Keiserlig østerrisk dessert

Kaiserschmarrn: Keiserlig dessert fra Østerrike

Denne enkle, pannekakelignende retten er den aller mest populære desserten i Østerrike og deler av Bayern og Tsjekkia. Og lager du røren hjemme, er dette også en kjempeenkel søtrett å tilberede på tur. Gjerne med blåbær eller bringebær fra rasteplassen.

Utstyr

  • Primus eller grill
  • 1 øse
  • 1 stekepanne
  • 1 stekespade som er litt skarp i kantene
  • EVT. en liten sil/sikt til å strø over melis
  • EVT. en skål til å røre bær i
  • Dersom du lager røren ute, trenger du også:
  • 2 boller
  • 1 sikt
  • 1-2 visper

Oppskrift
Ingredienser

Til røren:

  • 4 egg
  • 250 ml melk
  • 1 ts vaniljesukker
  • ¼ ts salt
  • 125 g hvetemel
  • 2 ss vanlig sukker
  • 60 g (4 ss) smør

Til steking, ute:

  • 1 neve rosiner
  • Rikelig margarin til steking
  • 2-3 ss vanlig sukker (til karamellisering)

Tilbehør:

  • Melis
  • Plommesyltetøy, eplemos, rørte bær ELLER syltetøy
  • EVT. sukker for å røre nyplukkede bær

Fremgangsmåte

Hjemme:
Det enkleste er å forberede røren hjemme, der du har både kjøleskap og miksmaster (alternativet er å ta med 2 visper, 2 boller og mye energi ut på tur): Skill eggeplomme og eggehvite. Smelt smøret. Rør sammen det meste av melken med eggeplommene, vaniljesukkeret og saltet. Sikt sakte inn melet mens du visper røren. Unngå klumper! Rør så inn den resterende melken og deretter det smeltede smøret. I en annen bolle piskes eggehviten og sukkeret til du får en ganske stiv men likevel smidig eggedosis. Rør (ikke pisk) denne forsiktig innunder røren, slik at luftigheten bibeholdes. Røren kan brukes straks, men den kan også oppbevares i kjøleskap i mange timer.

Ute:
Har du medbrakt røre, vil denne ha skilt seg litt etter en stund. Den blandes enkelt med litt lett røring. Varm en panne med rikelig margarin til ganske høy varme (ikke så varmt som ved vanlige pannekaker). Hell i røre: Røren skal danne et ca. 1 cm tykt lag i pannen. Strø over et antall rosiner. Stek på middels varme i om lag 1 minutt. Bruk stekespaden til å kutte pannekaken i 4-5 stykker, som straks vendes. Stek stykkene ferdige, slik at de blir gyllenbrune på begge sider. Stykkene skal snus flere ganger underveis. Kutt så deigbitene i uregelmessige biter på om lag 3-5 cm, igjen med stekespaden.

For karamellisering øker vi nå temperaturen og strør 1 ss sukker i pannen med deigbitene. Hold bitene i bevegelse og stek til sukkeret har blitt karamellisert. Kaiserschmarrn serveres varmt eller lunkent. Strø over noe melis ved servering. Ved siden av serveres syltetøy, eplemos eller rørte bær.

Bakgrunn

Kaiserschmarrn er en skikkelig favoritt i alperegionen. Såpass at det eksisterer et hopetall myter omkring denne desserten. De fleste av disse mytene fokuserer på den østerrikske keiseren Franz Joseph I (på tronen fra 1848 til 1916) og keiserinne Elisabeth († 1898, bedre kjent som "Sisi"). Det er disse som skal ha gjort retten populær, og det er også disse det keiserlige navnet henspeiler på.

I de fleste myteversjonene er Kaiserschmarrn en dessert Sisi forkaster, men som keiser Franz Joseph legger sin elsk på. I én versjon skal en kokke på en alpehytte, der keiserparet dukket opp uanmeldt, ha unnskyldt seg over den enkle desserten, og sagt at hun dessverre kun hadde noe Schmarrn (rot) å servere. "Men," utropte keiseren angivelig, "dette er en keiserlig Schmarrn!"

Ingen vet om det er noen rot av virkelighet bak disse mytene. Men det som er sikkert, er at mytene har bidratt sterkt til å gjøre dette til en av de mest populære matrettene i det som en gang var keiserriket Østerrike-Ungarn. Den dag i dag er dette en dessert man ikke kommer utenom i denne delen av Europa.

