På tur med gassbrenner

Det er i tidsrommet 15. april til 15. september forbudt å gjøre opp ild i, eller i nærheten av skog og annen utmark. Det innebærer også at grill og engangsgriller, og ild generelt, er forbudt i denne perioden. Nytt fra 1.januar 2016 er at det likevel er tillatt å gjøre opp ild der det åpenbart ikke kan medføre brann.  Likevel er det kanskje best å forholde seg til kokeapparater som ikke bidrar til for mye åpen ild når man skal på tur i sommerhalvåret.

Ragnhild Moen Holø fra bloggen Utpaaturmedprimus har laget en god oversikt over bruk av primus på tur.

Primuser og brennere

1. Toppmontert brenner

IMG_0029
Enkelt og greit! Denne typen brenner har jeg laget utallige middager på i mange år. Utsatt for velt, men ta hensyn så funker den ypperlig!

En toppmontert brenner er den enkleste typen, den som veier minst og tar minst plass i sekken. Den er også en rimelig utgave dersom du ikke vil bruke masse penger på en primus.

Den skrus rett på toppen av gassboksen, deretter er det bare å tenne den med fyrstikker eller en såkalt piezo-tenner (en tenner som enten er festa til primusen eller som følger med).

Ulempen med denne typen primus er at den lett kan velte. Når du setter en kjele med feks vann oppå, blir det hele ganske høyt og ustabilt.

Men det finnes støttebein du kan sette på, eller du kan sette brenneren stødig blant steiner eller snø.

2. Lett primus med tre bein

IMG_0033
Du får et stødigere kjøkken når gassboksen står ved siden av. Det er også lettere å justere varmen – det gjør du ved å skru på den svarte knappen på munnstykket!

Disse brennerne står på «egne bein», og har en slange med munnstykke du kan skru på gassboksen.

Den er lett, bare noen hundre gram, og tar ikke stor plass i sekken (den kan legges sammen!).

Den har litt større effekt enn den toppmonterte, men den aller største forskjellen er at den er mer stabil å lage mat på.

Flammen/varmen står ganske rett opp, omtrent likt som på den toppmonterte, så den fordeler i ganske liten grad varmen dersom du feks har en større kjele.

Koster litt mer enn den toppmonterte, men er du en del på tur er den vel verdt pengene!

3. Gassbrenner med fire bein

IMG_0034
Fire bein, bedre varmefordeling og piezo-tenner

Denne brenneren er enda stødigere, fordi den har fire bein.

En annen viktig forskjell er at den sprer varmen bedre, slik at den takler større kjeler og panner.

Med en vindskjerm rundt denne har du et kjøkken som er egna for de fleste forhold!

Denne brenneren har hele 3000 watt og er dermed kraftig.

Alle brennerne jeg nevner her er såkalte tresesongs-brennere (vår, sommer, høst), men jeg har brukt dem helt ned i minus 18.

Det fungerer helt fint, så lenge man er i lé for vinden og bruker egen gass beregna for kalde temperaturer. Husk vindskjerm!

NB: Hvis du trenger en brenner med fullt trøkk under svært kalde temperaturer, skal på langtur med pulk og telt og for eksempel skal smelte store mengder snø til vann, ville jeg vurdert den såkalte omnifuel-brenneren. Den er en såkalt firesesongers brenner og takler alle forhold.

4. Campingkjøkken

IMG_0035.jpg
Retro campingkjøkken! Har du tilfeldigvis Boble er nostalgien komplett

Hvis du skal ta den helt ut, for eksempel på campingtur eller biltur, så er dette kule gass-kjøkkenet noe for deg!

Det har to gassbluss, hvor du rett og slett skrur gassboksene fast på undersiden av kjøkkenet. Deretter er det bare å slå seg løs med kjeler og panner. Her får du nystekt kjøtt og varm saus – samtidig!

Kjøkkenet veier litt, og tar litt plass, det er derfor ikke særlig egna på lange turer.

Men det har bærestropp så du kan ta det over skuldra ned til stranda eller til den fine rasteplassen nede ved elva, og det er en super og miljøvennlig erstatning for kjipe engangsgriller!

Se for deg at du for eksempel skal på biltur til Nord-Norge, du har flere dager i bilen og orker rett og slett ikke stusselig bensinstasjonsmat.

Rigg deg heller til med en kjølebag i bilen, og stopp og kjøp det du har lyst på av råvarer. (Kanskje du også finner spennende lokalmat?) Deretter finner du fine steder å stoppe langs veien, og lager deg herlig treretters middag! Helt konge! (Og det beste av alt – aldri mer usunn og slapp pommes frittes og rynkete pølse i tørt brød! ? )

Gasstyper

IMG_0040
Grønn boks = sommer

Jeg bruker KUN gass, og det fungerer hele året så lenge du velger riktig type. Det vil si at du totalt kan glemme rødsprit, forvarming, bensin osv osv. Mange er oppvokst med at det er stormkjøkken som gjelder på tur, med tidkrevende forberedelser. Med primus du skrur rett på gassboksen har du varm panne på tre sekunder! Enkelt og veldig greit!

Det finnes tre typer gass, velg etter temperatur der du skal kokkelere:

1.Sommergass

Denne er i grønn beholder, og fungerer i temperaturer fra noen plussgrader til hele førti varmegrader.

Når det er veldig varmt fungerer ikke de andre gasstypene like godt, så velg denne dersom det er sommer og varmt!

2.Høst og vårgass

IMG_0030
Rød boks = vår og høst

Denne er på rød beholder, og fungerer i både noen minusgrader og ganske mange plussgrader. En typisk gass til vår og vinterturer, og høyfjellsturer om sommeren.

