Grill- og bålvettreglene

Dette er grill- og bålvettreglene
15. september ble det generelle bålforbudet opphevd, men det er likevel viktig å bruke hodet når vi skal gjøre opp ild i skog og mark.

Å samles rundt et bål er noe av det hyggeligste man man gjøre nå som høsten er her, men bålkos og grilling i naturen kan dessverre medføre skade på flora og fauna, dersom det ikke gjøres på riktig måte.

Derfor har Hold Norge Rent og Norsk Friluftsliv utarbeidet grill- og bålvettregler, som vi håper kan være til nytte og inspirasjon.

Dette er grill- og bålvettreglene:
  1. Unngå bruk av engangsgrill

Engangsgriller er et stort forsøplingsproblem og kan også gjøre skade på svaberg, gress og annen vegetasjon. Kjøp heller en bærbar flerbruksgrill og sett den på et trygt underlag som for eksempel sand. Du kan også oppsøke godkjente grill- eller bålplasser. Mange kommuner har satt opp offentlige griller som alle kan benytte seg av.

  1. Unngå bruk av engangsprodukter

Ta med tallerkener, bestikk, kopper m.m. hjemmefra i stedet for å kjøpe engangsprodukter. Forsøk også å begrense bruken av tennvæske og opptenningsbriketter.

  1. Respekter forbudet mot åpen ild i skog og mark

Fra 15. april til 15. september er det generelt forbud mot åpen ild i skog og utmark med unntak av godkjente bålplass. Det er likevel tillatt å gjøre opp ild der det åpenbart ikke kan medføre brann.

  1. Unngå å gjøre skade på friske trær

Hvis du skal grille på bål, kan du bruke tørre kvister du finner i skogen, men unngå å gjøre skade på friske trær. Husk også at verneområder og nasjonalparker har egne bestemmelser knyttet til sanking av ved, bruk av etablerte bålplasser, forbud mot åpen ild m.m.

  1. La grillen bli helt avkjølt etter bruk

Vær helt sikker på at grillen er kald før den pakkes ned. Ha med en stor flaske vann til slukking av grillen. Engangsgriller må være helt kalde før de kastes i en avfallsdunk eller tas med hjem.

  1. Ta med alt avfall hjem

Ta alltid med alt avfall og alle matrester hjem. Dette kan skade både dyr og miljø – og forsøpling er lite hyggelig for de som kommer etter. Plukk gjerne også opp annet avfall som er kommet på avveie. Bruk Hold Norge Rents sporløspose eller ta med noe annet å ha avfallet i.

VIKTIG Å RYDDE: Rester etter grilling og kos ved bålet en av kildene til forsøpling. Foto: Joe Urrutia

– Nyt høsten

– Vi oppfordrer alle til å komme seg ut og nyte høsten, men ønsker samtidig å minne om regelen om sporløs ferdsel, som handler om å ta vare på naturen. Grill- og bålvettreglene er enkle råd til hvordan vi kan forebygge skader på mennesker, dyrelivet og miljøet når vi skal gjøre opp ild ute, sier fagsjef samfunnskontakt i Norsk Friluftsliv, Siri Meland.

Hold Norge Rent kan bekrefte at mye av avfallet som er på avveie i Norge, er vårt eget forbruksavfall. Dessverre er rester etter grilling og kos ved bålet en av kildene til forsøpling.

– Vi håper våre grill- og bålvettregler vil inspirere til forsvarlig og miljøvennlig grilling og bålbrenning, sier daglig leder for Hold Norge Rent, Lise Gulbransen.

Les mer: – Hva er sporløs ferdsel?


Bål

Det finnes ulike måter å lage bål på. Her finner du informasjon om de ulike typene og reglene.

Generelt om bål:

I Norge har vi noe som heter allemannsretten. Det er den retten alle og enhver har til å være i naturen. Den gir oss lov til å bruke naturen, oppholde oss der og høste fra den, og blant annet tenne bål og lage mat. Det er imidlertid bålforbud i Norge mellom 15. april og 15. september. Det betyr at det IKKE er tillatt å gjør opp ild  i eller i nærheten av skog og annen utmark i denne perioden. Det er likevel tillatt å gjøre opp ild der det åpenbart ikke kan medføre brann, som etter mye nedbør, og på snø. Man kan også grille på stranden, i god avstand fra skog og vegetasjon.  Mange steder er det også tilrettelagte grill- og bålplasser som er godkjent til bruk hele året, selv under bålforbudet

Uansett er det alltid viktig å ta sine forholdsregler når man tenner bål.

  1. Ha alltid vann tilgjengelig når dere gjør opp bål. Når dere slukker ild så hell vannet på "roten" av flammen.
  2. Legg alltid bålet på et underlag av stein. Ikke legg bålet på bart fjell. Dette kan sprekke og gi varige sår i naturen.
  3. Hvis bålet skulle spre seg i lyngen eller gresset kan dere trampe på det.
  4. Når dere skal lage mat på bål kan det være lurt å ha en liten aktivitet etter at bålet er tent opp slik at det får tid til å bli glør innen dere begynner å lage mat på det.

Forskjellige båltyper:

 

Pyramidebål

er båltypen man gjerne lærer først å bygge. Det har form som en pyramide, derav navnet. Mange av de andre båltypene har pyramidebålet som basis. Start med å bygge bålet innenfra, med en liten, luftig haug med lettantennelig materiale, som never, tørr mose, trefliser, barkebiter og eventuelt avispapir. Bygg videre i pyramideform, først med mindre pinner, så litt større pinner og til slutt vedkubber når bålet har tatt skikkelig fyr.

