I fjor vinter tok Statens Naturoppsyn (SNO) med seg beboere ved Bjørnebekk asylmottak i Ås på tur for å bli kjent med norsk friluftsliv. De fikk være med på det enkle friluftslivet hvor mat fra deres egne hjemland blant annet sto i sentrum. De fikk være med på å skape turen, leke, lage bål, dele mat og prate rundt bålet. Opplegget ble utviklet ved asylmottaket, hvor også to representanter for beboerne var med.

– Formålet med turene er å lære asylsøkerne om den norske naturen og gjøre dem trygge og komfortable med å bruke skog og mark til rekreasjon. Vi ønsker også å bidra til å skape fellesskap og gi asylsøkerne en mulighet til å dele sine historier, sier Live Danielsen som er Naturveileder i SNO.

På denne måten kan mat på tur, og det å samles rundt et bål og måltid,  bidra til å skape fellesskap og mestring i et element som ellers er ukjent.

Følelse av fellesskap

For mange nordmenn er naturen et sted der man reflekterer, nyter stillheten, gjenfinner indre fred, får kontakt med noe opprinnelig i en selv, der en kan være alene uten å være ensom. Men det er ikke alle kulturer som har et slikt forhold til naturen, og stemningen som naturomgivelser, gode venner og familie og et bål kan gi for følelsen av fellesskap og det å høre til betyr mye.

– Jeg var spent på om friluftsliv var fremmed for mange av asylsøkerne, og om de ville like det. Hvilket forhold har de til natur? Mange hevder at alle mennesker har godt av å være i naturen – at vi er genetisk tilpasset å like natur. Ulike kulturer har andre tradisjoner enn oss, og dermed andre erfaringer med hva det vil si å være ute i naturen, sier Danielsen.

Finner indre fred

Hun peker på at vi i Norge ikke har dyr som er farlige for mennesker, vi har rett til å gå i skogen uansett eierforhold. Det har preget nordmenns forhold til naturen. Friluftsliv og stillheten i naturen kan også ha et stort potensial for krigsrammede mennesker som trenger en måte å gjenfinne den indre freden. Danielsen mener det kan være en god investering å vise dem denne muligheten. Det opplevde naturveilederen på en tur med innvandrere for et par år siden.

– Vi inviterte dem til å sitte alene i skogen i 20 minutter, noe som var fremmed for de fleste. En kommentar fra en mann som deltok sitter fortsatt godt i: «Jeg har opplevd mye krig», sa han. «Dette er første gangen jeg føler at tankene har stilnet». Skal det virkelig så lite til noen ganger? tenkte jeg, forteller Danielsen.

bilde 9_290px3 bilde 8_290px
Sola stod lavt over skogen disse kalde og stemningsfulle dagene. Foto: Live S. DanielsenAmal Alyoussef (Syria/Libanon) hadde laget en delikat salat med mynte og persille.  Foto: Live S. Danielsen

Blir hørt og føler trygghet

For henne var det viktig at turdeltakerne får muligheten til å bli hørt og dele det de vil, og føle trygghet. Derfor hadde hun invitert med en venn, Scott Davidson, til å bidra i opplegget. Han er flink på dialog og fredsarbeid i natur.

En kvinne brast i gråt, og fortalte hvor mye hun savnet sønnen sin som var blitt drept. Så skinte hun opp og sa: «Som familie brukte vi å gå til sjøen og skogen for å spise. Dette stedet, og det vi gjør her, minner meg om hva vi gjorde hjemme».

Alle deltakerne som ble spurt om hva de savnet mest med hjemlandet, svarte at de savnet familien og særlig moren sin. En av dem fortalte at da hun gikk inn i skogen, følte hun skogen som sin. Å gå blant trærne her var som å bli favnet av en mor.

Reinsdyr som bønneteppe

– Å være med asylsøkere på denne måten er noe av det mest meningsfylte jeg har gjort, og jeg ble rørt av å oppleve så mye glede. Vi hadde tre turer, og den siste dagen – da det var 14 kuldegrader – var det flere som kom igjen! De hadde forberedt seg bedre denne gangen og hadde med grillrist, marinert kylling, bakepoteter, laget salat og koste seg på reinsdyrfellene. Jeg lurer også på om dette er første gangen en reinsdyrfell har blitt brukt som bønneteppe, sier Danielsen.

Fellesskapet på en friluftslivstur med bål, sang, matlaging og historiefortelling så ut for å være en hjelp mot ensomheten på mottaket. «Det var magisk rundt bålet, vi følte oss som en stor familie til tross for at vi kommer fra ulike kulturer», var en av tilbakemeldingene etter turene.

– Vår tradisjon med friluftsliv er verdifull både for oss selv og gjennom å dele den med andre kulturer. Å kjenne til friluftsliv i Norge kan bidra til tilhørighet. Både fordi det har elementer som likner på det mange gjorde hjemme for å føle fred og fellesskap, og fordi det er en god start for å bli en del av det norske samfunnet, sier Live Danielsen.

Vi håper denne historien kan bidra til å inspirere flere til å skape gode turopplevelser sammen gjennom mat fra hele verden! Har du en lignende historie du vil dele med oss, ta gjerne kontakt på post@turmat.no 🙂

 

Flere tips til inkludering av flerkulturelle i friluftslivet finner du HER

Denne artikkel tidligere publisert hos SNO