Ser alltid etter spiselige vekster på tur

TEKST: LINN ELISE JAKHELLN/NORSK FRILUFTSLIV – FOTO: SIREN LAUVDAL/GYLDENDAL

Visste du at det finnes mange spiselige ville vekster rett i nærheten av der du bor? Selvplukk-entusiast Kristin Helene Randulff Nielsen vil at du skal ta naturen med inn på kjøkkenet ditt.

– Hvem forventer den slags i norsk natur?!

Navnet på planten er tunbalderbrå, og den er utgangspunktet for verdens enkleste og herligste sommerdessert, får vi vite.

– Av navnet kan en skjønne at den hører hjemme der vi mennesker ferdes; ofte langs stier, fortau eller i hager. Smaken er overraskende søt og tropisk!, forklarer Kristin Helene Randulff Nielsen.

Hun er forfatter av boka «Håndplukk», som er ment å inspirere leseren til å lære den spiselige naturen å kjenne, og ta i bruk ville vekster i matlagingen.

I tillegg til å være forfatter, har hun samarbeidet med en rekke anerkjente populære restauranter, som Smalhans og Maaemo, hvor hun har bidratt med spennende dufter og smaker, rett fra naturens eget spisskammer.

Har sansene med seg

Kristin opplever at det er mye mer til håndplukk enn bare gode smaksopplevelser.

– Det å håndplukke vekster gir en fin følelse på mange plan: å kjenne med fingre og håndflate hvordan plantene er bygget skjerper sansene og forteller deg noe om hva du kan forvente deg på tungen, forteller hun.

– Nesen er også med, og enkelte planter har så tydelig aroma at de bearbeider smaken via duft allerede før den lander i munnen. En fantastisk ting om sommeren er jo de gangene en kan mumse en liten håndfull markjordbær: overjordisk godt!

En av Kristins beste plukkeopplevelser, er nettopp med markjordbær.

– Det var en gang jeg fant en liten «åker» i et varmt skogbryn: Røde diamanter med en eventyrlig duft og smak! «Markjordbær er sommer og natur!», smiler hun.

FOTO: SYNNE KVAM/NORSK FRILUFTSLIV

Nytt liv til barndomsminnene

Mange av de mest vanlige plantene du ofte ser på skogstur, vil faktisk kunne tilføre middagen både spennende smaker og viktige næringsstoffer, forteller Håndplukk-forfatteren.

Et eksempel er gjøksyren, som er en plante veldig mange husker fra barndommen.

Gjøksyre finnes i skogen allerede fra mars-april og helt til frosten kommer. De små plantene med hjerteformede blader er ofte å finne som et teppe utover skogbunnen. Om våren får de hvite blomster med syltynne lilla striper.

– Gjøksyre frisker opp salater med en lett syrlighet, er også god på kjøtt eller fisk. Desserter gjør seg også med disse fine hjerteformede bladene, forteller hun.

Legger du planten i en boks med fuktet papir, kan den holde seg i opptil flere uker.

– Dette er en super basisvekst å ha på lager. Det kan være kjekt å vite at den ikke tåler så godt å bli varmet opp, så den bør brukes rå, forklarer Håndplukk-forfatteren.

Gjøksyre. Foto: Wanda Nordstrøm/Norsk Friluftsliv

Slår helsekostproduktene ned i støvlene

Du har kanskje fått med deg at brennesle er en spiselig vekst. Men visste du at den er proppfull av vitaminer og nyttige næringsstoffer?

– De færreste vet at brennesle/stornesle danker de fleste helsekostprodukter ned i støvlene, sier Kristin Randulff Nielsen.

Hun kan fortelle at brennesle faktisk er en av Nordens mest næringsrike når det kommer til vitaminer og mineraler. Den inneholder blant annet mineralene kalium, kalsium, jern og silisium og A-, B2-, C- og K1-vitaminer.

For å unngå å bli brent, kan det være lurt å ta på deg et par oppvaskhansker. Hvis du så henger brenneslen til tørk, forsvinner væsken som gir svie, og du kan ta på bladene.

– Bruk brennesle i bakst, smoothies eller i middagsmaten. Forvell lett og frys ned i porsjoner, eller legg på olje eller salt. Det finnes så mange muligheter! En klype nesle fremmer de fleste smaker, får vi vite.

Du kan bruke nesle helt fra vårens første spirer til frostens inntog.

«Mindfulness» på sitt beste

For Kristin er turene ut i naturen i tillegg et viktig pusterom i hverdagen.

