Bål

Det finnes ulike måter å lage bål på. Her finner du informasjon om de ulike typene og reglene.

Generelt om bål:

I Norge har vi noe som heter allemannsretten. Det er den retten alle og enhver har til å være i naturen. Den gir oss lov til å bruke naturen, oppholde oss der og høste fra den, og blant annet tenne bål og lage mat. Det er imidlertid bålforbud i Norge mellom 15. april og 15. september. Det betyr at det IKKE er tillatt å gjør opp ild  i eller i nærheten av skog og annen utmark i denne perioden. Det er likevel tillatt å gjøre opp ild der det åpenbart ikke kan medføre brann, som etter mye nedbør, og på snø. Man kan også grille på stranden, i god avstand fra skog og vegetasjon.  Mange steder er det også tilrettelagte grill- og bålplasser som er godkjent til bruk hele året, selv under bålforbudet

Uansett er det alltid viktig å ta sine forholdsregler når man tenner bål.

  1. Ha alltid vann tilgjengelig når dere gjør opp bål. Når dere slukker ild så hell vannet på "roten" av flammen.
  2. Legg alltid bålet på et underlag av stein. Ikke legg bålet på bart fjell. Dette kan sprekke og gi varige sår i naturen.
  3. Hvis bålet skulle spre seg i lyngen eller gresset kan dere trampe på det.
  4. Når dere skal lage mat på bål kan det være lurt å ha en liten aktivitet etter at bålet er tent opp slik at det får tid til å bli glør innen dere begynner å lage mat på det.

Forskjellige båltyper:

 

Pyramidebål

er båltypen man gjerne lærer først å bygge. Det har form som en pyramide, derav navnet. Mange av de andre båltypene har pyramidebålet som basis. Start med å bygge bålet innenfra, med en liten, luftig haug med lettantennelig materiale, som never, tørr mose, trefliser, barkebiter og eventuelt avispapir. Bygg videre i pyramideform, først med mindre pinner, så litt større pinner og til slutt vedkubber når bålet har tatt skikkelig fyr.

 

Lag en luftig haug av never og flis

Bygg en pyramide over med små pinner

Fyll på med litt større pinner

Tenn på

Når bålet har tatt fyr, legg på større vedkubber

 

Pagodebål

er et fint bål til turbruk. Start med å legge to store vedkubber parallelt med noe avstand mellom. Legg så to nye på tvers. Bygg et lite pyramidebål i midten, og fortsett med å legge to og to kubber hver sin vei oppover i et par lag. Pagodebålet brenner raskt og kraftig og gir god varme, og egner seg derfor godt til matlaging – enten rett i glørne, eller man kan sette en stor trefoting over og henge en gryte i den.

Jegerbål

er et bra bål til matlaging. Finn tre like store, stabile steiner eller solide kubber. Sett dem i en trekantformasjon, slik at det går an å sette en gryte oppå dem. Bruker du kubber, skal de stå på høykant.Tenn et lite pyramidebål i midten. Legg flere pinner imellom steinene eller kubbene etter hvert som det tar fyr.

 

Stjernebål

blir et lite matlagingsbål som kan brukes der du ikke har steiner eller trefoting tilgjengelig. Legg 5-6 vedkubber i stjerneformasjon og tenn et lite bål i midten. Når bålet har tatt skikkelig fyr, kan du sette en kjele på midten. Etter hvert som kubbene brenner opp, dytter du dem innover mot midten.

Nying

er et tradisjonsrikt turbål som brukes når man vil ha et bål som kan brenne hele natten. Du trenger tre store stokker, gjerne gran eller furu. Legg to av dem parallelt på bakken med litt avstand. I mellomrommet lager du et lite bål av lettantennelig materiale. Deretter legger du to mindre greiner på tvers over de to stokkene, litt ute på siden, og en ny stokk oppå der igjen parallelt med de to første. Pass på at den ligger stabilt. Det er en god ide å bruke øksa og hugge litt på sidene av de store stokkene, slik at de tar lettere fyr.

Vinterbålet

passer godt om vinteren fordi det brenner sakte og lenge. Begynn med å hardtrampe snøen eller grave den bort. Legg så lag på lag med vedkubber oppover, og et lite pyramidebål eller pagodebål på toppen. Tenn bålet på toppen. Det nederste laget med ved kan gjerne være fuktig, slik at bålet ikke brenner seg så lett nedover i snøen.

"Nyhet"

Det «nye» nå er at bål brenner fra toppen og ned. Det er derfor uansett alltid lurt og legge skikkelig ved i bunnen, deretter opptenningsved osv omvendt av det vi alltid har lært. Så kan vi evnt lage et vanlig bål oppå dette igjen.

Prøv – det funker utrolig bra!

 

Det er alltid hyggelig å bruke bålet til noe så da må dere ha med mat til det.

 

Båltypene er hentet fra KFUK-KFUM Speiderne sin aktivitetsbank


Bli med på Norges største friluftsfeiring!

Dette er Friluftslivets uke

I Friluftslivets uke 5. september – 13. september 2020 feirer vi norsk natur og friluftsliv gjennom en hel uke – og inviterer hele Norge til å bli med ut på tur!