3. Vintergass

Denne velger du dersom det er minusgrader. Den fungerer helt ypperlig helt ned i minus tjue. (Er det kaldere velger til og med jeg å lage maten min inne! ? ).

IMG_0039
Brun boks = vinter

For dere som er vant med at vinter automatisk betyr overgang til rødsprit og bensin, prøv denne vintergassen!

Ingen grunn til å velge tungvint når det finnes enklere alternativer ?

Også er selvfølgelig bål et godt alternativ når det er kaldt og minusgrader ute. Tips til bål fyring finner du HER

 

Her finner du en oversikt over hva du trenger av kokeutstyr, tallerkener, bestikk og mye mer: Mat på tur

Usikker på om du skal velge stormkjøkken eller gassbrenner, les denne: Stormkjøkken eller primus?


Mat på tur - tips og triks

Har du lyst til å begynne å lage mat ute, men vet ikke helt hva du trenger? Ragnhild Moen Holø fra bloggen Utpaaturmedprimus har laget en god oversikt over hva du trenger av kokeutstyr, tallerkener, bestikk og mye mer.

IMG_0032
Kokkelering i nydelige omgivelser ved Henningsvær i Lofoten. Den såkalte «klypa» (til venstre) anbefales imidlertid ikke – den har en tendens til å forsvinne! Velg heller panner og kjeler med påmontert håndtak.

Hva slags tur skal du på?

Ulike typer turer krever ulikt utstyr, så finn ut hva slags turperson du er, eller hva som passer akkurat den turen du skal ut på.

Kanskje er du en «lettvekter», altså at du skal gå langt og dermed trenger lett utstyr. Eventuelt er du en  «basecamper», en som setter opp teltet rett ved bilen og i stedet går dagsturer ut fra der. Da kan du gjerne satse på tyngre utstyr som er mer brukervennlig.

Kanskje er du en mellomting og for eksempel skal gå en tur til elva eller skogen sammen med ungene?

Eller en bilturist som ikke vil ha bensinstasjonsmat – men vil lage egen mat på fine steder langs veien?

Jeg skriver litt om hva som passer ulike behov – finn det som passer for deg!

Å gjøre «hjemmeleksen» før man drar ut på tur kan gjøre livet MYE enklere for deg når du skal lage turmat.

Kjeler, panner, bestikk osv

1.Kjeler, panner, stekespader

Sportsbutikkene har stort utvalg av kjeler og panner tilpassa tur. Kokeutstyret finnes i mange forskjellige utgaver, jeg liker best de typene som har påmontert håndtak.

Grunnen er at den såkalte «klypa» man bruker til å holde kjeler med har en egen evne til å forsvinne :-/

IMG_0041
Eksempel på panne med fastmontert håndtak. En god termokopp er viktig, og en spork (en blanding av gaffel/skje/kniv) er alltid hendig! For eksempel hvis du er aleine på tur og spiser rett fra panna!

Heldigvis har produsentene skjønt dette, og flere har de siste årene kommet med kjeler med fastmonterte håndtak som ikke blir varme.

De fleste tur-kjeler har teflonbelagt innside. Dette fungerer bra så lenge du er snill med utstyret ditt og ikke bruker redskap av stål til å røre med.

Jeg liker best redskaper av tre. De tåler varme bedre enn plastikk, og er også mer hygienisk. Slike treredskaper finnes i alt fra luksusutgaver eller superrimelige greier på Ikea.

Det er viktig å vaske kjelene og stekeredskaper NØYE etter bruk, slik at du får bort fastbrente matrester.

Hvis du skal på dagstur kan du vaske hjemme, er du på flere-dagers tur må du ha med vaskemiddel (feks på en liten, tett boks) og oppvaskbørste (brekk av skaftet dersom du er opptatt av vekt og plass ;-)).

Varm opp vann for de skikkelig møkkete greiene, ellers er det ganske koselig å vaske opp i nærmeste bekk eller elv! ?

2. Tallerkener, kniver, kopper og bestikk

Her er det et VELL av utvalg i butikkene. Jeg har både brukt sammenleggbare sett, med to tallerkner, bestikk, kopp osv, men er vel så glad i å kjøpe ting hver for seg. Grunnen er at tallerkenene blir større, bestikket mer solid, osv.

Sjekk ut hva som finnes på nett og på butikken. Jeg har også funnet geniale tallerkner av hardplast på butikker som Søstrene Grenes og Ikea. Veier litt mer, men skal du på basecamp-tur har det ingenting å si ?

IKKE velg papp-tallerkner og engangsbestikk. De er vanskelige å håndtere, maten sklir av, og du produserer mer søppel.

IMG_0042.jpg
Eksempel på tur-tallerken og skje i plastikk. Velg solide greier som ikke brekker, og tallerken med litt kant på. Du sitter sjelden og spiser ved et bord når du er på tur, så sjansen for å søle er absolutt til stede!

Av bestikk er stål best, rett og slett fordi det er mest solid. Men plastikk er helt ok, og ha gjerne en såkalt spork på lur. Veier nada og du får alltids bruk for den! ?

Av kopper liker jeg å ha med en termokopp som holder på varmen. Da kan man fylle varm kaffe på og nyte hele kaffen uten at den blir lunken på slutten. Det finnes mange typer, både med trykk-knapp og skrulokk.

En god turkniv er viktig. Jeg bruker en leatherman-type, som i tillegg til kniven har mange andre funksjoner. Fungerer ypperlig, skarp er den også!