– Å gå en tur i frisk luft, blant planter og trær eller ved havet, klarner hodet og gir tankene plass til å finne løsninger på det som er utfordrende, sier hun.

At naturopplevelser fungerer godt som stressmestring, er det ikke tvil om. En rekke forskningsprosjekter har blant annet vist at det å være i grønne omgivelser har en målbar positiv effekt på stress og kan dempe bekymrede tanker.

– Det å sitte i ro og plukke spiselige vekster, og gjerne spesielt det å plukke blomster, gir en ro og god tilstedeværelse. Hjerterytmen og pusten blir behagelig, og det å studere og vurdere hva man skal ta med seg, er en aktiv men allikevel avslappende handling. Det er «mindfulness» på sitt beste, smiler hun.

Kristins tips til verdens letteste og herligste sommerdessert

[Oppskriften er laget av medforfatter av boka Håndplukk, Magnus Slagsvold Støre]

Tunbalderbrå, bringebær og rømme

Dette trenger du:
4 ss rømme
1/2 ss melis
En liten gjeng tunbalderbrå-hoder, ca 10-15 stk
En håndfull bringebær, gjerne vill-bringebær

Slik gjør du:
Bland rømme og melis godt, og hell røren i en liten boks.
Plukk tunbalderbråblomstene av stilkene, er de store kan de deles i to med en skarp kniv.
Legg en liten klatt med rømme-røren i en skål og dander bærene på siden.
Til slutt legger du tunbalderbråknopper innimellom bærene.

Denne desserten kan du også lage din egen vri på; prøv deg frem med ulike bær!

DESSERT: Tunbalderbrå, bringebær og rømme er alt du trenger for å lage en deilig dessert. FOTO: SIREN LAUVDAL/GYLDENDAL

Hva er sporløs ferdsel?

Allemannsretten gir oss rett til mye, men den innebærer også noen plikter. En av pliktene er at vi tar godt vare på naturen, og ikke lar det ligge igjen spor etter oss.

Denne plikten kaller vi sporløs ferdsel. Og er kanskje spesiell viktig å tenke på når vi tenner bål og lager mat på tur.

Det å ferdes sporløst handler om å ikke etterlate seg mer enn sitt eget fotavtrykk når man ferdes i naturen. For at de som lever etter oss skal få nyte urørt natur på samme måte som oss, har vi et felles ansvar for å ta vare på den.

Slik ferdes du sporløst:

  • Unngå å tråkke nye stier der det allerede eksisterer en sti.
  • Skal du tenne bål, bruk en bålplass som allerede eksisterer.
  • Gjør det til en regel at du alltid tar med deg hjem igjen alt det du har hatt med deg ut på tur. Naturen bruker to år på å bryte ned appelsinskall, mens plast kan ta opp til 500 år å bryte ned. Derfor gjør du naturen en stor tjeneste om du også plukker med deg søppel du kommer over når du er ute på tur.
  • Har du bygget opp noe mens du var ute, ta det ned igjen før du forlater stedet.
  • Vis hensyn til dyre- og fugleliv når du oppholder deg i naturen. La ville dyr være i fred, og husk at søppel du legger igjen kan være skadelig for dem.

– Lån, spleis eller kjøp brukt

Anders Baumberger

Anders Baumberger, forfatter av «Turboka», har flere gode tips om hvordan man kan unngå å etterlate seg spor i naturen.

– Du kan for eksempel heller bruke etablerte bålplasser enn å lage nye. Du kan tenne på dopapiret du har brukt, og du kan ta med deg søppel du finner langs stien. Alle kan miste søppel eller glemme igjen noe på en leirplass, ved å erkjenne dette og ta med noe søppel man finner langs stien hjelper vi hverandre, sier forfatteren.

Baumberger mener at sporløs ferdsel også omhandler mer enn akkurat våre opphold i naturen. Det å kjøpe turutstyr i god kvalitet framfor å kjøpe nye, billige ting, er et annet tips fra

forfatteren. Det lønner seg i lengden, både for miljøet, for lommeboka og for turopplevelsene.

– Lån, lei, spleis eller kjøp brukt. Bruktmarkedet et bra sted å kikke før man investerer i nytt. Ellers kommer man langt med det man har liggende, og alle trenger ikke eie alt! Ved å benytte for eksempel DNT-hytter, kystledhytter, kanoutleie eller tiltak som Minebåter, har man alle valgmuligheter uten masse kostnader og vedlikehold, sier Baumberger.