Forsidebilde: Jonny Vaet Nordskog

I Friluftslivets uke inviteres alle i hele Norge til å bli med ut i naturen. Over hele landet kan du delta på spennende friluftslivsaktiviteter i regi av lokale lag og foreninger, organisasjoner, friluftsråd og kommunen der du bor.

Uka sparkes i gang med at «hele Norge» sover ute #nattinaturen lørdag 5. september.

Friluftslivets uke har som mål å få flere ut i naturen, ha det gøy og skape flest mulig gode minner! Det er Norsk Friluftsliv og de norske friluftslivsorganisasjonene som står bak.

Friluftslivets uke har blitt arrangert siden 1993, og finner alltid sted fra første helg i september – hvert år. I 2019 ble det registrert over 1400 arrangementer i aktivitetskalenderen for uken, noe som er rekord for uka!

Foto: Yvonne Michaelsen. 3.plass i fotokonkurransen for #nattinaturen i 2019. Bildet er fra Slettedalen i Sauda.

Hva skjer i mitt nærområde?

Besøk aktivitetskalenderen for Friluftslivets uke for å se hvilke arrangementer som foregår der du bor!

Nærfriluftsliv: Vi ønsker at enda flere skal få oppleve natur og friluftsliv – og bli kjent med utemulighetene der de bor. Denne uken kan du prøve nye turmål eller aktiviteter sammen med lokale lag og foreninger. Det kan være skog og fjellturer, sopp- og bærplukking, elvevandringer, naturstier, padleturer, klatring, speidertivoli, fugletitting, bålkos og pølsegrilling, felles overnatting i telt, turer til spennende historiske steder eller andre naturopplevelser.

Vi foreslår naturligvis å benytte anledningen til å lage et måltid ute. Frister det med blåbærkrem fra Alpene eller hva med en deilig slovensk kantarellsuppe? Mat er noe alle kulturer har felles. Uansett hvor i verden man kommer fra, så spiser man mat. La dere inspirere av oppskriftene våre til å gi deg selv, venner og/eller barna gode turopplevelser, samtidig som dere lærer om andre kulturer!

Sparkes i gang med #nattinaturen 5. september

Uken starter med #nattinaturen lørdag 5. september. I 2019 sov opp mot 100 000 ute i friluft – og nå inviterer vi igjen med «hele Norge» på å sove ute!

Sett opp teltet i hagen, dra dyna ut på balkongen, slå leir i et skogholt, ved et vann eller overnatt på en fjelltopp. Deler du opplevelsene dine med bilder med emneknagg #nattinaturen kan du i tillegg vinne flotte premier!

#nattinaturen er allemannsretten i praksis, en rett som gjør det mulig for oss i Norge å ferdes fritt, høste fra og oppholde oss i naturen. Men husk at allemannsretten også forplikter til sporløs ferdsel, blant annet at vi vi ikke ødelegger naturen og rydder opp etter oss.

Friluftslivets uke sparkes i gang med #nattinaturen. Foto: Johnny Vaet Nordskog

Ut og plukke sopp? Dette bør du vite!

Lurer du på hvilke sopper som er spiselige? Eller hvor du kan plukke sopp? Vi har samlet tips til deg som er nybegynner.

Tekst: Wanda Nordstrøm Foto:Paulina Cervenka

Takket være allemannsretten kan alle fritt plukke sopp de finner i skogen. Vil du dra på sopptur, men vet ikke helt hvor du skal starte? Da er denne nybegynnerguiden for deg. Vi lover at når du først kommer i gang, er det lett å bli hekta.

Dette bør du tenke på før turen

Før turen bør du pakke med deg litt utstyr til å sanke soppen med. Bruk det du har hjemme, du trenger ikke kjøpe masse nytt.

Du trenger:

  • Kurv/pappkartong
  • Liten kniv
  • Børste
  • Plastbeger

Det er lurt å ha med en kurv, eller pappkartong, til å sanke soppen i. Fordelen med kurv, istedenfor bærenett eller plastpose, er at soppen holder seg frisk og hel lengre.

Du bør også ha med deg en liten kniv og en børste. Det finnes egne soppkniver med børste på kniven, men om du ikke har det kan du ta med en tannbørste eller liten malerkost. Kniven og kosten bruker du til å rense soppen i skogen. Det er mye enklere enn å rengjøre soppene etter du kommer hjem.

I tillegg til dette anbefaler Norges sopp- og nyttevekstforbund å ha med plastbegre som de man kjøper druer og jordbær i , hvor du legger sopper du er usikker på.

KURV: Det er lurt å plukke soppen i en kurv, eller pappkartong, da holder soppen seg best. Foto: Paulina Cervenka

På soppturen

Når kurven er pakket er det på tide å komme seg ut, men hvor finner man egentlig sopp?

Lene Johansen i Norges sopp- og nyttevekstforbund forteller at man bør være på utkikk etter skog med mye mose på bakken. De liker seg også gjerne der det er litt fuktig. Unngå steder med mye bærlyng.

– Gå gjerne i litt eldre skog, i skoger med mye hogst så er det ikke like mye mose, forklarer hun.

Har du først fått øye på en sopp, så er det ganske sikkert flere i nærheten.