Keiserlig rot, eller folkelig lykke - Kaiserschmarrn er i alle fall en svært så enkel dessert å lage, og den ligner veldig på våre egne pannekaker. I Østerrike skal Kaiserschmarrn helst serveres med Zwetschkenröster, som er en lett krydret plommedessert, ved siden av. Alternativet er eplemos eller rørte bær. For oss som er på tur, gir det seg nærmest selv at vi plukker noen ferske bær, rører dem og spiser dem sammen med "schmarrnet". Det hadde nok selv keiserinne Sisi elsket!

Tekst og foto: Rainer Chr Hennig og Pablo Gracia, Verdensmat.no


Fem gode grunner til å plukke bær

Alle liker friske bær! Men hvorfor skal du gidde å plukke bærene dine selv når du bare kan stikke og kjøpe dem på butikken? Vi gir deg fem gode grunner.

Det finnes mange gode grunner til at du bør komme deg ut og plukke de små røde og blå smaksbombene før sesongen er omme.

1) Det er gratis

Hvorfor betale i dyre dommer for et lite beger med bær i butikken, når de finnes i hopetall ute i naturen? Takket være allemannsretten kan du plukke så mye du vil av de kjente favorittene, som blåbær, markjordbær, tyttebær og bringebær, over hele landet. Bor du i Nordland, Troms eller Finnmark, er det noen steder lagt ned forbud mot sanking av multer. Men uansett hvor du er, gir allemannsretten deg alltid rett til å plukke multer som spises på stedet.

2) Bær er fulle av sunne næringsstoffer

Du har sikkert fått med deg at bær er skikkelige vitaminbomber. Sammenlignet med annen frukt og grønt har de et spesielt høyt nivå av blant annet C-vitamin og antioksidanter, som styrker immunforsvaret og kan hjelpe deg å holde deg ung og frisk.

Visste du at det høye nivået av antioksidanter i blåbær skyldes de blå fargestoffene? Blåbær du finner i skogen har derfor mer antioksidanter fordi de har fargestoffer både inni og utenpå, mens hageblåbærene du kjøper i butikken bare har fargestoffer i skallet.

Også lagring og frakt kan gjøre at næringsstoffene blir redusert. Med andre ord, de sunneste bærene er de du plukker selv.

3) Det er bra for miljøet

Du får ikke tak i stort mer kortreist mat enn den du finner i skogen. Har du tenkt på at fleste bær du finner i butikken i Norge, er importert fra land som Polen, Marokko og Spania. Med andre ord har de reist store avstander før de ender opp i smoothien din. Transport medfører store mengder CO2-utslipp som ikke er bra for planeten vår. Det er også flere andre miljøfordeler ved å plukke bær i skogen. For eksempel unngår du bruk av engangsemballasje i plast, og du unngår miljøutslippene tilknyttet bærproduksjon, som for eksempel sprøyting og vanning. Det å plukke sin egen mat i skogen, er rett og slett miljøvennlig og smart bruk av ressurser!

4) Du får en hyggelig opplevelse

I dag, hvor de fleste av oss er vant til å «plukke» maten vår i en hylle på matbutikken, godt innpakket i plast, er det noe eget – og nesten litt eksotisk – med å kunne gå rett ut i skauen og sanke sin egen mat.

En bærtur er en kjempekoselig aktivitet, som passer perfekt på en lat søndag, eller som et avbrekk i en hektisk uke. Du velger selv hvor langt du vil gå. Bare husk å ta med en stor boks eller et spann å plukke i.

5) Det smaker fantastisk

Det aller beste med bærturen er så klart når du kommer hjem og kan nyte fangsten din. Blåbær, bringebær og markjordbær og andre ville bær smaker fantastisk – og kan brukes på mange ulike måter! Friske bær er deilige som de er, men passer også godt til å pimpe opp en salat, en smoothie eller en frokostblanding. Rører du bærene med litt sukker eller annen søtning, får du et deilig og enkelt pålegg, som egner seg både på brødskiva eller på grøten.

Men vil du ha oppskriften på en perfekt søndag? Da inviterer du med deg gjengen, bestevenninna, kjæresten, pappaen din eller noen andre du er glad i, på bærtur. Og når dere kommer hjem lager dere pai.

Klassisk bærpai

Paifyll:

  • 400 gram bær
  • 100 gram sukker

Paibunn:

  • 200 gram hvetemel
  • 150 gram smør
  • 2 ss iskaldt vann

Kna sammen smør og mel, og tilsett til slutt vannet, slik at det blir en jevn deig. Smør en stor stekepanne eller gryte med lokk, og klem deigen jevnt utover formen. Til slutt prikker du bunnen jevnt med en gaffel.

Rens blåbærene for stilker, blader og annet rusk, før du heller dem utover bunnen. Dryss sukkeret jevnt utover bærene.