Sist men ikke minst oppfordrer forfatter Anders Baumberger til gi tid framfor ting i gave. Dette er en enkel måte å tenke sporløst på, som i tillegg gir en masse glede!

- Gi for eksempel et medlemsskap i DNT, en dag ute med piknikkurv eller en tur i det blå. Ting fyller allerede overfylte skap. Tid sammen fyller hjertet, sier forfatteren.

Så med andre ord, nok en god grunn til å: Gå på tur, nyt mat fra ulike kulturer – og vær sammen om nye turopplevelser. Oppskriftene finner du her

Foto: Norsk Friluftsliv/Synne Kvam

Dette sier Friluftsloven om sporløs ferdsel:

«Enhver som ferdes eller oppholder seg på annen manns grunn eller på sjøen utenfor, skal opptre hensynsfullt og varsomt for ikke å volde skade eller ulempe for eier, bruker eller andre, eller påføre miljøet skade. Han plikter å se etter at han ikke etterlater seg stedet i en tilstand som kan virke skjemmende eller føre til skade eller ulempe for noen. Grunnens eier eller bruker har rett til å vise bort folk som opptrer hensynsløst eller ved utilbørlig atferd utsetter eiendommen eller berettigete interesser for skade eller ulempe.»


Kristins vårsalat

Foto: Lene Elisabeth Eide

Kristin Helene Randulff Nielsen er forfatter av boka «Håndplukk», som er ment å inspirere leseren til å lære den spiselige naturen å kjenne, og ta i bruk ville vekster i matlagingen. Norsk Friluftsliv har vært med henne på tur, og på et videotreff i regi av Norges sopp- og nyttevekstforbund tidligere i vår delte hun inspirasjon til en selvplukket vårsalat. Her er det bare å la seg inspirere og gå ut å plukke.

Under finner du en liste over planter som er gode å bruke som egen salat, blandet inn i annen salat, som garnityr («pynt») over salte retter, kjøtt/fisk/vegetar, eller alene som egen rett (*)/(**):

Hundekjeks
Skvallerkål (*)
Engkarse
Løvetann (*)
Løkurt (**)
Marikåpe
Ryllik
Gullstjerne
Vi pratet også litt om ramsløk.

(*) – kan f. eks surres i panne på svak varme med litt olje eller smør, for en stuing-
(**) – egner seg som urt i pesto eller som ingrediens i urteolje alene eller sammen med annet.

Enkel dressing:
5 ss olivenolje
1 ts sitronsaft
en liten klype salt

• rør sammen i en kopp, eller rist det sammen i en boks med tett lokk.
(Husk at lufttrykket stiger i boksen og at lokket kan hoppe av.)

Foto: Lene Elisabeth Eide

Husk å beskytte plantene mot fuktighetstap under transport. Bruk et fuktig klede under og over i en kurv, eller litt fuktig papir i bunnen av en plastboks eller -pose.
All plast kan vaske og brukes på ny; også plastposer!

– Med ønske om grønn glede, Kristin –


Rogneskuddpannacotta

Foto: Norges sopp- og nyttevekstforbund

Viste du at skuddene på rogn smaker deilig bittermandel? Bare prøv neste gang du er ute, plukk et og tygg. Men de må plukkes før du ser bladformen. Du kan lage en flott dessert av dette, som panna cotta. Panna Cotta er en italiensk dessert av fløte og vanilje. Dette er ingrediensene:

½ liter rognebladskudd, vasket
2 beger fløte (6 dl), eventuelt 50/50 med melk
4-6 plater gelatin, bløt opp i kaldt vann
4-5 ss fløte, eventuelt 50/50 med honning
Litt sitronsaft

Kok opp rognebladskuddene med fløten og sukkeret. La det småkoke i max 10 minutter, står det lenger kan det bli bittert. Sil av skuddene og bland i den oppbløtte gelatinen, rør til den er oppløst. Smak til med sitronsaft, eventuelt litt mer sukker om du synes det er nødvendig. La blandingen avkjøles i en bolle eller porsjonsformer i kjøleskapet. Du får en nydelig grønn pudding med flott smak!