Sopper for deg som er nybegynner

KANTARELL

Illustrasjon: Inger Anne Lysebraathe/Norges sopp- og nyttevekstforbund

Kantarellen er traktformet og kjøttfull. På undersiden av hatten har den gaffeldelte ribber. Fargen varierer fra lysegul til gylden gul. Den har en fruktig lukt. Kantarellen har en forvekslingsart som ikke er giftig, men som smaker vondt. Du skiller de ved at kantarellen har ribber og den andre har skiver. Hvis du skraper på undersiden av hatten og det lett løsner så er det skiver, og ikke en kantarell. Vokser i løv og barskog. (Kilde: Norges sopp- og nyttevekstforbund)

LYSE PIGGSOPPER

Illustrasjon: Inger Anne Lysebraathe/Norges sopp- og nyttevekstforbund

Det er to lyse piggsopper: Blek piggsopp og Rødgul piggsopp. Begge er lyse i fargen og kjennetegnes av de lyse myke piggene under hatten. Piggene faller lett av ved berøring. De har ingen farlige forvekslingsarter. Vokser i løv og barskog. Begge soppene er gode å steke med smør i panna (Kilde: Norges sopp- og nyttevekstforbund).

MATBLEKKSOPP

Illustrasjon: Inger Anne Lysebraathe/Norges sopp- og nyttevekstforbund

Matblekksopp finner du på plener og i parker. Navnet har den fra det karakteristiske «blekket» nederst på hatten, som sprer seg oppover ettersom soppen blir eldre. Plukk unge matblekksopper, uten blekk. Den har en giftig forvekslingsart (grå blekksopp), du skiller de ved at matblekksoppen har flisete skjell på hatten, mens grå blekksopp har en glatt hatt. Matblekksoppen skal ikke tørkes, men kan legges i vann for å holde seg fine. En god matsopp (Kilde: Norges sopp- og nyttevekstforbund).

MATRISKER

FURUMATRISKE/Illustrasjon: Hermod Karlsen/Norges sopp- og nyttevekstforbund

GRANMATRISKE Illustrasjon:  Inger Anne Lysebraathe/Norges sopp- og nyttevekstforbund

To arter matrisker; Furumatriske og Granmatriske, som skilles ved hvilken type skog de vokser i. De har oransje til rødlig hatt og stilk. Et viktig kjennetegn er den gulrotfargede melkesaften, som pipler frem når du kutter i de. Kjøttet er litt sprøtt og smuldrer lett, istedenfor å trevles.

Soppkontroll

Det er veldig viktig at du er sikker på at soppen du har funnet er spiselig. De første gangene du skal plukke sopp kan det være lurt å få noen andre til å sjekke den.

Det er to måter du kan gjøre dette på: Du kan gå på en soppkontroll, der eksperter kan hjelpe deg å sjekke soppen. Sopp- og nyttevekstforbundet har soppkontroller over hele landet, gjennom sesongen. Sjekk her for oversikt over din nærmeste kontroll.

Hvis det ikke er noen soppkontroll i nærheten av deg, kan du laste ned appen Digital Soppkontroll. I appen kan du laste opp bilder, så vil soppeksperter svare deg på om det er en matsopp.

- De fleste forgiftningene vi har med hvit fluesopp er Øst-Asiater som tror de har funnet Amanita chepangiana. Det er en matsopp som ikke vokser i Norge, men det er det de tror de har funnet, forteller Lene.

På Folkehelseinstituttet sine nettsider kan man laste ned brosjyrer om giftsopper i Norge på ulike språk. Se her: https://www.fhi.no/publ/brosjyrer/giftige-sopper/

RENSING: Fjern blader, bårnåler og annet rusk med en liten børste. Kutt vekk stygge deler, og sjekk at soppen ikke er markspist. Foto: Nick Grappone/Unsplash

Tips til tilberedning av sopp

Tilbake fra turen bør du bearbeide soppen, enten du skal spise den med en gang, eller ta vare på den til senere. Du bør ikke spise rå sopp, da du kan få mageproblemer. Enkelte sopper er giftige i rå tilstand.

Før du setter i gang bør du sjekke at du har renset soppen godt nok. Hvis du ikke var så nøye i skogen kan du spre soppen ut over et kjøkkenhåndkle. Fjern blader, bårnåler og rusk og sjekk om soppen er markspist. De største soppene kan du dele i to eller flere biter, slik at all soppen blir like stor.

Det er flere metoder for å tilberede sopp, du kan steke, forvelle eller tørke soppen. Sjekk ut denne oversikten for behandling av sopp. Hvilken metode som egner seg best, kommer litt an på hva slags sopp du har funnet. Det er masse gode tips og oppskrifter på nett, så her er det bare å lete seg frem.

Denne bloggen har f.eks. mange gode soppoppskrifter og tips

Også finner du mange fine soppoppskrifter her inne på turmat.no, som for eksempel Tagliatelle ai funghi porcini: Toskansk pasta med steinsopp.

Smørstekt kantarell

En klassiker som er kjempegod og veldig lettvint er smørstekt kantarell på ristet brød.