Ellers er den gode, gamle speiderkniven fin. Den har i tillegg sperre ved bladet slik at det er trygt dersom små barnehender skal prøve seg på å skjære gulrot eller brød.

 

Du finner flere tips, triks og ikke minst, matoppskrifter på: https://utepaaturmedprimus.com/


Ull er gull for store og små!

Riktig tøy

Hva er egentlig "riktig tøy", "varmt tøy" eller "gode klær" om vinteren?
Svaret gjelder både voksne og barn!

Flere språk: Lenger ned på siden finner du link til informasjon om klær på flere språk.

Å leke i trærne er gøy - spesielt når man holder varmen!

Ull er alltid bra!

Ullsokker, ullstillongs, ulltrøye, ullvotter, ullskjerf og ulllue: Klærne som er nærmest huden bør være laget av ull, og dekke hele kroppen fra topp til tå.
Ulltøy varmer godt og transporterer fuktighet bort fra kroppen. Dermed holder du deg varm og tørr inn mot huden selv om du svetter litt eller blir våt. Når det er kaldt, bruker man flere lag med klær utenpå hverandre. Flere lag ulltøy er mye varmere enn for eksempel flere lag bomullstøy.

I tillegg til lagene med ull, bør man bruke vanntette tursko, og ha på bukse og jakke som tåler regn og vind.

Bonustips: Ren ull er også litt selvrensende, så man trenger ikke vaske ulltøyet like ofte. Heng det heller til lufting etter bruk. (Ull skal ellers vaskes forsiktig, ofte på 30*C med eget vaskemiddel som bevarer kvaliteten.)

Flere språk

Familiehuset i bydel Gamle Oslo har oversatt gode råd om hvordan man kan kle barn riktig i kulden på mange ulike språk. Rådene gjelder selvfølgelig også for voksne som vil holde seg gode og varme.
Tema Morsmål har oversatt plakatene til blant annet islandsk og urdu, med tillatelse fra Familiehuset.
Du finner alle plakatene her >>

Plakat på vietnamesisk

Kokegrop

Tilberedning av mat i kokegrop er en eldgammel kokemetode. De eldste kokegropfunnene i Norge er fra steinalderen, de yngste fra vikingtiden. Denne formen for tilberedning av mat har også stor global utbredelse, fra Sør-Amerika kjennes for eksempel lange smale kokegroper for tilberedning av slangekjøtt.

Å lage kokegrop er kanskje ikke noe man gjør ofte, men det kan være en morsom aktivitet når man skal lage mat til flere, da kokegrop passer til å steke store kjøttstykker. Husk å få tillatelse fra grunneier før dere setter i gang, og følg bålreglene.

Slik gjør du:

  • Grav en grop. Legg gjerne et lag med sand i bunnen.
  • Tenn bål i gropa og fyr godt.
  • Når bålet brenner godt, legges mange runde steiner i gropa. Steinene må ligge til oppvarming i minst en time.

Det går med mye ved!

  • Løft steinene ut av gropa – bruk greip eller ildfaste hansker, for steinene blir enormt varme! Børst ut asken.
    Kjøttet som skal steikes, må pakkes inn i minst fire lag med sterk grillfolie.
  • Legg kjøttet i gropa, dekk dem med steinene, og til slutt med torva som dere gravde ut av hullet i starten.
    Steik kjøttet en stund. Lammelår trenger for eksempel omtrent en time.

Slokk gropa grundig etter bruk.

Bilderesultat for kokegrop

Utstyr

  • Spade
  • Kjøtt
  • Kraftig aluminiumsfolie
  • Ildfaste hansker
  • Fyrstikker
  • Alt du trenger for å fyre et godt bål
  • Sand
  • Steiner

 

Fremgangsmåten og illustrasjon er hentet fra KFUK-KFUM Speiderne sin aktivitetsbank

Foto, og noe tekst, er lånt fra Bergkunstmuseet


Grill- og bålvettreglene

Dette er grill- og bålvettreglene
15. september ble det generelle bålforbudet opphevd, men det er likevel viktig å bruke hodet når vi skal gjøre opp ild i skog og mark.

Å samles rundt et bål er noe av det hyggeligste man man gjøre nå som høsten er her, men bålkos og grilling i naturen kan dessverre medføre skade på flora og fauna, dersom det ikke gjøres på riktig måte.

Derfor har Hold Norge Rent og Norsk Friluftsliv utarbeidet grill- og bålvettregler, som vi håper kan være til nytte og inspirasjon.

Dette er grill- og bålvettreglene:
  1. Unngå bruk av engangsgrill

Engangsgriller er et stort forsøplingsproblem og kan også gjøre skade på svaberg, gress og annen vegetasjon. Kjøp heller en bærbar flerbruksgrill og sett den på et trygt underlag som for eksempel sand. Du kan også oppsøke godkjente grill- eller bålplasser. Mange kommuner har satt opp offentlige griller som alle kan benytte seg av.

  1. Unngå bruk av engangsprodukter

Ta med tallerkener, bestikk, kopper m.m. hjemmefra i stedet for å kjøpe engangsprodukter. Forsøk også å begrense bruken av tennvæske og opptenningsbriketter.

  1. Respekter forbudet mot åpen ild i skog og mark

Fra 15. april til 15. september er det generelt forbud mot åpen ild i skog og utmark med unntak av godkjente bålplass. Det er likevel tillatt å gjøre opp ild der det åpenbart ikke kan medføre brann.

  1. Unngå å gjøre skade på friske trær

Hvis du skal grille på bål, kan du bruke tørre kvister du finner i skogen, men unngå å gjøre skade på friske trær. Husk også at verneområder og nasjonalparker har egne bestemmelser knyttet til sanking av ved, bruk av etablerte bålplasser, forbud mot åpen ild m.m.