Paien stekes på jevnest mulig varme i cirka en halvtime. Ta av lokket og la den avkjøle seg noe, så fyllet får stivnet litt før du serverer – gjerne med vaniljesaus.

 

God appetitt – og god bærtur!

Av: Linn Elise Jakhelln
Foto: Paulina Cervenka
Hentet fra: Norsk Friluftsliv

Eton mess

Eton mess: Klassisk, engelsk jordbæroppskrift

Eton mess er en eldgammel oppskrift for en enkel og deilig dessert med opphav fra den famøse britiske kostskolen Eton. Dette er skikkelig sommermat, som helst nytes ute i solen, altså i praksis heller her i Norge enn i England.

Utstyr

  • 1 bolle og 1 visp
  • 1 kniv og fjøl
  • Skåler og skjeer til servering

Ingredienser

  • 1 kurv kalde jordbær (ca. 500 g)
  • 5-15 marengs (ca. 25-30 g)
  • 100-150 ml kremfløte
  • EVT. 3- dråper vaniljeessens, litt melis og/eller noen mynteblader

Fremgangsmåte

Hjemme:
Om mulig transporterer du de kjølte jordbærene og kremfløten i kjølebag, da denne desserten smaker best så kald som mulig. Du kan for enkelhets skyld bruke kremfløte "på boks", selv om denne er søtet og sluttresultatet da kan bli litt for søtt. Hva angår marengs, lager man disse ganske enkelt selv hjemme, av stivpisket eggehvite og sukker (dobbelt så mange gram sukker som eggehvite). Eller du kjøper ferdige marengs (gjerne marengskakebunn) i butikken.

Ute:
Bryt opp marengsen i ikke for små biter. Skyll og rens jordbærene og kutt dem i 4-5-6 biter. Spar gjerne noen hele jordbær til pynt. Hold, om mulig, jordbærene kalde. Pisk kremfløten til den blir ganske stiv. Den skal fortsatt være tungtflytende, altså ikke helt stiv. Pisk gjerne noen dråper vaniljeessens inn i fløten. Rot forsiktig sammen kremen, marengsbitene og jordbærene.

Server så raskt som mulig, før desserten blir varm og før marengsbitene går helt i oppløsning. Pynt gjerne med noen hele jordbær, litt melis og/eller noen mynteblader. Men fortvil ikkeover estetikken: Selv ikke britiske stjernekokker har klart å få til en vakker presentasjon av denne roteretten! Eton mess nytes best i full sol.

Bakgrunn

Eton mess betyr akkurat det navnet gir uttrykk for: En rotete eller sammenrotet rett fra den engelske kostskolen Eton. Dette er kanskje noe av det mest upretensiøse som noensinne er kommet ut av Eton, og onde tunger vil si, "noe av det beste".

Eton College er elsket og hatet. Det er denne kostskolen som er det store symbolet på det fastgrodde, britiske klassesamfunnet. Et års studier på gutteskolen Eton koster om lag 400.000 kroner, men til gjengjeld kan avkommet nærmest regne med en lukrativ karriere innen finans eller politikk. 19 av Storbritannias statsministere har gått på Eton. Så langt.

Eton mess lever ikke opp til overklasseforventningene navnet kan finne på å skape. Derimot lever denne svært enkle og gode desserten opp til forventningene til aldersgruppen som studerer på Eton: 13- til 18-åringer. Eller som det heter i dag, "en skikkelig familiedessert".

Den eldste nedskrevne oppskriften på Eton mess som er bevart er fra 1893, men retten kan være så gammel som fra 1700-tallet (som er tidspunktet marengsen ble populær i England). I tidligere oppskrifter var banan den vanligste frukten i bruk, men nå er det stort sett jordbær som brukes. Vil du prøve med banan, skal det meste av denne moses og røres forsiktig inn i kremen.

Eton mess har forlengst blitt en del av de årlige ritualene i den tradisjonsbevisste kostskolen Eton. Den serveres alltid på skolens årlige "4. juni-piknik" (som selvsagt ikke avholdes 4. juni, men i slutten av mai), et av de årlige sosiale høydepunktene på Eton.

Tekst og foto: Rainer Chr Hennig og Pablo Gracia, Verdensmat.no


Mousse aux framboises: Fransk bringebærmousse (ekspressversjon)

 

Bringebærmousse er, ved siden av bringebærterte, franskmennenes yndlingsoppskrift med bringebær. Egentlig må en mousse stå 4-5 timer i kjøleskapet, men vi har en enklere fransk "jukseoppskrift" på lur. En som du fint kan lage på tur, helt uten komfyr og kjøleskap.