Du trenger:

  • kantarell
  • salt og pepper
  • smør eller Snøfrisk
  • brød
  • ferske urter (om ønskelig)

Putt ferdig renset kantarell i stekepannen på middels til høy varme. Kantarellen kan gi fra seg en del væske, så stek den helt tørr. Deretter tilsetter du smør, salt og pepper etter smak. Mens kantarellen steker, putt brødskivene i ovnen eller brødristeren, og varm skivene til de får en gylden skorpe. Server skivene med litt smør, eller Snøfrisk, og ha masse kantarell på toppen. Du kan godt pynte med litt gressløk eller persille

Nytes best som kveldsmat, etter en dag i skogen 😊

SOPPTUR: Er en fin unnskyldning for å komme seg ut i skogen, og maten smaker best når du har plukket den selv. Foto: Paulina Cervenka

Fem gode grunner til å plukke bær

Alle liker friske bær! Men hvorfor skal du gidde å plukke bærene dine selv når du bare kan stikke og kjøpe dem på butikken? Vi gir deg fem gode grunner.

Det finnes mange gode grunner til at du bør komme deg ut og plukke de små røde og blå smaksbombene før sesongen er omme.

1) Det er gratis

Hvorfor betale i dyre dommer for et lite beger med bær i butikken, når de finnes i hopetall ute i naturen? Takket være allemannsretten kan du plukke så mye du vil av de kjente favorittene, som blåbær, markjordbær, tyttebær og bringebær, over hele landet. Bor du i Nordland, Troms eller Finnmark, er det noen steder lagt ned forbud mot sanking av multer. Men uansett hvor du er, gir allemannsretten deg alltid rett til å plukke multer som spises på stedet.

2) Bær er fulle av sunne næringsstoffer

Du har sikkert fått med deg at bær er skikkelige vitaminbomber. Sammenlignet med annen frukt og grønt har de et spesielt høyt nivå av blant annet C-vitamin og antioksidanter, som styrker immunforsvaret og kan hjelpe deg å holde deg ung og frisk.

Visste du at det høye nivået av antioksidanter i blåbær skyldes de blå fargestoffene? Blåbær du finner i skogen har derfor mer antioksidanter fordi de har fargestoffer både inni og utenpå, mens hageblåbærene du kjøper i butikken bare har fargestoffer i skallet.

Også lagring og frakt kan gjøre at næringsstoffene blir redusert. Med andre ord, de sunneste bærene er de du plukker selv.

3) Det er bra for miljøet

Du får ikke tak i stort mer kortreist mat enn den du finner i skogen. Har du tenkt på at fleste bær du finner i butikken i Norge, er importert fra land som Polen, Marokko og Spania. Med andre ord har de reist store avstander før de ender opp i smoothien din. Transport medfører store mengder CO2-utslipp som ikke er bra for planeten vår. Det er også flere andre miljøfordeler ved å plukke bær i skogen. For eksempel unngår du bruk av engangsemballasje i plast, og du unngår miljøutslippene tilknyttet bærproduksjon, som for eksempel sprøyting og vanning. Det å plukke sin egen mat i skogen, er rett og slett miljøvennlig og smart bruk av ressurser!

4) Du får en hyggelig opplevelse

I dag, hvor de fleste av oss er vant til å «plukke» maten vår i en hylle på matbutikken, godt innpakket i plast, er det noe eget – og nesten litt eksotisk – med å kunne gå rett ut i skauen og sanke sin egen mat.

En bærtur er en kjempekoselig aktivitet, som passer perfekt på en lat søndag, eller som et avbrekk i en hektisk uke. Du velger selv hvor langt du vil gå. Bare husk å ta med en stor boks eller et spann å plukke i.

5) Det smaker fantastisk

Det aller beste med bærturen er så klart når du kommer hjem og kan nyte fangsten din. Blåbær, bringebær og markjordbær og andre ville bær smaker fantastisk – og kan brukes på mange ulike måter! Friske bær er deilige som de er, men passer også godt til å pimpe opp en salat, en smoothie eller en frokostblanding. Rører du bærene med litt sukker eller annen søtning, får du et deilig og enkelt pålegg, som egner seg både på brødskiva eller på grøten.

Men vil du ha oppskriften på en perfekt søndag? Da inviterer du med deg gjengen, bestevenninna, kjæresten, pappaen din eller noen andre du er glad i, på bærtur. Og når dere kommer hjem lager dere pai.

Klassisk bærpai

Paifyll:

  • 400 gram bær
  • 100 gram sukker

Paibunn:

  • 200 gram hvetemel
  • 150 gram smør
  • 2 ss iskaldt vann

Kna sammen smør og mel, og tilsett til slutt vannet, slik at det blir en jevn deig. Smør en stor stekepanne eller gryte med lokk, og klem deigen jevnt utover formen. Til slutt prikker du bunnen jevnt med en gaffel.

Rens blåbærene for stilker, blader og annet rusk, før du heller dem utover bunnen. Dryss sukkeret jevnt utover bærene.

Paien stekes på jevnest mulig varme i cirka en halvtime. Ta av lokket og la den avkjøle seg noe, så fyllet får stivnet litt før du serverer – gjerne med vaniljesaus.

 

God appetitt – og god bærtur!

Av: Linn Elise Jakhelln
Foto: Paulina Cervenka
Hentet fra: Norsk Friluftsliv

Ser alltid etter spiselige vekster på tur

TEKST: LINN ELISE JAKHELLN/NORSK FRILUFTSLIV – FOTO: SIREN LAUVDAL/GYLDENDAL

Visste du at det finnes mange spiselige ville vekster rett i nærheten av der du bor? Selvplukk-entusiast Kristin Helene Randulff Nielsen vil at du skal ta naturen med inn på kjøkkenet ditt.