  1. La grillen bli helt avkjølt etter bruk

Vær helt sikker på at grillen er kald før den pakkes ned. Ha med en stor flaske vann til slukking av grillen. Engangsgriller må være helt kalde før de kastes i en avfallsdunk eller tas med hjem.

  1. Ta med alt avfall hjem

Ta alltid med alt avfall og alle matrester hjem. Dette kan skade både dyr og miljø – og forsøpling er lite hyggelig for de som kommer etter. Plukk gjerne også opp annet avfall som er kommet på avveie. Bruk Hold Norge Rents sporløspose eller ta med noe annet å ha avfallet i.

VIKTIG Å RYDDE: Rester etter grilling og kos ved bålet en av kildene til forsøpling. Foto: Joe Urrutia

– Nyt høsten

– Vi oppfordrer alle til å komme seg ut og nyte høsten, men ønsker samtidig å minne om regelen om sporløs ferdsel, som handler om å ta vare på naturen. Grill- og bålvettreglene er enkle råd til hvordan vi kan forebygge skader på mennesker, dyrelivet og miljøet når vi skal gjøre opp ild ute, sier fagsjef samfunnskontakt i Norsk Friluftsliv, Siri Meland.

Hold Norge Rent kan bekrefte at mye av avfallet som er på avveie i Norge, er vårt eget forbruksavfall. Dessverre er rester etter grilling og kos ved bålet en av kildene til forsøpling.

– Vi håper våre grill- og bålvettregler vil inspirere til forsvarlig og miljøvennlig grilling og bålbrenning, sier daglig leder for Hold Norge Rent, Lise Gulbransen.

Les mer: – Hva er sporløs ferdsel?


Bål

Det finnes ulike måter å lage bål på. Her finner du informasjon om de ulike typene og reglene.

Generelt om bål:

I Norge har vi noe som heter allemannsretten. Det er den retten alle og enhver har til å være i naturen. Den gir oss lov til å bruke naturen, oppholde oss der og høste fra den, og blant annet tenne bål og lage mat. Det er imidlertid bålforbud i Norge mellom 15. april og 15. september. Det betyr at det IKKE er tillatt å gjør opp ild  i eller i nærheten av skog og annen utmark i denne perioden. Det er likevel tillatt å gjøre opp ild der det åpenbart ikke kan medføre brann, som etter mye nedbør, og på snø. Man kan også grille på stranden, i god avstand fra skog og vegetasjon.  Mange steder er det også tilrettelagte grill- og bålplasser som er godkjent til bruk hele året, selv under bålforbudet

Uansett er det alltid viktig å ta sine forholdsregler når man tenner bål.

  1. Ha alltid vann tilgjengelig når dere gjør opp bål. Når dere slukker ild så hell vannet på "roten" av flammen.
  2. Legg alltid bålet på et underlag av stein. Ikke legg bålet på bart fjell. Dette kan sprekke og gi varige sår i naturen.
  3. Hvis bålet skulle spre seg i lyngen eller gresset kan dere trampe på det.
  4. Når dere skal lage mat på bål kan det være lurt å ha en liten aktivitet etter at bålet er tent opp slik at det får tid til å bli glør innen dere begynner å lage mat på det.

Forskjellige båltyper:

 

Pyramidebål

er båltypen man gjerne lærer først å bygge. Det har form som en pyramide, derav navnet. Mange av de andre båltypene har pyramidebålet som basis. Start med å bygge bålet innenfra, med en liten, luftig haug med lettantennelig materiale, som never, tørr mose, trefliser, barkebiter og eventuelt avispapir. Bygg videre i pyramideform, først med mindre pinner, så litt større pinner og til slutt vedkubber når bålet har tatt skikkelig fyr.

 

Lag en luftig haug av never og flis

Bygg en pyramide over med små pinner

Fyll på med litt større pinner

Tenn på

Når bålet har tatt fyr, legg på større vedkubber

 

Pagodebål

er et fint bål til turbruk. Start med å legge to store vedkubber parallelt med noe avstand mellom. Legg så to nye på tvers. Bygg et lite pyramidebål i midten, og fortsett med å legge to og to kubber hver sin vei oppover i et par lag. Pagodebålet brenner raskt og kraftig og gir god varme, og egner seg derfor godt til matlaging – enten rett i glørne, eller man kan sette en stor trefoting over og henge en gryte i den.

Jegerbål

er et bra bål til matlaging. Finn tre like store, stabile steiner eller solide kubber. Sett dem i en trekantformasjon, slik at det går an å sette en gryte oppå dem. Bruker du kubber, skal de stå på høykant.Tenn et lite pyramidebål i midten. Legg flere pinner imellom steinene eller kubbene etter hvert som det tar fyr.

 

Stjernebål

blir et lite matlagingsbål som kan brukes der du ikke har steiner eller trefoting tilgjengelig. Legg 5-6 vedkubber i stjerneformasjon og tenn et lite bål i midten. Når bålet har tatt skikkelig fyr, kan du sette en kjele på midten. Etter hvert som kubbene brenner opp, dytter du dem innover mot midten.

Nying

er et tradisjonsrikt turbål som brukes når man vil ha et bål som kan brenne hele natten. Du trenger tre store stokker, gjerne gran eller furu. Legg to av dem parallelt på bakken med litt avstand. I mellomrommet lager du et lite bål av lettantennelig materiale. Deretter legger du to mindre greiner på tvers over de to stokkene, litt ute på siden, og en ny stokk oppå der igjen parallelt med de to første. Pass på at den ligger stabilt. Det er en god ide å bruke øksa og hugge litt på sidene av de store stokkene, slik at de tar lettere fyr.

