Kaiserschmarrn: Keiserlig dessert fra Østerrike

Denne enkle, pannekakelignende retten er den aller mest populære desserten i Østerrike og deler av Bayern og Tsjekkia. Og lager du røren hjemme, er dette også en kjempeenkel søtrett å tilberede på tur. Gjerne med blåbær eller bringebær fra rasteplassen.

Utstyr

  • Primus eller grill
  • 1 øse
  • 1 stekepanne
  • 1 stekespade som er litt skarp i kantene
  • EVT. en liten sil/sikt til å strø over melis
  • EVT. en skål til å røre bær i
  • Dersom du lager røren ute, trenger du også:
  • 2 boller
  • 1 sikt
  • 1-2 visper

Oppskrift
Ingredienser

Til røren:

  • 4 egg
  • 250 ml melk
  • 1 ts vaniljesukker
  • ¼ ts salt
  • 125 g hvetemel
  • 2 ss vanlig sukker
  • 60 g (4 ss) smør

Til steking, ute:

  • 1 neve rosiner
  • Rikelig margarin til steking
  • 2-3 ss vanlig sukker (til karamellisering)

Tilbehør:

  • Melis
  • Plommesyltetøy, eplemos, rørte bær ELLER syltetøy
  • EVT. sukker for å røre nyplukkede bær

Fremgangsmåte

Hjemme:
Det enkleste er å forberede røren hjemme, der du har både kjøleskap og miksmaster (alternativet er å ta med 2 visper, 2 boller og mye energi ut på tur): Skill eggeplomme og eggehvite. Smelt smøret. Rør sammen det meste av melken med eggeplommene, vaniljesukkeret og saltet. Sikt sakte inn melet mens du visper røren. Unngå klumper! Rør så inn den resterende melken og deretter det smeltede smøret. I en annen bolle piskes eggehviten og sukkeret til du får en ganske stiv men likevel smidig eggedosis. Rør (ikke pisk) denne forsiktig innunder røren, slik at luftigheten bibeholdes. Røren kan brukes straks, men den kan også oppbevares i kjøleskap i mange timer.

Ute:
Har du medbrakt røre, vil denne ha skilt seg litt etter en stund. Den blandes enkelt med litt lett røring. Varm en panne med rikelig margarin til ganske høy varme (ikke så varmt som ved vanlige pannekaker). Hell i røre: Røren skal danne et ca. 1 cm tykt lag i pannen. Strø over et antall rosiner. Stek på middels varme i om lag 1 minutt. Bruk stekespaden til å kutte pannekaken i 4-5 stykker, som straks vendes. Stek stykkene ferdige, slik at de blir gyllenbrune på begge sider. Stykkene skal snus flere ganger underveis. Kutt så deigbitene i uregelmessige biter på om lag 3-5 cm, igjen med stekespaden.

For karamellisering øker vi nå temperaturen og strør 1 ss sukker i pannen med deigbitene. Hold bitene i bevegelse og stek til sukkeret har blitt karamellisert. Kaiserschmarrn serveres varmt eller lunkent. Strø over noe melis ved servering. Ved siden av serveres syltetøy, eplemos eller rørte bær.

Bakgrunn

Kaiserschmarrn er en skikkelig favoritt i alperegionen. Såpass at det eksisterer et hopetall myter omkring denne desserten. De fleste av disse mytene fokuserer på den østerrikske keiseren Franz Joseph I (på tronen fra 1848 til 1916) og keiserinne Elisabeth († 1898, bedre kjent som «Sisi»). Det er disse som skal ha gjort retten populær, og det er også disse det keiserlige navnet henspeiler på.

I de fleste myteversjonene er Kaiserschmarrn en dessert Sisi forkaster, men som keiser Franz Joseph legger sin elsk på. I én versjon skal en kokke på en alpehytte, der keiserparet dukket opp uanmeldt, ha unnskyldt seg over den enkle desserten, og sagt at hun dessverre kun hadde noe Schmarrn (rot) å servere. «Men,» utropte keiseren angivelig, «dette er en keiserlig Schmarrn

Ingen vet om det er noen rot av virkelighet bak disse mytene. Men det som er sikkert, er at mytene har bidratt sterkt til å gjøre dette til en av de mest populære matrettene i det som en gang var keiserriket Østerrike-Ungarn. Den dag i dag er dette en dessert man ikke kommer utenom i denne delen av Europa.

Keiserlig rot, eller folkelig lykke – Kaiserschmarrn er i alle fall en svært så enkel dessert å lage, og den ligner veldig på våre egne pannekaker. I Østerrike skal Kaiserschmarrn helst serveres med Zwetschkenröster, som er en lett krydret plommedessert, ved siden av. Alternativet er eplemos eller rørte bær. For oss som er på tur, gir det seg nærmest selv at vi plukker noen ferske bær, rører dem og spiser dem sammen med «schmarrnet». Det hadde nok selv keiserinne Sisi elsket!

Tekst og foto: Rainer Chr Hennig og Pablo Gracia, Verdensmat.no