En ekte fransk mousse trenger gelatin, et oppkok og deretter kjøling i dessertglass, typisk i 4-5 timer. Og en mousse aux framboises skal i tillegg helst ha en god del crème fraîche eller pisket fløte, og aller helst litt ekte vanilje. Enkelt og greit hjemme på kjøkkenet, men ganske uoverkommelig ute på tur.

Også franskmenn vet å "jukse litt" på kjøkkenet. Du finner drøssevis av oppskrifter på en "enkel og rask" mousse aux framboises på nettet i Frankrike. Og det er særlig kokingen og de 4-5 timene i kjøleskapet folk vil slippe. Om da en stjernekokk sier at "jammen, dette er jo ikke en mousse", sier man ydmykt "nei, nei", men tenker sitt om teori og praksis i et liv utenfor michelinstjerneverden.

Franskmenn er i det hele tatt mye mer avslappede og fleksible på kjøkkenet enn klisjeene skal ha det til. Improviserte retter og sånn-cirka-kreasjoner er like vanlig som her til lands. Og en "fasit" på hvordan den ene eller andre retten skal være, er heller ikke franskmenn glade i å bli konfrontert med.

Men én ting er vel sant, når vi snakker franske kjøkkenklisjeer: Det er større bevissthet om råvarenes kvalitet. Jean-Pierre og Francine kjøper som regel også den rimeligste koteletten - men ikke alltid, og det er fortsatt et vesentlig større marked for gourmetmat, kvalitetsmat og lokalmat i Frankrike.

Da er det godt å vite at de aller beste råvarene for å lage en fransk juksemousse, de finner vi ute i norsk natur! Norske villbringebær, som har fått modne på lange sommerdager med 20 timers sol. De er smakssterke og lekre, og de slår et hvilket som helst hagebringebær fra supermarkedets fryser eller ferskvaredisk.

Og dette er faktisk luksus, selv i Frankrike! Framboises, eller bringebær, er blant den mest ettertraktede frukten der til lands. De dyrkes særlig i Savoie, og som du sikkert kan tenke deg, går bringebær fra Savoie og Haute Savoie for å være "de aller beste på markedet". Skjønt, villbringebær går for å være enda et hakk bedre. Og mellom oss: Norske villbringebær tar kaka!

Så da blir det bare naturlig å kombinere det beste av det beste, i god fransk tradisjon: Norske villbringebær som nettopp er blitt plukket nede i krattet, sammen med en oppskrift fra gourmetsentralen Frankrike. Og det hele under en herlig norsk sommerhimmel!

Tips: Det er to små utfordringer med denne oppskriften. Det ene er pisking av krem, som kan være småplundrete ute i det fri (men langt fra umulig!). Dette kan løses med krem "på sprayboks", som sparer en del jobb. Den andre utfordringen er at en bringebærmousse er best når den er kald. Og siden vi skal klare oss uten kjøleskap, er trikset å bruke mest mulig kalde ingredienser (fløte, etc.) og redskap. Kjøl gjerne redskap, bær (i en pose) og andre ingredienser i et tjern før du går i gang.

Oppskrift

Ingredienser

4-500 g/ml nyplukkede bringebær
10-12 ss (120-150 g) sukker ELLER melis
2-3 ss crème fraîche
Vanilje (1 ss vaniljesukker eller ekte vanilje) ELLER blomsterknopper av mjødurt
3-400 g/ml (kald) pisket fløte

Utstyr
1 sil (ikke altfor finmasket)
1 spiseskje
1-2 boller (2, dersom du pisker kremen for hånd)
EVT. 1 visp
EVT. 1 slikkepott
EVT. noe som duger som dessertglass
Teskjeer (til å spise)

Fremgangsmåte


Legg til side rundt 10-25 av de peneste bærene. De andre bærene has i silen og knuses med skjeen eller slikkepotten, slik at saften og fruktkjøttet renner i bollen. Dette kan ta litt tid!


I bollen mikses bringebærsaften med sukker (eller melis), vanilje (eller mjødurt) og noen skjeer crème fraîche. Rør godt, og påse at sukkeret løses opp.

NB: Dersom du skal ha i pisket krem som er forhåndssukret, bruk kun 5-8 ss sukker/melis, og ikke antallet oppgitt i oppskriften. Smak senere til med sukker.


Nå skal vi ha i pisket krem: Visp kremfløte for hånd, eller bruk ferdig "kjøpekrem". Rør denne kremen forsiktig innunder bringebærsirupen. Du kan også røre innunder noen hele, pene bær.


Fyll i eventuelle dessertglass, eller server rett fra miksebollen. Pynt med noen ekstra pene bær helt til slutt.

Tekst og foto: Rainer Chr Hennig og Pablo Gracia, Verdensmat.no