Vinterbålet

passer godt om vinteren fordi det brenner sakte og lenge. Begynn med å hardtrampe snøen eller grave den bort. Legg så lag på lag med vedkubber oppover, og et lite pyramidebål eller pagodebål på toppen. Tenn bålet på toppen. Det nederste laget med ved kan gjerne være fuktig, slik at bålet ikke brenner seg så lett nedover i snøen.

"Nyhet"

Det «nye» nå er at bål brenner fra toppen og ned. Det er derfor uansett alltid lurt og legge skikkelig ved i bunnen, deretter opptenningsved osv omvendt av det vi alltid har lært. Så kan vi evnt lage et vanlig bål oppå dette igjen.

Prøv – det funker utrolig bra!

 

Det er alltid hyggelig å bruke bålet til noe så da må dere ha med mat til det.

 

Båltypene er hentet fra KFUK-KFUM Speiderne sin aktivitetsbank


Ut og plukke sopp? Dette bør du vite!

Lurer du på hvilke sopper som er spiselige? Eller hvor du kan plukke sopp? Vi har samlet tips til deg som er nybegynner.

Tekst og foto: Wanda Nordstrøm

Takket være allemannsretten kan alle fritt plukke sopp de finner i skogen. Vil du dra på sopptur, men vet ikke helt hvor du skal starte? Da er denne nybegynnerguiden for deg. Vi lover at når du først kommer i gang, er det lett å bli hekta.

Dette bør du tenke på før turen

Før turen bør du pakke med deg litt utstyr til å sanke soppen med. Bruk det du har hjemme, du trenger ikke kjøpe masse nytt.

Du trenger:

  • Kurv/pappkartong
  • Liten kniv
  • Børste
  • Plastbeger

Det er lurt å ha med en kurv, eller pappkartong, til å sanke soppen i. Fordelen med kurv, istedenfor bærenett eller plastpose, er at soppen holder seg frisk og hel lengre.

Du bør også ha med deg en liten kniv og en børste. Det finnes egne soppkniver med børste på kniven, men om du ikke har det kan du ta med en tannbørste eller liten malerkost. Kniven og kosten bruker du til å rense soppen i skogen. Det er mye enklere enn å rengjøre soppene etter du kommer hjem.

I tillegg til dette anbefaler Norges sopp- og nyttevekstforbund å ha med plastbegre som de man kjøper druer og jordbær i , hvor du legger sopper du er usikker på.

Soppkurv
KURV: Det er lurt å plukke soppen i en kurv, eller pappkartong, da holder soppen seg best. Foto: Paulina Cervenka

På soppturen

Når kurven er pakket er det på tide å komme seg ut, men hvor finner man egentlig sopp?

Lene Johansen i Norges sopp- og nyttevekstforbund forteller at man bør være på utkikk etter skog med mye mose på bakken. De liker seg også gjerne der det er litt fuktig. Unngå steder med mye bærlyng.

– Gå gjerne i litt eldre skog, i skoger med mye hogst så er det ikke like mye mose, forklarer hun.

Har du først fått øye på en sopp, så er det ganske sikkert flere i nærheten.

Sopper for deg som er nybegynner

KANTARELL

Illustrasjon: Inger Anne Lysebraathe/Norges sopp- og nyttevekstforbund

Kantarellen er traktformet og kjøttfull. På undersiden av hatten har den gaffeldelte ribber. Fargen varierer fra lysegul til gylden gul. Den har en fruktig lukt. Kantarellen har en forvekslingsart som ikke er giftig, men som smaker vondt. Du skiller de ved at kantarellen har ribber og den andre har skiver. Hvis du skraper på undersiden av hatten og det lett løsner så er det skiver, og ikke en kantarell. Vokser i løv og barskog. (Kilde: Norges sopp- og nyttevekstforbund)

 

LYSE PIGGSOPPER

Illustrasjon: Inger Anne Lysebraathe/Norges sopp- og nyttevekstforbund

Det er to lyse piggsopper: Blek piggsopp og Rødgul piggsopp. Begge er lyse i fargen og kjennetegnes av de lyse myke piggene under hatten. Piggene faller lett av ved berøring. De har ingen farlige forvekslingsarter. Vokser i løv og barskog. Begge soppene er gode å steke med smør i panna (Kilde: Norges sopp- og nyttevekstforbund).

 

MATBLEKKSOPP

Illustrasjon: Inger Anne Lysebraathe/Norges sopp- og nyttevekstforbund

Matblekksopp finner du på plener og i parker. Navnet har den fra det karakteristiske «blekket» nederst på hatten, som sprer seg oppover ettersom soppen blir eldre. Plukk unge matblekksopper, uten blekk. Den har en giftig forvekslingsart (grå blekksopp), du skiller de ved at matblekksoppen har flisete skjell på hatten, mens grå blekksopp har en glatt hatt. Matblekksoppen skal ikke tørkes, men kan legges i vann for å holde seg fine. En god matsopp (Kilde: Norges sopp- og nyttevekstforbund).

Soppkontroll

Det er veldig viktig at du er sikker på at soppen du har funnet er spiselig. De første gangene du skal plukke sopp kan det være lurt å få noen andre til å sjekke den.

Det er to måter du kan gjøre dette på: Du kan gå på en soppkontroll, der eksperter kan hjelpe deg å sjekke soppen. Sopp- og nyttevekstforbundet har soppkontroller over hele landet, gjennom sesongen. Sjekk her for oversikt over din nærmeste kontroll.