 

Lag en luftig haug av never og flis

Bygg en pyramide over med små pinner

Fyll på med litt større pinner

Tenn på

Når bålet har tatt fyr, legg på større vedkubber

 

Pagodebål

er et fint bål til turbruk. Start med å legge to store vedkubber parallelt med noe avstand mellom. Legg så to nye på tvers. Bygg et lite pyramidebål i midten, og fortsett med å legge to og to kubber hver sin vei oppover i et par lag. Pagodebålet brenner raskt og kraftig og gir god varme, og egner seg derfor godt til matlaging – enten rett i glørne, eller man kan sette en stor trefoting over og henge en gryte i den.

Jegerbål

er et bra bål til matlaging. Finn tre like store, stabile steiner eller solide kubber. Sett dem i en trekantformasjon, slik at det går an å sette en gryte oppå dem. Bruker du kubber, skal de stå på høykant.Tenn et lite pyramidebål i midten. Legg flere pinner imellom steinene eller kubbene etter hvert som det tar fyr.

 

Stjernebål

blir et lite matlagingsbål som kan brukes der du ikke har steiner eller trefoting tilgjengelig. Legg 5-6 vedkubber i stjerneformasjon og tenn et lite bål i midten. Når bålet har tatt skikkelig fyr, kan du sette en kjele på midten. Etter hvert som kubbene brenner opp, dytter du dem innover mot midten.

Nying

er et tradisjonsrikt turbål som brukes når man vil ha et bål som kan brenne hele natten. Du trenger tre store stokker, gjerne gran eller furu. Legg to av dem parallelt på bakken med litt avstand. I mellomrommet lager du et lite bål av lettantennelig materiale. Deretter legger du to mindre greiner på tvers over de to stokkene, litt ute på siden, og en ny stokk oppå der igjen parallelt med de to første. Pass på at den ligger stabilt. Det er en god ide å bruke øksa og hugge litt på sidene av de store stokkene, slik at de tar lettere fyr.

Vinterbålet

passer godt om vinteren fordi det brenner sakte og lenge. Begynn med å hardtrampe snøen eller grave den bort. Legg så lag på lag med vedkubber oppover, og et lite pyramidebål eller pagodebål på toppen. Tenn bålet på toppen. Det nederste laget med ved kan gjerne være fuktig, slik at bålet ikke brenner seg så lett nedover i snøen.

"Nyhet"

Det «nye» nå er at bål brenner fra toppen og ned. Det er derfor uansett alltid lurt og legge skikkelig ved i bunnen, deretter opptenningsved osv omvendt av det vi alltid har lært. Så kan vi evnt lage et vanlig bål oppå dette igjen.

Prøv – det funker utrolig bra!

 

Det er alltid hyggelig å bruke bålet til noe så da må dere ha med mat til det.

 

Båltypene er hentet fra KFUK-KFUM Speiderne sin aktivitetsbank


Ut og plukke sopp? Dette bør du vite!

Lurer du på hvilke sopper som er spiselige? Eller hvor du kan plukke sopp? Vi har samlet tips til deg som er nybegynner.

Tekst og foto: Wanda Nordstrøm

Takket være allemannsretten kan alle fritt plukke sopp de finner i skogen. Vil du dra på sopptur, men vet ikke helt hvor du skal starte? Da er denne nybegynnerguiden for deg. Vi lover at når du først kommer i gang, er det lett å bli hekta.

Dette bør du tenke på før turen

Før turen bør du pakke med deg litt utstyr til å sanke soppen med. Bruk det du har hjemme, du trenger ikke kjøpe masse nytt.

Du trenger:

  • Kurv/pappkartong
  • Liten kniv
  • Børste
  • Plastbeger

Det er lurt å ha med en kurv, eller pappkartong, til å sanke soppen i. Fordelen med kurv, istedenfor bærenett eller plastpose, er at soppen holder seg frisk og hel lengre.

Du bør også ha med deg en liten kniv og en børste. Det finnes egne soppkniver med børste på kniven, men om du ikke har det kan du ta med en tannbørste eller liten malerkost. Kniven og kosten bruker du til å rense soppen i skogen. Det er mye enklere enn å rengjøre soppene etter du kommer hjem.

I tillegg til dette anbefaler Norges sopp- og nyttevekstforbund å ha med plastbegre som de man kjøper druer og jordbær i , hvor du legger sopper du er usikker på.

Soppkurv
KURV: Det er lurt å plukke soppen i en kurv, eller pappkartong, da holder soppen seg best. Foto: Paulina Cervenka

På soppturen

Når kurven er pakket er det på tide å komme seg ut, men hvor finner man egentlig sopp?

Lene Johansen i Norges sopp- og nyttevekstforbund forteller at man bør være på utkikk etter skog med mye mose på bakken. De liker seg også gjerne der det er litt fuktig. Unngå steder med mye bærlyng.

– Gå gjerne i litt eldre skog, i skoger med mye hogst så er det ikke like mye mose, forklarer hun.

Har du først fått øye på en sopp, så er det ganske sikkert flere i nærheten.

Sopper for deg som er nybegynner

KANTARELL

Illustrasjon: Inger Anne Lysebraathe/Norges sopp- og nyttevekstforbund

Kantarellen er traktformet og kjøttfull. På undersiden av hatten har den gaffeldelte ribber. Fargen varierer fra lysegul til gylden gul. Den har en fruktig lukt. Kantarellen har en forvekslingsart som ikke er giftig, men som smaker vondt. Du skiller de ved at kantarellen har ribber og den andre har skiver. Hvis du skraper på undersiden av hatten og det lett løsner så er det skiver, og ikke en kantarell. Vokser i løv og barskog. (Kilde: Norges sopp- og nyttevekstforbund)

 

LYSE PIGGSOPPER

Illustrasjon: Inger Anne Lysebraathe/Norges sopp- og nyttevekstforbund

Det er to lyse piggsopper: Blek piggsopp og Rødgul piggsopp. Begge er lyse i fargen og kjennetegnes av de lyse myke piggene under hatten. Piggene faller lett av ved berøring. De har ingen farlige forvekslingsarter. Vokser i løv og barskog. Begge soppene er gode å steke med smør i panna (Kilde: Norges sopp- og nyttevekstforbund).