– Hvem forventer den slags i norsk natur?!

Navnet på planten er tunbalderbrå, og den er utgangspunktet for verdens enkleste og herligste sommerdessert, får vi vite.

– Av navnet kan en skjønne at den hører hjemme der vi mennesker ferdes; ofte langs stier, fortau eller i hager. Smaken er overraskende søt og tropisk!, forklarer Kristin Helene Randulff Nielsen.

Hun er forfatter av boka «Håndplukk», som er ment å inspirere leseren til å lære den spiselige naturen å kjenne, og ta i bruk ville vekster i matlagingen.

I tillegg til å være forfatter, har hun samarbeidet med en rekke anerkjente populære restauranter, som Smalhans og Maaemo, hvor hun har bidratt med spennende dufter og smaker, rett fra naturens eget spisskammer.

Har sansene med seg

Kristin opplever at det er mye mer til håndplukk enn bare gode smaksopplevelser.

– Det å håndplukke vekster gir en fin følelse på mange plan: å kjenne med fingre og håndflate hvordan plantene er bygget skjerper sansene og forteller deg noe om hva du kan forvente deg på tungen, forteller hun.

– Nesen er også med, og enkelte planter har så tydelig aroma at de bearbeider smaken via duft allerede før den lander i munnen. En fantastisk ting om sommeren er jo de gangene en kan mumse en liten håndfull markjordbær: overjordisk godt!

En av Kristins beste plukkeopplevelser, er nettopp med markjordbær.

– Det var en gang jeg fant en liten «åker» i et varmt skogbryn: Røde diamanter med en eventyrlig duft og smak! «Markjordbær er sommer og natur!», smiler hun.

FOTO: SYNNE KVAM/NORSK FRILUFTSLIV

Nytt liv til barndomsminnene

Mange av de mest vanlige plantene du ofte ser på skogstur, vil faktisk kunne tilføre middagen både spennende smaker og viktige næringsstoffer, forteller Håndplukk-forfatteren.

Et eksempel er gjøksyren, som er en plante veldig mange husker fra barndommen.

Gjøksyre finnes i skogen allerede fra mars-april og helt til frosten kommer. De små plantene med hjerteformede blader er ofte å finne som et teppe utover skogbunnen. Om våren får de hvite blomster med syltynne lilla striper.

– Gjøksyre frisker opp salater med en lett syrlighet, er også god på kjøtt eller fisk. Desserter gjør seg også med disse fine hjerteformede bladene, forteller hun.

Legger du planten i en boks med fuktet papir, kan den holde seg i opptil flere uker.

– Dette er en super basisvekst å ha på lager. Det kan være kjekt å vite at den ikke tåler så godt å bli varmet opp, så den bør brukes rå, forklarer Håndplukk-forfatteren.

Gjøksyre. Foto: Wanda Nordstrøm/Norsk Friluftsliv

Slår helsekostproduktene ned i støvlene

Du har kanskje fått med deg at brennesle er en spiselig vekst. Men visste du at den er proppfull av vitaminer og nyttige næringsstoffer?

– De færreste vet at brennesle/stornesle danker de fleste helsekostprodukter ned i støvlene, sier Kristin Randulff Nielsen.

Hun kan fortelle at brennesle faktisk er en av Nordens mest næringsrike når det kommer til vitaminer og mineraler. Den inneholder blant annet mineralene kalium, kalsium, jern og silisium og A-, B2-, C- og K1-vitaminer.

For å unngå å bli brent, kan det være lurt å ta på deg et par oppvaskhansker. Hvis du så henger brenneslen til tørk, forsvinner væsken som gir svie, og du kan ta på bladene.

– Bruk brennesle i bakst, smoothies eller i middagsmaten. Forvell lett og frys ned i porsjoner, eller legg på olje eller salt. Det finnes så mange muligheter! En klype nesle fremmer de fleste smaker, får vi vite.

Du kan bruke nesle helt fra vårens første spirer til frostens inntog.

«Mindfulness» på sitt beste

For Kristin er turene ut i naturen i tillegg et viktig pusterom i hverdagen.

– Å gå en tur i frisk luft, blant planter og trær eller ved havet, klarner hodet og gir tankene plass til å finne løsninger på det som er utfordrende, sier hun.

At naturopplevelser fungerer godt som stressmestring, er det ikke tvil om. En rekke forskningsprosjekter har blant annet vist at det å være i grønne omgivelser har en målbar positiv effekt på stress og kan dempe bekymrede tanker.

– Det å sitte i ro og plukke spiselige vekster, og gjerne spesielt det å plukke blomster, gir en ro og god tilstedeværelse. Hjerterytmen og pusten blir behagelig, og det å studere og vurdere hva man skal ta med seg, er en aktiv men allikevel avslappende handling. Det er «mindfulness» på sitt beste, smiler hun.