Hvis det ikke er noen soppkontroll i nærheten av deg, kan du laste ned appen Digital Soppkontroll. I appen kan du laste opp bilder, så vil soppeksperter svare deg på om det er en matsopp.

- De fleste forgiftningene vi har med hvit fluesopp er Øst-Asiater som tror de har funnet Amanita chepangiana. Det er en matsopp som ikke vokser i Norge, men det er det de tror de har funnet, forteller Lene.

På Folkehelseinstituttet sine nettsider kan man laste ned brosjyrer om giftsopper i Norge på ulike språk. Se her: https://www.fhi.no/publ/brosjyrer/giftige-sopper/

RENSING: Fjern blader, bårnåler og annet rusk med en liten børste. Kutt vekk stygge deler, og sjekk at soppen ikke er markspist. Foto: Nick Grappone/Unsplash

Tips til tilberedning av sopp

Tilbake fra turen bør du bearbeide soppen, enten du skal spise den med en gang, eller ta vare på den til senere. Du bør ikke spise rå sopp, da du kan få mageproblemer. Enkelte sopper er giftige i rå tilstand.

Før du setter i gang bør du sjekke at du har renset soppen godt nok. Hvis du ikke var så nøye i skogen kan du spre soppen ut over et kjøkkenhåndkle. Fjern blader, bårnåler og rusk og sjekk om soppen er markspist. De største soppene kan du dele i to eller flere biter, slik at all soppen blir like stor.

Det er flere metoder for å tilberede sopp, du kan steke, forvelle eller tørke soppen. Sjekk ut denne oversikten for behandling av sopp. Hvilken metode som egner seg best, kommer litt an på hva slags sopp du har funnet. Det er masse gode tips og oppskrifter på nett, så her er det bare å lete seg frem.

Denne bloggen har f.eks. mange gode soppoppskrifter og tips

Også finner du mange fine soppoppskrifter her inne på turmat.no, som for eksempel Tagliatelle ai funghi porcini: Toskansk pasta med steinsopp.

Smørstekt kantarell

En klassiker som er kjempegod og veldig lettvint er smørstekt kantarell på ristet brød.

Du trenger:

  • kantarell
  • salt og pepper
  • smør eller Snøfrisk
  • brød
  • ferske urter (om ønskelig)

Putt ferdig renset kantarell i stekepannen på middels til høy varme. Kantarellen kan gi fra seg en del væske, så stek den helt tørr. Deretter tilsetter du smør, salt og pepper etter smak. Mens kantarellen steker, putt brødskivene i ovnen eller brødristeren, og varm skivene til de får en gylden skorpe. Server skivene med litt smør, eller Snøfrisk, og ha masse kantarell på toppen. Du kan godt pynte med litt gressløk eller persille

Nytes best som kveldsmat, etter en dag i skogen 😊

tips til deg som vil plukke sopp
SOPPTUR: Er en fin unnskyldning for å komme seg ut i skogen, og maten smaker best når du har plukket den selv.  Foto: Wanda Nordstrøm

Fem gode grunner til å plukke bær

Alle liker friske bær! Men hvorfor skal du gidde å plukke bærene dine selv når du bare kan stikke og kjøpe dem på butikken? Vi gir deg fem gode grunner.

Det finnes mange gode grunner til at du bør komme deg ut og plukke de små røde og blå smaksbombene før sesongen er omme.

1) Det er gratis

Hvorfor betale i dyre dommer for et lite beger med bær i butikken, når de finnes i hopetall ute i naturen? Takket være allemannsretten kan du plukke så mye du vil av de kjente favorittene, som blåbær, markjordbær, tyttebær og bringebær, over hele landet. Bor du i Nordland, Troms eller Finnmark, er det noen steder lagt ned forbud mot sanking av multer. Men uansett hvor du er, gir allemannsretten deg alltid rett til å plukke multer som spises på stedet.

2) Bær er fulle av sunne næringsstoffer

Du har sikkert fått med deg at bær er skikkelige vitaminbomber. Sammenlignet med annen frukt og grønt har de et spesielt høyt nivå av blant annet C-vitamin og antioksidanter, som styrker immunforsvaret og kan hjelpe deg å holde deg ung og frisk.

Visste du at det høye nivået av antioksidanter i blåbær skyldes de blå fargestoffene? Blåbær du finner i skogen har derfor mer antioksidanter fordi de har fargestoffer både inni og utenpå, mens hageblåbærene du kjøper i butikken bare har fargestoffer i skallet.

Også lagring og frakt kan gjøre at næringsstoffene blir redusert. Med andre ord, de sunneste bærene er de du plukker selv.

3) Det er bra for miljøet

Du får ikke tak i stort mer kortreist mat enn den du finner i skogen. Har du tenkt på at fleste bær du finner i butikken i Norge, er importert fra land som Polen, Marokko og Spania. Med andre ord har de reist store avstander før de ender opp i smoothien din. Transport medfører store mengder CO2-utslipp som ikke er bra for planeten vår. Det er også flere andre miljøfordeler ved å plukke bær i skogen. For eksempel unngår du bruk av engangsemballasje i plast, og du unngår miljøutslippene tilknyttet bærproduksjon, som for eksempel sprøyting og vanning. Det å plukke sin egen mat i skogen, er rett og slett miljøvennlig og smart bruk av ressurser!

4) Du får en hyggelig opplevelse

I dag, hvor de fleste av oss er vant til å «plukke» maten vår i en hylle på matbutikken, godt innpakket i plast, er det noe eget – og nesten litt eksotisk – med å kunne gå rett ut i skauen og sanke sin egen mat.