 

MATBLEKKSOPP

Illustrasjon: Inger Anne Lysebraathe/Norges sopp- og nyttevekstforbund

Matblekksopp finner du på plener og i parker. Navnet har den fra det karakteristiske «blekket» nederst på hatten, som sprer seg oppover ettersom soppen blir eldre. Plukk unge matblekksopper, uten blekk. Den har en giftig forvekslingsart (grå blekksopp), du skiller de ved at matblekksoppen har flisete skjell på hatten, mens grå blekksopp har en glatt hatt. Matblekksoppen skal ikke tørkes, men kan legges i vann for å holde seg fine. En god matsopp (Kilde: Norges sopp- og nyttevekstforbund).

Soppkontroll

Det er veldig viktig at du er sikker på at soppen du har funnet er spiselig. De første gangene du skal plukke sopp kan det være lurt å få noen andre til å sjekke den.

Det er to måter du kan gjøre dette på: Du kan gå på en soppkontroll, der eksperter kan hjelpe deg å sjekke soppen. Sopp- og nyttevekstforbundet har soppkontroller over hele landet, gjennom sesongen. Sjekk her for oversikt over din nærmeste kontroll.

Hvis det ikke er noen soppkontroll i nærheten av deg, kan du laste ned appen Digital Soppkontroll. I appen kan du laste opp bilder, så vil soppeksperter svare deg på om det er en matsopp.

- De fleste forgiftningene vi har med hvit fluesopp er Øst-Asiater som tror de har funnet Amanita chepangiana. Det er en matsopp som ikke vokser i Norge, men det er det de tror de har funnet, forteller Lene.

På Folkehelseinstituttet sine nettsider kan man laste ned brosjyrer om giftsopper i Norge på ulike språk. Se her: https://www.fhi.no/publ/brosjyrer/giftige-sopper/

RENSING: Fjern blader, bårnåler og annet rusk med en liten børste. Kutt vekk stygge deler, og sjekk at soppen ikke er markspist. Foto: Nick Grappone/Unsplash

Tips til tilberedning av sopp

Tilbake fra turen bør du bearbeide soppen, enten du skal spise den med en gang, eller ta vare på den til senere. Du bør ikke spise rå sopp, da du kan få mageproblemer. Enkelte sopper er giftige i rå tilstand.

Før du setter i gang bør du sjekke at du har renset soppen godt nok. Hvis du ikke var så nøye i skogen kan du spre soppen ut over et kjøkkenhåndkle. Fjern blader, bårnåler og rusk og sjekk om soppen er markspist. De største soppene kan du dele i to eller flere biter, slik at all soppen blir like stor.

Det er flere metoder for å tilberede sopp, du kan steke, forvelle eller tørke soppen. Sjekk ut denne oversikten for behandling av sopp. Hvilken metode som egner seg best, kommer litt an på hva slags sopp du har funnet. Det er masse gode tips og oppskrifter på nett, så her er det bare å lete seg frem.

Denne bloggen har f.eks. mange gode soppoppskrifter og tips

Også finner du mange fine soppoppskrifter her inne på turmat.no, som for eksempel Tagliatelle ai funghi porcini: Toskansk pasta med steinsopp.

Smørstekt kantarell

En klassiker som er kjempegod og veldig lettvint er smørstekt kantarell på ristet brød.

Du trenger:

  • kantarell
  • salt og pepper
  • smør eller Snøfrisk
  • brød
  • ferske urter (om ønskelig)

Putt ferdig renset kantarell i stekepannen på middels til høy varme. Kantarellen kan gi fra seg en del væske, så stek den helt tørr. Deretter tilsetter du smør, salt og pepper etter smak. Mens kantarellen steker, putt brødskivene i ovnen eller brødristeren, og varm skivene til de får en gylden skorpe. Server skivene med litt smør, eller Snøfrisk, og ha masse kantarell på toppen. Du kan godt pynte med litt gressløk eller persille

Nytes best som kveldsmat, etter en dag i skogen 😊

tips til deg som vil plukke sopp
SOPPTUR: Er en fin unnskyldning for å komme seg ut i skogen, og maten smaker best når du har plukket den selv.  Foto: Wanda Nordstrøm

Fem gode grunner til å plukke bær

Alle liker friske bær! Men hvorfor skal du gidde å plukke bærene dine selv når du bare kan stikke og kjøpe dem på butikken? Vi gir deg fem gode grunner.

Det finnes mange gode grunner til at du bør komme deg ut og plukke de små røde og blå smaksbombene før sesongen er omme.

1) Det er gratis

Hvorfor betale i dyre dommer for et lite beger med bær i butikken, når de finnes i hopetall ute i naturen? Takket være allemannsretten kan du plukke så mye du vil av de kjente favorittene, som blåbær, markjordbær, tyttebær og bringebær, over hele landet. Bor du i Nordland, Troms eller Finnmark, er det noen steder lagt ned forbud mot sanking av multer. Men uansett hvor du er, gir allemannsretten deg alltid rett til å plukke multer som spises på stedet.

2) Bær er fulle av sunne næringsstoffer

Du har sikkert fått med deg at bær er skikkelige vitaminbomber. Sammenlignet med annen frukt og grønt har de et spesielt høyt nivå av blant annet C-vitamin og antioksidanter, som styrker immunforsvaret og kan hjelpe deg å holde deg ung og frisk.