Kristins tips til verdens letteste og herligste sommerdessert

[Oppskriften er laget av medforfatter av boka Håndplukk, Magnus Slagsvold Støre]

Tunbalderbrå, bringebær og rømme

Dette trenger du:
4 ss rømme
1/2 ss melis
En liten gjeng tunbalderbrå-hoder, ca 10-15 stk
En håndfull bringebær, gjerne vill-bringebær

Slik gjør du:
Bland rømme og melis godt, og hell røren i en liten boks.
Plukk tunbalderbråblomstene av stilkene, er de store kan de deles i to med en skarp kniv.
Legg en liten klatt med rømme-røren i en skål og dander bærene på siden.
Til slutt legger du tunbalderbråknopper innimellom bærene.

Denne desserten kan du også lage din egen vri på; prøv deg frem med ulike bær!

DESSERT: Tunbalderbrå, bringebær og rømme er alt du trenger for å lage en deilig dessert. FOTO: SIREN LAUVDAL/GYLDENDAL

Grill- og bålvettreglene

Fra 15. april til 15. september er det generelt forbud mot åpen ild i skog og utmark over hele landet, med unntak av godkjente bålplasser. Det er likevel tillatt å gjøre opp ild der det åpenbart ikke kan medføre brann.

Forbudet som inntreffer onsdag gjelder all utmark; det omfatter skog, lyng, gress, snaufjell, holmer og strandområder.

– Bålreglene åpner for bruk av skjønn. Du kan tenne opp bål i tilfeller hvor det ikke åpenbart kan medføre brannfare. Det kan for eksempel være der det fortsatt er mye snø, etter mye nedbør, eller på sand, i god avstand fra vegetasjon, sier Lasse Heimdal, generalsekretær i Norsk Friluftsliv.

Allerede svært tørt

Mange steder i sør-Norge er det allerede svært tørt etter en snøfattig vinter, og derfor er det allerede nå stor fare for at det lett kan oppstå en brann. Norsk Friluftsliv råder til å følge med på informasjon fra hjemkommunen og lokalt brannvesen, i tilfelle det blir innført totalforbud mot å gjøre opp ild utendørs. Der vil du også finne informasjon om tilrettelagte og godkjente bålplasser.

– På grunn av koronaviruset og den spesielle tiden vi er inne i, anbefaler vi sterkt til å følge råd og pålegg når det gjelder bål, engangsgriller og ild utendørs. En skogbrann er svært krevende, og er ikke en ekstrabelastning brann- og redningstjenester trenger nå, sier generalsekretæren i Norsk Friluftsliv – fellesorganisasjonen for 17 friluftslivsorganisasjoner.

Norsk Friluftsliv og Hold Norge Rent har i samarbeid utarbeidet grill- og bålvettregler, med gode råd når man er ute i naturen:

Dette er grill- og bålvettreglene:
  1. Unngå bruk av engangsgrill

Engangsgriller er et stort forsøplingsproblem og kan også gjøre skade på svaberg, gress og annen vegetasjon. Kjøp heller en bærbar flerbruksgrill og sett den på et trygt underlag som for eksempel sand. Du kan også oppsøke godkjente grill- eller bålplasser. Mange kommuner har satt opp offentlige griller som alle kan benytte seg av.

  1. Unngå bruk av engangsprodukter

Ta med tallerkener, bestikk, kopper m.m. hjemmefra i stedet for å kjøpe engangsprodukter. Forsøk også å begrense bruken av tennvæske og opptenningsbriketter.

  1. Respekter forbudet mot åpen ild i skog og mark

Fra 15. april til 15. september er det generelt forbud mot åpen ild i skog og utmark med unntak av godkjente bålplass. Det er likevel tillatt å gjøre opp ild der det åpenbart ikke kan medføre brann.

  1. Unngå å gjøre skade på friske trær

Hvis du skal grille på bål, kan du bruke tørre kvister du finner i skogen, men unngå å gjøre skade på friske trær. Husk også at verneområder og nasjonalparker har egne bestemmelser knyttet til sanking av ved, bruk av etablerte bålplasser, forbud mot åpen ild m.m.

  1. La grillen bli helt avkjølt etter bruk

Vær helt sikker på at grillen er kald før den pakkes ned. Ha med en stor flaske vann til slukking av grillen. Engangsgriller må være helt kalde før de kastes i en avfallsdunk eller tas med hjem.

  1. Ta med alt avfall hjem

Ta alltid med alt avfall og alle matrester hjem. Dette kan skade både dyr og miljø – og forsøpling er lite hyggelig for de som kommer etter. Plukk gjerne også opp annet avfall som er kommet på avveie. Bruk Hold Norge Rents sporløspose eller ta med noe annet å ha avfallet i.

Les mer: – Hva er sporløs ferdsel?

BRUK PRIMUS: Etter 15. april bør man heller bruke primus i områder hvor det er tørt, istedet for å tenne opp bål eller engangsgrill. Foto: Marius Dalseg Sætre / DNT

Hva er sporløs ferdsel?

Allemannsretten gir oss rett til mye, men den innebærer også noen plikter. En av pliktene er at vi tar godt vare på naturen, og ikke lar det ligge igjen spor etter oss.

Denne plikten kaller vi sporløs ferdsel. Og er kanskje spesiell viktig å tenke på når vi tenner bål og lager mat på tur.