En bærtur er en kjempekoselig aktivitet, som passer perfekt på en lat søndag, eller som et avbrekk i en hektisk uke. Du velger selv hvor langt du vil gå. Bare husk å ta med en stor boks eller et spann å plukke i.

5) Det smaker fantastisk

Det aller beste med bærturen er så klart når du kommer hjem og kan nyte fangsten din. Blåbær, bringebær og markjordbær og andre ville bær smaker fantastisk – og kan brukes på mange ulike måter! Friske bær er deilige som de er, men passer også godt til å pimpe opp en salat, en smoothie eller en frokostblanding. Rører du bærene med litt sukker eller annen søtning, får du et deilig og enkelt pålegg, som egner seg både på brødskiva eller på grøten.

Men vil du ha oppskriften på en perfekt søndag? Da inviterer du med deg gjengen, bestevenninna, kjæresten, pappaen din eller noen andre du er glad i, på bærtur. Og når dere kommer hjem lager dere pai.

Klassisk bærpai

Paifyll:

  • 400 gram bær
  • 100 gram sukker

Paibunn:

  • 200 gram hvetemel
  • 150 gram smør
  • 2 ss iskaldt vann

Kna sammen smør og mel, og tilsett til slutt vannet, slik at det blir en jevn deig. Smør en stor stekepanne eller gryte med lokk, og klem deigen jevnt utover formen. Til slutt prikker du bunnen jevnt med en gaffel.

Rens blåbærene for stilker, blader og annet rusk, før du heller dem utover bunnen. Dryss sukkeret jevnt utover bærene.

Paien stekes på jevnest mulig varme i cirka en halvtime. Ta av lokket og la den avkjøle seg noe, så fyllet får stivnet litt før du serverer – gjerne med vaniljesaus.

 

God appetitt – og god bærtur!

Av: Linn Elise Jakhelln
Foto: Paulina Cervenka
Hentet fra: Norsk Friluftsliv

Photo credit: alfstorm via Visual hunt / CC BY-NC-SA

Stormkjøkken eller gassbrenner?

Hvilket kokeapparat bør man velge på tur, og hva er forskjellene? Det skal vi forsøke å gi deg et svar på her - for mens noen sverger til stormkjøkkenet, har andre gassbrennere som sin favoritt.

Kokeapparater kan deles opp i tre kategorier: 1) Stormkjøkken/rødspritapparat, 2) Gassbrenner, og 3) Multifuelbrenner. Du tenker kanskje at vi har glemt primusen nå, men neida, Primus er faktisk bare et svensk merkenavn for kokeapparater som dekker alle de tre kategoriene, og som kan kjøres på nesten enhver form for flytende drivstoff bl.a: parafin, miljøbensin, (ikke bilbensin) diesel, og rødsprit. For mer informasjon om ulike primus-typer kan du se her: På tur med primus

Tilbake til kokeapparatene, og forskjellene mellom de.

1. Stormkjøkken/rødspritapparat - disse kommer gjerne som alt-i-et med kasserolle, stekepanne, kaffekjele, vindbeskyttelse, brenner og håndtak/klype for å løfte av varme kokekar. Settene kommer i ulike kvaliteter og størrelser, og til tross for at man i de siste årene har fått mye lette materialer, kan de ofte være litt tunge. Men man behøver jo ikke ta med hele settet hver gang man skal på tur.

Brenneren fylles med rødsprit som tennes på, plassers i vindbeskytteren og kokekaret settes over. Det er imidlertid veldig lav effekt på brenneren, noe som kan føre til at det å tilberede mat, eller koke vann for den del, kan ta relativt lang tid. Stormkjøkkenet er likevel det mest pålitelige, lettvinte og stødig i bruk, og ikke minst, ofte billigst i innkjøp.Tips! Ren rødsprit soter en del, noe som kan reduseres ved å blande rødspriten med 10 prosent vann. Og HUSK! Sprit må ikke påfylles/etterfylles varm brenner. (Eksplosjonsfare)

Photo credit: alfstorm via Visual hunt / CC BY-NC-SA
Photo credit: alfstorm via Visual hunt / CC BY-NC-SA

2. Gassbrenner - disse finnes i to varianter: enten med en brenner skrudd direkte på toppen av gassbeholderen, eller med brenneren separat og koblet til gassboksen med en slange (som på bildet under). En gassbrenner med påskrudd brenner kan fort bli litt ustabil med et kokekar på toppen, men dette kan avhjelpes ved å kjøpe til støtteben. Gassboks og brenner forbundet med slange er vesentlig mer sikker i bruk, og jo flere bein på brenneren har jo stødigere er den.Til forskjell fra stormkjøkkenet går matlaging og koking på gassbrenneren raskere da denne kan oppnå høy temperatur - opp mot 3000w under gode forhold. Styrken og flammen på en gassbrenner er også lett å regulere.

Når man bruker gassbrenner på vinteren er det viktig å huske at gass går over fra gassform til flytende form allerede ved ca. null grader celsius. Det betyr at en gassboks må holdes varm ved bruk på vinterstid for å fungere. Boksen kan pakkes i isolerende materiale under bruk og/eller holdes varm på annen passende måte under transporten. Det er også mulig å kjøpe ulike gassbeholdere som egner seg bedre på vinterstid.