Visste du at det høye nivået av antioksidanter i blåbær skyldes de blå fargestoffene? Blåbær du finner i skogen har derfor mer antioksidanter fordi de har fargestoffer både inni og utenpå, mens hageblåbærene du kjøper i butikken bare har fargestoffer i skallet.

Også lagring og frakt kan gjøre at næringsstoffene blir redusert. Med andre ord, de sunneste bærene er de du plukker selv.

3) Det er bra for miljøet

Du får ikke tak i stort mer kortreist mat enn den du finner i skogen. Har du tenkt på at fleste bær du finner i butikken i Norge, er importert fra land som Polen, Marokko og Spania. Med andre ord har de reist store avstander før de ender opp i smoothien din. Transport medfører store mengder CO2-utslipp som ikke er bra for planeten vår. Det er også flere andre miljøfordeler ved å plukke bær i skogen. For eksempel unngår du bruk av engangsemballasje i plast, og du unngår miljøutslippene tilknyttet bærproduksjon, som for eksempel sprøyting og vanning. Det å plukke sin egen mat i skogen, er rett og slett miljøvennlig og smart bruk av ressurser!

4) Du får en hyggelig opplevelse

I dag, hvor de fleste av oss er vant til å «plukke» maten vår i en hylle på matbutikken, godt innpakket i plast, er det noe eget – og nesten litt eksotisk – med å kunne gå rett ut i skauen og sanke sin egen mat.

En bærtur er en kjempekoselig aktivitet, som passer perfekt på en lat søndag, eller som et avbrekk i en hektisk uke. Du velger selv hvor langt du vil gå. Bare husk å ta med en stor boks eller et spann å plukke i.

5) Det smaker fantastisk

Det aller beste med bærturen er så klart når du kommer hjem og kan nyte fangsten din. Blåbær, bringebær og markjordbær og andre ville bær smaker fantastisk – og kan brukes på mange ulike måter! Friske bær er deilige som de er, men passer også godt til å pimpe opp en salat, en smoothie eller en frokostblanding. Rører du bærene med litt sukker eller annen søtning, får du et deilig og enkelt pålegg, som egner seg både på brødskiva eller på grøten.

Men vil du ha oppskriften på en perfekt søndag? Da inviterer du med deg gjengen, bestevenninna, kjæresten, pappaen din eller noen andre du er glad i, på bærtur. Og når dere kommer hjem lager dere pai.

Klassisk bærpai

Paifyll:

  • 400 gram bær
  • 100 gram sukker

Paibunn:

  • 200 gram hvetemel
  • 150 gram smør
  • 2 ss iskaldt vann

Kna sammen smør og mel, og tilsett til slutt vannet, slik at det blir en jevn deig. Smør en stor stekepanne eller gryte med lokk, og klem deigen jevnt utover formen. Til slutt prikker du bunnen jevnt med en gaffel.

Rens blåbærene for stilker, blader og annet rusk, før du heller dem utover bunnen. Dryss sukkeret jevnt utover bærene.

Paien stekes på jevnest mulig varme i cirka en halvtime. Ta av lokket og la den avkjøle seg noe, så fyllet får stivnet litt før du serverer – gjerne med vaniljesaus.

 

God appetitt – og god bærtur!

Av: Linn Elise Jakhelln
Foto: Paulina Cervenka
Hentet fra: Norsk Friluftsliv

Photo credit: alfstorm via Visual hunt / CC BY-NC-SA

Stormkjøkken eller primus?

Hvilket kokeapparat bør man velge på tur, og hva er forskjellene? Det skal vi forsøke å gi deg et svar på her - for mens noen sverger til stormkjøkkenet, har andre gassbrennere som sin favoritt.

Kokeapparater kan deles opp i tre kategorier: 1) Stormkjøkken/rødspritapparat, 2) Gassbrenner, og 3) Multifuelbrenner. Du tenker kanskje at vi har glemt primusen nå, men neida, Primus er faktisk bare et svensk merkenavn for kokeapparater som dekker alle de tre kategoriene, og som kan kjøres på nesten enhver form for flytende drivstoff bl.a: parafin, miljøbensin, (ikke bilbensin) diesel, og rødsprit. For mer informasjon om ulike primus-typer kan du se her: På tur med primus

Tilbake til kokeapparatene, og forskjellene mellom de.

1. Stormkjøkken/rødspritapparat - disse kommer gjerne som alt-i-et med kasserolle, stekepanne, kaffekjele, vindbeskyttelse, brenner og håndtak/klype for å løfte av varme kokekar. Settene kommer i ulike kvaliteter og størrelser, og til tross for at man i de siste årene har fått mye lette materialer, kan de ofte være litt tunge. Men man behøver jo ikke ta med hele settet hver gang man skal på tur.

Brenneren fylles med rødsprit som tennes på, plassers i vindbeskytteren og kokekaret settes over. Det er imidlertid veldig lav effekt på brenneren, noe som kan føre til at det å tilberede mat, eller koke vann for den del, kan ta relativt lang tid. Stormkjøkkenet er likevel det mest pålitelige, lettvinte og stødig i bruk, og ikke minst, ofte billigst i innkjøp.Tips! Ren rødsprit soter en del, noe som kan reduseres ved å blande rødspriten med 10 prosent vann. Og HUSK! Sprit må ikke påfylles/etterfylles varm brenner. (Eksplosjonsfare)

Photo credit: alfstorm via Visual hunt / CC BY-NC-SA
Photo credit: alfstorm via Visual hunt / CC BY-NC-SA

2. Gassbrenner - disse finnes i to varianter: enten med en brenner skrudd direkte på toppen av gassbeholderen, eller med brenneren separat og koblet til gassboksen med en slange (som på bildet under). En gassbrenner med påskrudd brenner kan fort bli litt ustabil med et kokekar på toppen, men dette kan avhjelpes ved å kjøpe til støtteben. Gassboks og brenner forbundet med slange er vesentlig mer sikker i bruk, og jo flere bein på brenneren har jo stødigere er den.Til forskjell fra stormkjøkkenet går matlaging og koking på gassbrenneren raskere da denne kan oppnå høy temperatur - opp mot 3000w under gode forhold. Styrken og flammen på en gassbrenner er også lett å regulere.

