunder og midtrabatter. Og det kan det gi like gode friluftslivsopplevelser å sanke i nærheten av huset ditt som i de dype skoger. Å starte i det små kan gi en dytt i ryggen ut på enda større opplevelser.

– Vi i alle fall nødt til å frigjøre oss fra tanken om at naturen er «et annet sted», en annen gang, eller neste søndag. Hvis man hele tiden venter på at barna skal bli store nok før man går på soppsanking, går man glipp av mye fint! Jeg tror alle vil få en verdifull opplevelse om de ser seg rundt utenfor husene sine, og husk at vi befinner oss midt i matfatet uansett hvor vi er, oppfordrer Viestad.

Viestad er også grunnlegger og fagansvarlig for Geitmyra matkultursenter for barn, og de har delt oppskriften på Klorofyllpesto med oss.

FOTO: SIREN LAUVDAL/GYLDENDAL

Selvplukk-entusiast Kristin Helene Randulff Nielsen ser alltid etter spiselige vekster på tur, og vil at du skal ta naturen med inn på kjøkkenet ditt.

Hun er forfatter av boka «Håndplukk», som er ment å inspirere leseren til å lære den spiselige naturen å kjenne, og ta i bruk ville vekster i matlagingen.

I tillegg til å være forfatter, har hun samarbeidet med en rekke anerkjente populære restauranter, som Smalhans og Maaemo, hvor hun har bidratt med spennende dufter og smaker, rett fra naturens eget spisskammer.

Nytt liv til barndomsminnene

Mange av de mest vanlige plantene du ofte ser på skogstur, vil faktisk kunne tilføre middagen både spennende smaker og viktige næringsstoffer, forteller Håndplukk-forfatteren.

Et eksempel er gjøksyren, som er en plante veldig mange husker fra barndommen.

Gjøksyre finnes i skogen allerede fra mars-april og helt til frosten kommer. De små plantene med hjerteformede blader er ofte å finne som et teppe utover skogbunnen. Om våren får de hvite blomster med syltynne lilla striper.

– Gjøksyre frisker opp salater med en lett syrlighet, er også god på kjøtt eller fisk. Desserter gjør seg også med disse fine hjerteformede bladene, forteller hun.

Legger du planten i en boks med fuktet papir, kan den holde seg i opptil flere uker.

– Dette er en super basisvekst å ha på lager. Det kan være kjekt å vite at den ikke tåler så godt å bli varmet opp, så den bør brukes rå, forklarer Håndplukk-forfatteren.

Gjøksyre. Foto: Wanda Nordstrøm/Norsk Friluftsliv

Slår helsekostproduktene ned i støvlene

Du har kanskje fått med deg at brennesle er en spiselig vekst. Men visste du at den er proppfull av vitaminer og nyttige næringsstoffer?

– De færreste vet at brennesle/stornesle danker de fleste helsekostprodukter ned i støvlene, sier Kristin Randulff Nielsen.

Hun kan fortelle at brennesle faktisk er en av Nordens mest næringsrike når det kommer til vitaminer og mineraler. Den inneholder blant annet mineralene kalium, kalsium, jern og silisium og A-, B2-, C- og K1-vitaminer.

For å unngå å bli brent, kan det være lurt å ta på deg et par oppvaskhansker. Hvis du så henger brenneslen til tørk, forsvinner væsken som gir svie, og du kan ta på bladene.

– Bruk brennesle i bakst, smoothies eller i middagsmaten. Forvell lett og frys ned i porsjoner, eller legg på olje eller salt. Det finnes så mange muligheter! En klype nesle fremmer de fleste smaker, får vi vite.

Du kan bruke nesle helt fra vårens første spirer til frostens inntog.

Hva med å prøve denne persiske brenneslesuppen? Eller Injera med skvallerkål?

 

Gjennom prosjektet Friluftsliv i skolen har Norsk Friluftsliv samlet flere ulike ressurser om vårhøstning, her kan du finne flere oppskrifter og mer inspirasjon: Allemannsretten og vårhøsting.


Blåskjell på primus eller bålet

Foto: Harald Sæterhøy/Trønder avisa

Blåskjell finnes langs hele norskekysten. De vokser på svaberg, på bryggestolper og i fjæra. Blåskjell har egentlig best kvalitet om vinteren, men smaker aller best på varme sommerdager, når man kan gå barbeint i fjæra og plukke dem selv. Om vinteren er de fulle av energi og ekstra saftige og søte, men det er ikke så behagelig å sanke blåskjell når det er minusgrader ute! På med ullsokker i støvlene, og gjør deg klar for neglesprett. Det er vel verdt strevet!

Blåskjell er enkle å tilberede. Tilsett varme en stund, og de åpner seg. Det betyr at de er ferdige. Når du skal dampe eller koke skjellene, er det vanlig å si at de skal dampes til alle skjellene har åpnet seg. Det er ikke lurt, for når alle skjellene har åpnet seg, har mange av skjellene blitt altfor mye kokt og blitt små og tørre i stedet for store og saftige. Blåskjell som ikke lukker seg før du damper dem, er døde og må kastes.

I tillegg til å være en smakfull delikatesse, har blåskjellene en viktig oppgave som vannfilter: Skjellene renser sjøvannet for alger. Et vanlig blåskjell kan filtrere nesten 3 liter vann på en time!

Av og til er blåskjell ikke spiselige på grunn av giftige alger. Heldigvis tester Mattilsynet blåskjell fra forskjellige steder langs kysten hver uke. Du kan sjekke blåskjellvarselet på matportalen eller ringe blåskjelltelefonen på 820 33 333. Blåskjellvarselet forteller hvor man kan finne skjell som ikke er forurenset av giftalger.

Ingredienser (til 4 personer):

  • 2 kg ferske blåskjell
  • 1 stor sjalottløk, hakket
  • 2 cm fersk ingefær, finhakket
  • 2 hvitløksfedd, finhakket
  • Chili etter smak, finhakket
  • 1 neve fersk koriander, hakket
  • 2 lime
  • 3 ss matolje
  • Aluminiumsfolie

Fremgangsmåte:

  1. Sjekk blåskjellene, og kast dem som er knuste eller døde. Lukker ikke skjellene seg når man klemmer lett på dem er de døde. Blåskjell som ikke åpner seg under damping skal også kastes. Fjern skjegg og rur på skjellene.
  2. Legg cirka 2 meter med aluminiumsfolie på benken og brett den dobbelt.
  3. Ha olje utover aluminiumsfolien. Legg blåskjellene oppå sammen med ferdighakket løk, ingefær, hvitløk og chili og pakk godt sammen så det blir tett.
  4. Legg blåskjellpakken på bålet eller grillen uten å utsette den for direkte flammer. Da kan det svi seg! La den ligge i 10 minutter.
  5. Åpne pakken og ha hakket koriander og limesaft over de nydampede blåskjellene.
  6. Ha med litt brød på tur så du kan dyppe det i den deilige blåskjellkraften.

Tips: Prøv deg frem med forskjellige friske urter. Det beste er å dyrke selv fra økologiske frø!

Oppskriften har vi fått fra Geitmyra matkultursenter for barn