Foto og oppskrift: Norges sopp og nyttevekstforbund

Foto: Norges sopp- og nyttevekstforbund

 


Klorofyllpesto

Oppskrift av Geitmyra matkultursenter for barn

I denne oppskriften bruker vi både ville og dyrkede grønne urter. Klorofyll er viktig for planters fotosyntese, og betyr rett og slett «grønt blad». Uten klorofyll ville ikke planten vært grønn. Grønne grønnsaker og urter inneholder mye vitaminer og jern, også smaker de så deilig! Du kan lage pestoen i en morter, kjøkkenmaskin eller med en stavmikser. Bruk gjerne økologiske råvarer!

Foto: Mette Randem

INGREDIENSER Til 1 kopp pesto
1 stor håndfull friske urter, både dyrkede og ville
1 hvitløksbåt
2 ss gresskarkjerner
1 ts salt, helst en grov havsalttype
2 ss økologisk sitronsaft
1 ts finrevet økologisk sitronskall
5 ss nyrevet parmesanost
1 dl økologisk olivenolje

UTSTYRSLISTE
Skjærebrett til urtene
Kniv Spiseskje
Rivjern
Desilitermål
Morter eller blender

Framgangsmåte
1. Skyll urtene godt. Fjern alle tykke og harde stilker og blader.
2. Skrell og grovhakk hvitløken.
3. Riv sitronskallet fint på rivjern.
4. Ha urter, hvitløk, gresskarkjerner og salt i morteren.
5. Knus bladene til du har en grov blanding.
6. Bland inn sitronsaft, revet sitronskall og parmesanost.
7. Tilsett oljen og bland godt.

Foto: Mette Randem

Om ville vekster

Sanking av ville vekster
De kalles ugress, de vokser overalt og de smaker godt! På Geitmyra gjør vi som folk gjorde i
gamle dager: Vi sanker de ville vekstene.

Alle kan spise av de ville vekstene rundt oss, enten de bor på landet eller i byen. Faktisk er det
flere ulike ville vekster i byen enn i typiske landbruks-områder. Noen lurer på om forurensning
gjør at man ikke kan spise vekster fra byen. Det kan man! Velg de unge skuddene på planten, de
er nesten alltid best - og skyll dem før du spiser dem.

FOTO: METTE RANDEM

På Geitmyra har vi masse:

SKVALLERKÅL på plenen. Denne regnes som uønsket, men den kan være god i salater,
omeletter og i pesto (sammen med andre urter). Den kan også dampes og serve-res med hvitløk
og revet parmesan.

BJØRKESKUDD finnes på alle bjørketrær om våren. De har en ganske sterk og søt smak.
Ferdig utsprungne bjørkeblader er også gode. De er litt for grove til å spise, men hvis man
pakker inn fisk eller kjøtt i bladene før man steker, baker eller gril-ler det, gir de god smak til
maten.

LØVETANN kan spises mens man luker. De unge bladene kan brukes som salat. Røttene kan
stekes og knaskes. De smaker litt bittert.

BRENNESLE er vondt på huden og godt i mun-nen. Unge blader kan spises som salat. Den
er også god å lage suppe av – knallgrønn og veldig sunn. Når man plukker ville vekster, er det
alltid viktig at man er helt sikker på hva det er før man spiser. Noen vekster er giftige. Det er
også viktig at man ikke plukker for mye av gangen – naturen er skjør.

Ville vekster er kanskje det mest miljøvennlige vi kan spise. Ingen sprøytemidler, ingen gjødsel
og ingen transport

I oppskriften brukte vi:
Brennesle, marikåpe, skvallerkål, ramsløk, løvetann og grønnkål

Et lite PS fra oss i Turmat far hele verden: Pesto er en italiensk saus. Den er kjent, i ulike former, siden romertiden, og kommer sannsynligvis fra Nord-Afrika.


Vårhøsting og selvplukk

Høsting hører ikke bare høsten til, men også vår og sommer. I Norge er vi ganske heldige som har allemannsretten som blant annet gir oss lov til å plukke ville bær, sopp og vekster i naturen.

Det finnes også noen unntak for høsting. Flere ville vekster er fredet, og disse skal ikke plukkes. Og bor du i Nordland, Troms eller Finnmark, er det noen steder lagt ned forbud mot sanking av multer. Sett deg derfor alltid inn i lokale bestemmelser. Det kan imidlertid være greit å vite at allemannsretten alltid gir deg rett til å plukke multer som spises på stedet.

Selv om høsting fra naturen har blitt mye mer populært de siste årene, er det nok fortsatt mange som har en vei å gå. Det kommer nok av at flere føler seg utrygge på hva de kan plukke, og hvordan man skal bruke det. Så la deg inspirere av disse to ekspertene.