Når man bruker gassbrenner på vinteren er det viktig å huske at gass går over fra gassform til flytende form allerede ved ca. null grader celsius. Det betyr at en gassboks må holdes varm ved bruk på vinterstid for å fungere. Boksen kan pakkes i isolerende materiale under bruk og/eller holdes varm på annen passende måte under transporten. Det er også mulig å kjøpe ulike gassbeholdere som egner seg bedre på vinterstid.

Man skal alltid være forsiktig når man bruker gass og flammer. En gassbrenner som velter kan flamme kraftig opp, og bør derfor plassers på et trygt sted hvor den ikke utgjør stor fare for deg eller omgivelsene. En gassbeholder er ugjennomsiktig og kan heller ikke etterfylles. Dette gjør at du ikke kan gjenbruke boksen og heller ikke kan være helt sikker på når boksen går tom for gass.Tips! De fleste gassbrennere har innbygd tenner, men de er ikke alltid helt pålitelige. Ta derfor alltid med fyrstikker/lighter for sikkerhets skyld.

Foto: Ragnhild Moen Holø/Utepaaturmedprimus.com

3. Multifuelbrenner - er som navnet tilsier, et kokeapparat som kan bruke ulike typer brennbart brennstoff. De er ofte lette i vekt og er derfor fine å ta med seg på lengre turer. I tillegg kan de brukes året rundt, og brennstoff kan etterfylles - noe som kan bidra til lettere oppakning da de kan fylles på underveis. Drivstoffbeholder og brenner er separate og forbundet med slange. Drivstoffbeholderen er utstyrt med pumpe, og det pumpes opp trykk som driver brenselet til selve brenneren. Apparatet har høy effekt, opp mot 3000w under gode forhold, og dermed rask koketid.

Advarsel! Ved feil tenning kan apparatet flamme litt opp, det advares derfor mot å tenne det feks. inne i telt/fortelt. Det kan også være aktuelt å bytte ventil når man bytter brensel, noe man bør ta høyde for når man planlegger turen eller pakker.

Tips! Er du usikker på bruken har Primus flere god opplæringsvideoer på Youtube: Hvordan bruke en multifuelbrenner

 


Eksotiske dessertfrukter

Noen ganger er det enkle absolutt det beste - også i matlagingen. Rene råvarer kan smake fantastisk godt i seg selv, så hvorfor ikke bare spise dem som de er?
Her er forslag til noen spennende frukter som egner seg spesielt godt som snacks eller dessert. Spør betjeningen om hjelp til å finne rett frukt, og pakk den rett i tursekken!

Babaco -  New Zealand
Grønngult skall og kremhvitt fruktkjøtt, frukten kan veie inntil 2 kg. Skjæres i skiver og spises rå. Skallet er også spiselig.
Smaker saftig, syrlig og litt søtt.
Høyt innhold av vitamin C og kalium.

Cherimoya - Equador, Peru og Asia
Grønt skall og gulhvitt, kremaktig fruktkjøtt med kjerner. Kan deles i to og spises med skje fra skallet. Skall og kjerner skal ikke spises.
Regnet som verdens beste frukt! Smaker søtt, litt syrlig og veldig delikat.
Inneholder vitamin C og B6.

Guava - Tropisk del av Sør-Amerika
Grønt skall og lyst gulhvitt eller rosaaktig fruktkjøtt med steinete kjerne. Spises som et eple.
Smaker veldig søtt, og aromatisk.
Inneholder mye kostfiber, vitamin C og folat.

Loquat/Mispel - Japan (Sørøst Asia)
Gul eller oransje med lett pusete eller hårete skinn, og fruktkjøttet er gult og har kjerner. På størrelse med en plomme. Skinn og kjerner skal ikke spises.
Smaker saftig, søt og lett syrlig, litt som kirsebær.
Inneholder vitamin A.

Kiwano/Hornmelon - Afrika
Guloransje, piggete skall og grønt gruktkjøtt med små frø. Deles på langs og spises med skje. Skallet skal ikke spises.
Smaker mildt og litt sursøtt, og det er tydelig at frukten er i slekt med både agurk og melon. Veldig saftig.
Inneholder vitamin C, kalsium og magnesium.

Mangostan - Malaysia
Mørkt, rødbrunt skall med hvitt fruktkjøtt i seksjoner. Deles og spises med skje eller fingrene. Skallet skal ikke spises.
Fyldig, søt og bæraktig smak. Eksklusiv frukt, fordi treet den kommer fra vokser sakte og bærer få frukter.
Inneholder vitamin C og kalsium.

Pitahaya/Dragefrukt - Sør-Amerika
Gult eller rødt skjellete skall og hvitt fruktkjøtt med svarte steiner. Deles på langs og spises fra skallet. Skallet skal ikke spises.
Søt og fyldig smak. Frukten vokser på kaktus, som gjør den litt særegen.
Inneholder mye vitamin C.

Rambutan - Øst-Asia
Mørkt rødbrunt skall med slappe pigger, på størrelse med en hvalnøtt. Hvitt, saftig fruktkjøtt. Skrell med kniv og spis fruktkjøttet. Skallet skal ikke spises.
Saftig, fast konsistens og søt, litt krydret smak.
Inneholder vitamin C.