Man skal alltid være forsiktig når man bruker gass og flammer. En gassbrenner som velter kan flamme kraftig opp, og bør derfor plassers på et trygt sted hvor den ikke utgjør stor fare for deg eller omgivelsene. En gassbeholder er ugjennomsiktig og kan heller ikke etterfylles. Dette gjør at du ikke kan gjenbruke boksen og heller ikke kan være helt sikker på når boksen går tom for gass.Tips! De fleste gassbrennere har innbygd tenner, men de er ikke alltid helt pålitelige. Ta derfor alltid med fyrstikker/lighter for sikkerhets skyld.

Foto: Ragnhild Moen Holø/Utepaaturmedprimus.com

3. Multifuelbrenner - er som navnet tilsier, et kokeapparat som kan bruke ulike typer brennbart brennstoff. De er ofte lette i vekt og er derfor fine å ta med seg på lengre turer. I tillegg kan de brukes året rundt, og brennstoff kan etterfylles - noe som kan bidra til lettere oppakning da de kan fylles på underveis. Drivstoffbeholder og brenner er separate og forbundet med slange. Drivstoffbeholderen er utstyrt med pumpe, og det pumpes opp trykk som driver brenselet til selve brenneren. Apparatet har høy effekt, opp mot 3000w under gode forhold, og dermed rask koketid.

Advarsel! Ved feil tenning kan apparatet flamme litt opp, det advares derfor mot å tenne det feks. inne i telt/fortelt. Det kan også være aktuelt å bytte ventil når man bytter brensel, noe man bør ta høyde for når man planlegger turen eller pakker.

Tips! Er du usikker på bruken har Primus flere god opplæringsvideoer på Youtube: Hvordan bruke en multifuelbrenner

 


Eksotiske dessertfrukter

Noen ganger er det enkle absolutt det beste - også i matlagingen. Rene råvarer kan smake fantastisk godt i seg selv, så hvorfor ikke bare spise dem som de er?
Her er forslag til noen spennende frukter som egner seg spesielt godt som snacks eller dessert. Spør betjeningen om hjelp til å finne rett frukt, og pakk den rett i tursekken!

Babaco -  New Zealand
Grønngult skall og kremhvitt fruktkjøtt, frukten kan veie inntil 2 kg. Skjæres i skiver og spises rå. Skallet er også spiselig.
Smaker saftig, syrlig og litt søtt.
Høyt innhold av vitamin C og kalium.

Cherimoya - Equador, Peru og Asia
Grønt skall og gulhvitt, kremaktig fruktkjøtt med kjerner. Kan deles i to og spises med skje fra skallet. Skall og kjerner skal ikke spises.
Regnet som verdens beste frukt! Smaker søtt, litt syrlig og veldig delikat.
Inneholder vitamin C og B6.

Guava - Tropisk del av Sør-Amerika
Grønt skall og lyst gulhvitt eller rosaaktig fruktkjøtt med steinete kjerne. Spises som et eple.
Smaker veldig søtt, og aromatisk.
Inneholder mye kostfiber, vitamin C og folat.

Loquat/Mispel - Japan (Sørøst Asia)
Gul eller oransje med lett pusete eller hårete skinn, og fruktkjøttet er gult og har kjerner. På størrelse med en plomme. Skinn og kjerner skal ikke spises.
Smaker saftig, søt og lett syrlig, litt som kirsebær.
Inneholder vitamin A.

Kiwano/Hornmelon - Afrika
Guloransje, piggete skall og grønt gruktkjøtt med små frø. Deles på langs og spises med skje. Skallet skal ikke spises.
Smaker mildt og litt sursøtt, og det er tydelig at frukten er i slekt med både agurk og melon. Veldig saftig.
Inneholder vitamin C, kalsium og magnesium.

Mangostan - Malaysia
Mørkt, rødbrunt skall med hvitt fruktkjøtt i seksjoner. Deles og spises med skje eller fingrene. Skallet skal ikke spises.
Fyldig, søt og bæraktig smak. Eksklusiv frukt, fordi treet den kommer fra vokser sakte og bærer få frukter.
Inneholder vitamin C og kalsium.

Pitahaya/Dragefrukt - Sør-Amerika
Gult eller rødt skjellete skall og hvitt fruktkjøtt med svarte steiner. Deles på langs og spises fra skallet. Skallet skal ikke spises.
Søt og fyldig smak. Frukten vokser på kaktus, som gjør den litt særegen.
Inneholder mye vitamin C.

Rambutan - Øst-Asia
Mørkt rødbrunt skall med slappe pigger, på størrelse med en hvalnøtt. Hvitt, saftig fruktkjøtt. Skrell med kniv og spis fruktkjøttet. Skallet skal ikke spises.
Saftig, fast konsistens og søt, litt krydret smak.
Inneholder vitamin C.

Sapodilla - Mellom-Amerika
Brunt skall og gulbrunt eller brunrødt fruktkjøtt. Deles i to og spises med skje. Skallet spises normalt ikke. Kan inneholde stener, som man ikke behøver å spise.
Saftig, søt smak med preg av honning. Må spises moden, for umoden frukt utskiller bitter, melkeaktig garvesyre som overtar smaken.

Ugli - Jamaica
Guloransje skall og lysere gult fruktkjøtt i seksjoner/båter - ser ut som en stygg ("ugly") og misformet sitron. Skrelles og spises i båter. Skallet skal ikke spises.
Søtere sitrussmak, veldig frisk. Frukten er en blanding av tangerin, appelsin og grapefrukt.
Inneholder vitamin C.

Bruk gjerne tiden du har spart på matpreparering til å henge litt i hengekøya, eller finne på noe annet gøy. God tur!

Foto: Johnny Vaet Nordskog for Norsk Friluftsliv

Informasjonen er hentet fra Opplysningskontoret for frukt og grønt.
På deres nettside finner du også bilder av disse fruktene, med flere.