FOTO: METTE RANDEM

Andreas Viestad er kokk og var ambassadør for Friluftslivets år 2015, og en ivrig forkjemper av «nærsanking». Han finner spiselige ting overalt, der han er.

– Jeg burde egentlig ikke si det, men jeg har funnet sjampinjong i Kirkeveien, morkler i Bjerregårdsgate og jeg har et hemmelig ramsløksted på en av de mest urbane plassene i Oslo. Noen kaller det jeg driver med for «ekstremnærsanking», men jeg synes det eneste ekstreme er å bo midt i matfatet uten å benytte seg av det.

Viestad mener dette ikke bare gjelder han, men at alle kan finne noe å sanke rett i nærheten av der de bor.

– Jeg for eksempel, bor midt i byen. Jeg har funnet 18 spiselige urter mindre enn 15 meter fra husveggen min. Det er mer artsmangfold midt i byen enn det er i skogen, i alle fall i forhold til barskog, legger han til.

I følge Viestad er byens varierte områder perfekte, som parker, gravlunder og midtrabatter. Og det kan det gi like gode friluftslivsopplevelser å sanke i nærheten av huset ditt som i de dype skoger. Å starte i det små kan gi en dytt i ryggen ut på enda større opplevelser.

– Vi i alle fall nødt til å frigjøre oss fra tanken om at naturen er «et annet sted», en annen gang, eller neste søndag. Hvis man hele tiden venter på at barna skal bli store nok før man går på soppsanking, går man glipp av mye fint! Jeg tror alle vil få en verdifull opplevelse om de ser seg rundt utenfor husene sine, og husk at vi befinner oss midt i matfatet uansett hvor vi er, oppfordrer Viestad.

Viestad er også grunnlegger og fagansvarlig for Geitmyra matkultursenter for barn, og de har delt oppskriften på Klorofyllpesto med oss.

FOTO: SIREN LAUVDAL/GYLDENDAL

Selvplukk-entusiast Kristin Helene Randulff Nielsen ser alltid etter spiselige vekster på tur, og vil at du skal ta naturen med inn på kjøkkenet ditt.

Hun er forfatter av boka «Håndplukk», som er ment å inspirere leseren til å lære den spiselige naturen å kjenne, og ta i bruk ville vekster i matlagingen.

I tillegg til å være forfatter, har hun samarbeidet med en rekke anerkjente populære restauranter, som Smalhans og Maaemo, hvor hun har bidratt med spennende dufter og smaker, rett fra naturens eget spisskammer.

Nytt liv til barndomsminnene

Mange av de mest vanlige plantene du ofte ser på skogstur, vil faktisk kunne tilføre middagen både spennende smaker og viktige næringsstoffer, forteller Håndplukk-forfatteren.

Et eksempel er gjøksyren, som er en plante veldig mange husker fra barndommen.

Gjøksyre finnes i skogen allerede fra mars-april og helt til frosten kommer. De små plantene med hjerteformede blader er ofte å finne som et teppe utover skogbunnen. Om våren får de hvite blomster med syltynne lilla striper.

– Gjøksyre frisker opp salater med en lett syrlighet, er også god på kjøtt eller fisk. Desserter gjør seg også med disse fine hjerteformede bladene, forteller hun.

Legger du planten i en boks med fuktet papir, kan den holde seg i opptil flere uker.

– Dette er en super basisvekst å ha på lager. Det kan være kjekt å vite at den ikke tåler så godt å bli varmet opp, så den bør brukes rå, forklarer Håndplukk-forfatteren.

Gjøksyre. Foto: Wanda Nordstrøm/Norsk Friluftsliv

Slår helsekostproduktene ned i støvlene

Du har kanskje fått med deg at brennesle er en spiselig vekst. Men visste du at den er proppfull av vitaminer og nyttige næringsstoffer?

– De færreste vet at brennesle/stornesle danker de fleste helsekostprodukter ned i støvlene, sier Kristin Randulff Nielsen.

Hun kan fortelle at brennesle faktisk er en av Nordens mest næringsrike når det kommer til vitaminer og mineraler. Den inneholder blant annet mineralene kalium, kalsium, jern og silisium og A-, B2-, C- og K1-vitaminer.

For å unngå å bli brent, kan det være lurt å ta på deg et par oppvaskhansker. Hvis du så henger brenneslen til tørk, forsvinner væsken som gir svie, og du kan ta på bladene.