Sapodilla - Mellom-Amerika
Brunt skall og gulbrunt eller brunrødt fruktkjøtt. Deles i to og spises med skje. Skallet spises normalt ikke. Kan inneholde stener, som man ikke behøver å spise.
Saftig, søt smak med preg av honning. Må spises moden, for umoden frukt utskiller bitter, melkeaktig garvesyre som overtar smaken.

Ugli - Jamaica
Guloransje skall og lysere gult fruktkjøtt i seksjoner/båter - ser ut som en stygg ("ugly") og misformet sitron. Skrelles og spises i båter. Skallet skal ikke spises.
Søtere sitrussmak, veldig frisk. Frukten er en blanding av tangerin, appelsin og grapefrukt.
Inneholder vitamin C.

Bruk gjerne tiden du har spart på matpreparering til å henge litt i hengekøya, eller finne på noe annet gøy. God tur!

Foto: Johnny Vaet Nordskog for Norsk Friluftsliv

Informasjonen er hentet fra Opplysningskontoret for frukt og grønt.
På deres nettside finner du også bilder av disse fruktene, med flere.


Tørk råvarene selv

Tørket mat er genialt på tur: Det er holdbart lenger, veier (mye!) mindre og er ferdig oppkuttet til bruk. Ulempen er at ferdigtørket mat fra butikken ofte er ekstra prosessert og koster mer. Tørket frukt kan dessuten inneholde tilsatt sukker, som er unødvendig usunt. Heldigvis er det utrolig lett å tørke maten selv.

Følgende tips er veiledende, og må tilpasses råvarene. Prøv deg fram!

Slik gjør du:

  • Kutt råvarene du skal tørke i like biter eller skiver, maks 5 mm i tykkelse.
  • Spre råvarene utover på rist eller stekeplate, og stek på varmluft med ovnsdøra åpen. Snu og vend på bitene underveis for best mulig sirkulasjon.
  • Avkjøl til romtemperatur, og pakk så lufttett som mulig i bokser med lokk eller poser.
  • Tidsberegning vil variere i henhold til råvarenes størrelse, kvalitet, fett- og vanninnhold. De er ikke ferdige før råvarene er helt fri for fuktighet.
    • Kjøtt: 1-2 døgn, 70*C
    • Grønnsaker: 1 døgn, 50*C
    • Sopp: 2 døgn, 50*C
    • Frukt: 1 døgn, 50*C
    • Bær: 2 døgn lufttørking på brett før ovnstørking i 5 timer, 50*C-70*C

Noen tommelfingerregler og generelle tips:

  • Magre råvarer egner seg bedre til tørking enn fete råvarer.
    Magre råvarer tørker fortere enn fete råvarer.
    Tørkede magre råvarer har også normalt lengre holdbarhet enn de tørkede fetere råvarene.
  • Fjern så mye fett som mulig fra kjøtt, og stek det før tørking.
  • Faste grønnsaker med lavt vanninnhold bør som oftest kokes (forvelles) før tørking. Kok grønnsakene passe møre i lettsaltet vann, og flytt over i isvann for umiddelbar nedkjøling.
  • Sopp som egner seg godt til tørking er for eksempel champignon, kantarell, traktkantarell, steinsopp og ung fåresopp. Renses og skjæres i tynne skiver.
  • Frukt med deler som ikke skal spises, for eksempel skall eller kjerne, bør renses før tørking.
  • Bær kan gjerne tørkes hele. Spre den på stekebrettet og la dem lufttørke åpent i 2-3 dager før ovnstørking på 50-70*C. Skru gjerne temperaturen opp gradvis i løpet av ovnstørkeperioden.
  • Pakk råvarene i henhold til oppskriftene du skal lage på tur. Ulike tørkevarer kan godt pakkes sammen, men kjøtt bør som oftest pakkes separat.

Forslag til bruk av tørkede råvarer:

  • Lag grøtbase av havregryn, salt, kardemomme og melkepulver. Kok opp med vann og tørket frukt eller bær for en smakfull frokost.
  • Tørket frukt er kjempegod snacks.
    Krydre gjerne frukt før tørking: Epleskiver med kanel smaker for eksempel nydelig.
    Kjøttet kan krydres godt før steking og tørking, og spises tørt som snacks - som amerikansk "beef jerky".
  • Tørkede bær kan bakes inn i brøddeig eller pannekakerøre, og gir en ekstra piff til lunsjen.
  • Når alt er ferdig kuttet opp, kan ikke middagen lages enklere: Kok tørkede råvarer i vann eller buljong i ca 20 minutter, og legg til ris, nudler, pasta, couscous e.l. til slutt.
  • Tørket sopp kan males opp i kvern eller processor, og brukes som krydder.
  • Bruk tørket frukt, bær og krydder, og bland din egen te.

Informasjonen er hentet fra Opplysningskontoret for frukt og grønt, www.matmerk.no og egen erfaring.
Bildene er fra pixabay.com (ingen krediteringsplikt).


Man skaper ofte litt søppel når man går på tur - spesielt om man skal spise mat underveis.
Så hva gjør man med søpla?

Foto: Johnny Vaet Nordskog / Norsk Friluftsliv

God turkultur innebærer at man ikke skal legge igjen "bevis" på at man har vært i naturen, slik at neste person som går samme sted får oppleve omgivelsene som urørt. Derfor må man alltid rydde etter seg, og ta med all søpla til man kommer til en søppelkasse. Dette kan være en utfordring, spesielt på lengre turer.
Her er noen tips som kan gjøre det lettere:

Tre hovedtips:

  • Papp, papir og bomull kan brennes opp om du skal tenne bål.
    Hvis ikke må man ta det med til en søppelkasse.
  • Plast, glass og aluminium skal alltid tas med til en søppelkasse, helst til resirkulering.
  • Matavfall som ikke brytes raskt ned bør tas med til søppelkassen,
    som for eksempel appelsinskall og kyllingbein.
    Raskt nedbrytbar mat kan brennes på bål eller til nøds graves ned om man er på lengre tur,
    som for eksempel potetskrell og kakaosnerk.