Det å ferdes sporløst handler om å ikke etterlate seg mer enn sitt eget fotavtrykk når man ferdes i naturen. For at de som lever etter oss skal få nyte urørt natur på samme måte som oss, har vi et felles ansvar for å ta vare på den.

Slik ferdes du sporløst:

  • Unngå å tråkke nye stier der det allerede eksisterer en sti.
  • Skal du tenne bål, bruk en bålplass som allerede eksisterer.
  • Gjør det til en regel at du alltid tar med deg hjem igjen alt det du har hatt med deg ut på tur. Naturen bruker to år på å bryte ned appelsinskall, mens plast kan ta opp til 500 år å bryte ned. Derfor gjør du naturen en stor tjeneste om du også plukker med deg søppel du kommer over når du er ute på tur.
  • Har du bygget opp noe mens du var ute, ta det ned igjen før du forlater stedet.
  • Vis hensyn til dyre- og fugleliv når du oppholder deg i naturen. La ville dyr være i fred, og husk at søppel du legger igjen kan være skadelig for dem.

– Lån, spleis eller kjøp brukt

Anders Baumberger

Anders Baumberger, forfatter av «Turboka», har flere gode tips om hvordan man kan unngå å etterlate seg spor i naturen.

– Du kan for eksempel heller bruke etablerte bålplasser enn å lage nye. Du kan tenne på dopapiret du har brukt, og du kan ta med deg søppel du finner langs stien. Alle kan miste søppel eller glemme igjen noe på en leirplass, ved å erkjenne dette og ta med noe søppel man finner langs stien hjelper vi hverandre, sier forfatteren.

Baumberger mener at sporløs ferdsel også omhandler mer enn akkurat våre opphold i naturen. Det å kjøpe turutstyr i god kvalitet framfor å kjøpe nye, billige ting, er et annet tips fra

forfatteren. Det lønner seg i lengden, både for miljøet, for lommeboka og for turopplevelsene.

– Lån, lei, spleis eller kjøp brukt. Bruktmarkedet et bra sted å kikke før man investerer i nytt. Ellers kommer man langt med det man har liggende, og alle trenger ikke eie alt! Ved å benytte for eksempel DNT-hytter, kystledhytter, kanoutleie eller tiltak som Minebåter, har man alle valgmuligheter uten masse kostnader og vedlikehold, sier Baumberger.

Sist men ikke minst oppfordrer forfatter Anders Baumberger til gi tid framfor ting i gave. Dette er en enkel måte å tenke sporløst på, som i tillegg gir en masse glede!

- Gi for eksempel et medlemsskap i DNT, en dag ute med piknikkurv eller en tur i det blå. Ting fyller allerede overfylte skap. Tid sammen fyller hjertet, sier forfatteren.

Så med andre ord, nok en god grunn til å: Gå på tur, nyt mat fra ulike kulturer – og vær sammen om nye turopplevelser. Oppskriftene finner du her

Foto: Norsk Friluftsliv/Synne Kvam

Dette sier Friluftsloven om sporløs ferdsel:

«Enhver som ferdes eller oppholder seg på annen manns grunn eller på sjøen utenfor, skal opptre hensynsfullt og varsomt for ikke å volde skade eller ulempe for eier, bruker eller andre, eller påføre miljøet skade. Han plikter å se etter at han ikke etterlater seg stedet i en tilstand som kan virke skjemmende eller føre til skade eller ulempe for noen. Grunnens eier eller bruker har rett til å vise bort folk som opptrer hensynsløst eller ved utilbørlig atferd utsetter eiendommen eller berettigete interesser for skade eller ulempe.»


Photo credit: alfstorm via Visual hunt / CC BY-NC-SA

Stormkjøkken eller gassbrenner?

Hvilket kokeapparat bør man velge på tur, og hva er forskjellene? Det skal vi forsøke å gi deg et svar på her - for mens noen sverger til stormkjøkkenet, har andre gassbrennere som sin favoritt.

Kokeapparater kan deles opp i tre kategorier: 1) Stormkjøkken/rødspritapparat, 2) Gassbrenner, og 3) Multifuelbrenner. Du tenker kanskje at vi har glemt primusen nå, men neida, Primus er faktisk bare et svensk merkenavn for kokeapparater som dekker alle de tre kategoriene, og som kan kjøres på nesten enhver form for flytende drivstoff bl.a: parafin, miljøbensin, (ikke bilbensin) diesel, og rødsprit. For mer informasjon om ulike primus-typer kan du se her: På tur med primus

Tilbake til kokeapparatene, og forskjellene mellom de.

1. Stormkjøkken/rødspritapparat - disse kommer gjerne som alt-i-et med kasserolle, stekepanne, kaffekjele, vindbeskyttelse, brenner og håndtak/klype for å løfte av varme kokekar. Settene kommer i ulike kvaliteter og størrelser, og til tross for at man i de siste årene har fått mye lette materialer, kan de ofte være litt tunge. Men man behøver jo ikke ta med hele settet hver gang man skal på tur.