– Bruk brennesle i bakst, smoothies eller i middagsmaten. Forvell lett og frys ned i porsjoner, eller legg på olje eller salt. Det finnes så mange muligheter! En klype nesle fremmer de fleste smaker, får vi vite.

Du kan bruke nesle helt fra vårens første spirer til frostens inntog.

Hva med å prøve denne persiske brenneslesuppen? Eller Injera med skvallerkål?

 

Gjennom prosjektet Friluftsliv i skolen har Norsk Friluftsliv samlet flere ulike ressurser om vårhøstning, her kan du finne flere oppskrifter og mer inspirasjon: Allemannsretten og vårhøsting.


Man skaper ofte litt søppel når man går på tur - spesielt om man skal spise mat underveis.
Så hva gjør man med søpla?

Foto: Johnny Vaet Nordskog / Norsk Friluftsliv

God turkultur innebærer at man ikke skal legge igjen "bevis" på at man har vært i naturen, slik at neste person som går samme sted får oppleve omgivelsene som urørt. Derfor må man alltid rydde etter seg, og ta med all søpla til man kommer til en søppelkasse. Dette kan være en utfordring, spesielt på lengre turer.
Her er noen tips som kan gjøre det lettere:

Tre hovedtips:

  • Papp, papir og bomull kan brennes opp om du skal tenne bål.
    Hvis ikke må man ta det med til en søppelkasse.
  • Plast, glass og aluminium skal alltid tas med til en søppelkasse, helst til resirkulering.
  • Matavfall som ikke brytes raskt ned bør tas med til søppelkassen,
    som for eksempel appelsinskall og kyllingbein.
    Raskt nedbrytbar mat kan brennes på bål eller til nøds graves ned om man er på lengre tur,
    som for eksempel potetskrell og kakaosnerk.

(Se skjema for nedbrytningstid for ulike materialer lenger ned på siden.)

Ting du kan sjekke FØR turen:

  • Kjøp matvarer som skaper minst mulig avfall.
  • Vurder emballasjen på matvarene, og velg den som tar minst plass eller er lettest å bli kvitt etter at den er tom. Velg for eksempel pappkartong heller enn hermetikkboks.
  • Noen matvarer kan overføres til plastposer med lynlås (ziplock) eller bokser med lokk, så du bare tar med det du trenger. Bokser med lokk kan vaskes og brukes om igjen.

Ting du kan gjøre UNDERVEIS på turen:

  • Ha med en tom pose som du kan fylle med søppel underveis. Fest den gjerne utenpå sekken, så den er lett tilgjengelig.
  • Ikke lag mer mat enn du kan spise helt opp.
  • Vis hensyn når du lager mat som skal varmes:
    Vær forsiktig med bruk av kokeapparater og griller, slik at du ikke lager brennmerker i naturen.
    Bruk helst faste bålplasser når du skal tenne bål.
  • Invester i et tursett med bestikk, kopp og tallerken som du kan bruke om og om igjen, heller enn å kjøpe engangsprodukter.
  • Sjekk rasteplassen en ekstra gang før du forlater den, så du ikke glemmer igjen noe.
  • Og plukk søppel etter andre også, når de ikke tar ansvar for å rydde opp etter seg selv.

Ting du kan gjøre ETTER turen:

  • Sorter og resirkuler mest mulig av søppelet du har med deg hjem.
    Tenk deg om: Kunne noe av søppelet vært unngått, og er det noe du bør gjøre annerledes på neste tur?

Nedbrytningstider for ulike materialer

Listen er basert på informasjon fra National Oceanic and Atmospheric Administration (NOOA).

Å unngå forsøpling i naturen er også en plikt som står i loven. Vi har tidligere skrevet om allemannsretten og sporløs ferdsel her ➡

Foto: Synne / Norsk Friluftsliv

Forresten kan du også plukke søppel for din egen helses skyld!

Plogging er en ny internasjonal helsetrend, satt sammen av "jogging" og "plukking" av søppel. Denne aktiviteten senker terskelen for å trene ute, samtidig som det gjør miljøet litt bedre. Bruk nærmiljøet eller sett kursen ut i villere natur. Du kan jogge (eller gå eller løpe) helt i ditt eget tempo, og stoppe så ofte du finner søppel. Kanskje har du en venn eller familie som har lyst til å være med?

Vil du gjøre en innsats både for helsa og miljøet behøver du altså et par joggesko og en søppelpose - så er det bare å ture av gårde og raske med deg alt søppelet du finner underveis.

"Jeg fant, jeg fant!"
- Askeladden