(Se skjema for nedbrytningstid for ulike materialer lenger ned på siden.)

Ting du kan sjekke FØR turen:

  • Kjøp matvarer som skaper minst mulig avfall.
  • Vurder emballasjen på matvarene, og velg den som tar minst plass eller er lettest å bli kvitt etter at den er tom. Velg for eksempel pappkartong heller enn hermetikkboks.
  • Noen matvarer kan overføres til plastposer med lynlås (ziplock) eller bokser med lokk, så du bare tar med det du trenger. Bokser med lokk kan vaskes og brukes om igjen.

Ting du kan gjøre UNDERVEIS på turen:

  • Ha med en tom pose som du kan fylle med søppel underveis. Fest den gjerne utenpå sekken, så den er lett tilgjengelig.
  • Ikke lag mer mat enn du kan spise helt opp.
  • Vis hensyn når du lager mat som skal varmes:
    Vær forsiktig med bruk av kokeapparater og griller, slik at du ikke lager brennmerker i naturen.
    Bruk helst faste bålplasser når du skal tenne bål.
  • Invester i et tursett med bestikk, kopp og tallerken som du kan bruke om og om igjen, heller enn å kjøpe engangsprodukter.
  • Sjekk rasteplassen en ekstra gang før du forlater den, så du ikke glemmer igjen noe.
  • Og plukk søppel etter andre også, når de ikke tar ansvar for å rydde opp etter seg selv.

Ting du kan gjøre ETTER turen:

  • Sorter og resirkuler mest mulig av søppelet du har med deg hjem.
    Tenk deg om: Kunne noe av søppelet vært unngått, og er det noe du bør gjøre annerledes på neste tur?

Nedbrytningstider for ulike materialer

Listen er basert på informasjon fra National Oceanic and Atmospheric Administration (NOOA).

Å unngå forsøpling i naturen er også en plikt som står i loven. Vi har tidligere skrevet om allemannsretten og sporløs ferdsel her ➡

Foto: Synne / Norsk Friluftsliv

Forresten kan du også plukke søppel for din egen helses skyld!

Plogging er en ny internasjonal helsetrend, satt sammen av "jogging" og "plukking" av søppel. Denne aktiviteten senker terskelen for å trene ute, samtidig som det gjør miljøet litt bedre. Bruk nærmiljøet eller sett kursen ut i villere natur. Du kan jogge (eller gå eller løpe) helt i ditt eget tempo, og stoppe så ofte du finner søppel. Kanskje har du en venn eller familie som har lyst til å være med?

Vil du gjøre en innsats både for helsa og miljøet behøver du altså et par joggesko og en søppelpose - så er det bare å ture av gårde og raske med deg alt søppelet du finner underveis.

"Jeg fant, jeg fant!"
- Askeladden

Fotokonkurranse: Lag maten ute!

Hvordan ser det ut når du lager mat ute?
#turmatfraheleverden

Det finnes mye god mat som kan pakkes i tursekken og lages på bål eller kokeapparat, og man behøver ikke være gourmetkokk for å få det til. I denne konkurransen gjelder det å tenke utenfor (mat)boksen, og la brødskivene bli igjen hjemme. Slik gjør du:

  • Finn en spennende matoppskrift, gjerne fra en annen kultur enn din egen
  • Gå ut
  • Lag maten
  • Ta bilde av maten og omgivelsene, og gjerne også turvennene som er med
  • Legg ut bildet på Instagram, med #turmatfraheleverden i bildeteksten

Du kan legge ut så mange bilder av ulike matretter som du vil, og tipse så mange venner som du ønsker om denne konkurransen.

Konkurransen avsluttes 22. april 2018.
Vinneren trekkes etter konkurranseslutt, og får et gavekort på kr 1000,-. 
Vinnerbildet publiseres på denne nettsiden og i sosiale medier. Vi ønsker gjerne å dele vinnerens matoppskrift også.

Turmat fra hele verden bidrar til å bygge bro mellom den norske turkulturen og den internasjonale matkulturen. Dette skaper en arena for gode turopplevelser i fellesskap, og på tvers av kulturer. Hvorfor ikke invitere med noen du vil bli bedre kjent med på en felles tur- og matoppevelse, og ha det hyggelig sammen ute?

(Se våre konkurransevilkår under bildet.)

Foto: Norsk Friluftsliv, Schreinervictoria, OOF og Markaglede

Vilkår og betingelser for konkurransen:

Ved å delta i konkurransen med bilde merket med #turmatfraheleverden, aksepterer man våre vilkår.

Bidrag som skal være med i konkurransen må inkludere følgende: Man må bruke emneknaggen #turmatfraheleverden i bildeteksten. Bildemotivet må inkludere innslag av mat og natur.
Vinnerbildet velges basert på om det formidler turmat fra hele verden på en positiv måte, og etter skjønn. Vinnerne kåres av en jury bestående av representanter fra Norsk Friluftsliv. Juryen vil gi en enkel begrunnelse for valget.
Husk at profilen din på Instagram må være offentlig for at bildet ditt skal være synlig.

Konkurranseperioden er 22. mars til 22. april 2018, og bildene må være publisert i løpet av dette tidsrommet for å være med i konkurransen.
Vinneren offentliggjøres på Turmat fra hele verden sin Facebook og Instagram kort tid etter.

Deltager må ha rettigheter til bildet som lastes opp, og må ha tatt bildet selv. Fotograf må også ha tillatelse til å publisere bildet fra alle personer som er avbildet.
Deltakeren samtykker til at alle innsendte konkurransebidrag med #turmatfraheleverden kan offentliggjøres på www.turmat.no og www.norskfriluftsliv.no i saker som omhandler Turmat fra hele verden. Fotograf vil bli kreditert med navn/brukernavn.

Turmat fra hele verden er laget av Norsk Friluftsliv.

Arrangør av konkurransen er Norsk Friluftsliv. Norsk friluftsliv er en fellesorganisasjon for 16 norske frivillige friluftslivsorganisasjoner, med over 940 000 medlemskap og flere enn 5000 lag og foreninger. Organisasjonen arbeider for et allsidig, enkelt og naturvennlig friluftsliv i tråd med norsk friluftslivstradisjon, som gjennom tradisjonelle og nye aktivitetsformer fremmer friluftsliv for alle. Helse, trivsel og økt forståelse for naturens egenverd er viktig å ivareta, ikke minst ved å fremme allemannsretten og allmennhetens tilgang til og bruk av naturen.

Turmat fra hele verden er et initiativ fra Norsk Friluftsliv, og drives med støtte fra Miljødirektoratet.

 

God påske!

Foto: Scott F. Davidson, Turkokken, Aursund fjellstyre, Schreinervictoria, OOF og Norsk Friluftsliv.

Vinterdag med vårruller

Skigøy for store og små på Ekeberg.

Skidag på Ekeberg

KRIK arrangerte skidag på Ekeberg i januar, og det var flere som ville leke seg med ski på beina! Om lag 90 ungdommer i ulike aldre deltok. De fikk prøve langrennsgåing, matlaging og moro ute i snøen. Og alle ble enige om at dette måtte de gjøre om igjen - så snart som mulig!

Det finnes mange ulike langrennsteknikker, så derfor passet det perfekt å øve på en flat slette som Ekeberg.

Enkle skitips:

Det er viktig å ha litt bøy i knærne, finne en god balanse over skiene, og øve seg på å gli fremover på hver ski ved å sparke fra med det andre benet. Her snakker vi om god tyngdeoverføring fra ett ben til det andre, og selv proffene øver ofte på dette uten staver.

  • Når man går med skituppene pekende rett frem kalles det "diagonalgang", og dette er klassisk skigåing.
  • Når man skyver skituppene ut i vinkel, kalles det "skøyting". Dette er en fristil-teknikk som krever litt mer koordinasjon.
  • Uansett teknikk settes stavspissen i snøen på høyde med foten og skyves bakover.

"Staking" er forøvrig en egen klassisk-teknikk der man bruker stavene og overkroppen for å få fart fremover, og holder skiene samlet. Det er vanskeligere enn det ser ut...

Men ellers: Ikke "heng på stavene". Mesteparten av fremdriften skal komme fra arbeidet med bena, så spark fra!

(Oppskriften finner du lenger ned på siden.)

Å ha passe "knekk i knærne" er viktig for god langrennsteknikk!

Filippinske vårruller (ca. 6 porsjoner)

Filippinske vårruller passer bra på tur, selv på vinterføre. De kan lages ferdig hjemme og varmes opp ute når det er tid for en matbit. Disse vårrullene (Lumpiang Shanghai) er fast innslag ved spesielle anledninger som nabolagsfester, bursdager og familiefeiringer - og nå også på skidager!

Vårrullene serveres gjerne med saus. Bananketchup er mest vanlig i Filippinene, men det smaker også nydelig med toyomansi (en slags soyasaus med toyo og calamansi) eller sursøt saus. Slike sauser fås kjøpt ferdig på flaske.

Ingredienser:

  • 900g svinekjøttdeig
  • 2 ts revet ingefær
  • 2,4 dl revet gulrot
  • 2,4 dl revet/finhakket løk
  • 1 ts sesamolje
  • 2 ts hvitløkspulver
  • 2 ts salt
  • 1 ts pepper
  • 1 ss matolje til steking
  • 7 dl olje til frityrsteking
  • Vårrullpastry (eller rispapir)

Slik gjør du:

Varm stekepannen og ha i 1 ss stekeolje. Ha i ingefær og stek i et par sekunder, deretter løken. La steke til løken er myk. Ha i kjøttet, og la brune i 5-6 minutter. Legg til gulrot, sesamolje og krydderet, og stek videre i 3-5 minutter.

Skru av varmen og la blandingen avkjøles slik at overflødig væske og olje renner av.

Bruk en skje, og legg en liten porsjon av blandingen i hjørnet på vårrullpapiret. Brett inn hjørnene og rull lengden på papiret rundt fyllet så det blir en passe tettpakket sylinderform. (Les på pakken: Vårrullpapir skal ofte fuktes eller forbehandles før man ruller dem sammen. Det kan også være nødvendig å "lime" kantene på rispapiret med pisket egg e.l.).

Fyll frityroljen i en dyp kjele og varm den opp (til ca 170*C). Frityrstek vårrullene til de blir lysebrune, noen få om gangen. Ta dem ut av kjelen og legg på et kjøkkenpapir så overflødig olje absorberes av papiret.

La kjøles, og putt i en plasteske eller pose for å ta med på tur! De varmes enkelt opp igjen i stekepanne på kokeapparat eller bål. Vårrullene kan også fryses, så lag gjerne ekstra stor porsjon av gangen.

Serveres med favorittsausen din.

Med så mange deltakere måtte det serveres mye ulik mat. Vårruller var bare forretten!

  • PRODUSERT MED STØTTE FRA