Brenneren fylles med rødsprit som tennes på, plassers i vindbeskytteren og kokekaret settes over. Det er imidlertid veldig lav effekt på brenneren, noe som kan føre til at det å tilberede mat, eller koke vann for den del, kan ta relativt lang tid. Stormkjøkkenet er likevel det mest pålitelige, lettvinte og stødig i bruk, og ikke minst, ofte billigst i innkjøp.Tips! Ren rødsprit soter en del, noe som kan reduseres ved å blande rødspriten med 10 prosent vann. Og HUSK! Sprit må ikke påfylles/etterfylles varm brenner. (Eksplosjonsfare)

Photo credit: alfstorm via Visual hunt / CC BY-NC-SA
Photo credit: alfstorm via Visual hunt / CC BY-NC-SA

2. Gassbrenner - disse finnes i to varianter: enten med en brenner skrudd direkte på toppen av gassbeholderen, eller med brenneren separat og koblet til gassboksen med en slange (som på bildet under). En gassbrenner med påskrudd brenner kan fort bli litt ustabil med et kokekar på toppen, men dette kan avhjelpes ved å kjøpe til støtteben. Gassboks og brenner forbundet med slange er vesentlig mer sikker i bruk, og jo flere bein på brenneren har jo stødigere er den.Til forskjell fra stormkjøkkenet går matlaging og koking på gassbrenneren raskere da denne kan oppnå høy temperatur - opp mot 3000w under gode forhold. Styrken og flammen på en gassbrenner er også lett å regulere.

Når man bruker gassbrenner på vinteren er det viktig å huske at gass går over fra gassform til flytende form allerede ved ca. null grader celsius. Det betyr at en gassboks må holdes varm ved bruk på vinterstid for å fungere. Boksen kan pakkes i isolerende materiale under bruk og/eller holdes varm på annen passende måte under transporten. Det er også mulig å kjøpe ulike gassbeholdere som egner seg bedre på vinterstid.

Man skal alltid være forsiktig når man bruker gass og flammer. En gassbrenner som velter kan flamme kraftig opp, og bør derfor plassers på et trygt sted hvor den ikke utgjør stor fare for deg eller omgivelsene. En gassbeholder er ugjennomsiktig og kan heller ikke etterfylles. Dette gjør at du ikke kan gjenbruke boksen og heller ikke kan være helt sikker på når boksen går tom for gass.Tips! De fleste gassbrennere har innbygd tenner, men de er ikke alltid helt pålitelige. Ta derfor alltid med fyrstikker/lighter for sikkerhets skyld.

Foto: Ragnhild Moen Holø/Utepaaturmedprimus.com

3. Multifuelbrenner - er som navnet tilsier, et kokeapparat som kan bruke ulike typer brennbart brennstoff. De er ofte lette i vekt og er derfor fine å ta med seg på lengre turer. I tillegg kan de brukes året rundt, og brennstoff kan etterfylles - noe som kan bidra til lettere oppakning da de kan fylles på underveis. Drivstoffbeholder og brenner er separate og forbundet med slange. Drivstoffbeholderen er utstyrt med pumpe, og det pumpes opp trykk som driver brenselet til selve brenneren. Apparatet har høy effekt, opp mot 3000w under gode forhold, og dermed rask koketid.

Advarsel! Ved feil tenning kan apparatet flamme litt opp, det advares derfor mot å tenne det feks. inne i telt/fortelt. Det kan også være aktuelt å bytte ventil når man bytter brensel, noe man bør ta høyde for når man planlegger turen eller pakker.

Tips! Er du usikker på bruken har Primus flere god opplæringsvideoer på Youtube: Hvordan bruke en multifuelbrenner

 


Klorofyllpesto

Oppskrift av Geitmyra matkultursenter for barn

I denne oppskriften bruker vi både ville og dyrkede grønne urter. Klorofyll er viktig for planters fotosyntese, og betyr rett og slett «grønt blad». Uten klorofyll ville ikke planten vært grønn. Grønne grønnsaker og urter inneholder mye vitaminer og jern, også smaker de så deilig! Du kan lage pestoen i en morter, kjøkkenmaskin eller med en stavmikser. Bruk gjerne økologiske råvarer!

Foto: Mette Randem

INGREDIENSER Til 1 kopp pesto
1 stor håndfull friske urter, både dyrkede og ville
1 hvitløksbåt
2 ss gresskarkjerner
1 ts salt, helst en grov havsalttype
2 ss økologisk sitronsaft
1 ts finrevet økologisk sitronskall
5 ss nyrevet parmesanost
1 dl økologisk olivenolje

UTSTYRSLISTE
Skjærebrett til urtene
Kniv Spiseskje
Rivjern
Desilitermål
Morter eller blender

Framgangsmåte
1. Skyll urtene godt. Fjern alle tykke og harde stilker og blader.
2. Skrell og grovhakk hvitløken.
3. Riv sitronskallet fint på rivjern.
4. Ha urter, hvitløk, gresskarkjerner og salt i morteren.
5. Knus bladene til du har en grov blanding.
6. Bland inn sitronsaft, revet sitronskall og parmesanost.
7. Tilsett oljen og bland godt.

Foto: Mette Randem

Om ville vekster

Sanking av ville vekster
De kalles ugress, de vokser overalt og de smaker godt! På Geitmyra gjør vi som folk gjorde i
gamle dager: Vi sanker de ville vekstene.

Alle kan spise av de ville vekstene rundt oss, enten de bor på landet eller i byen. Faktisk er det
flere ulike ville vekster i byen enn i typiske landbruks-områder. Noen lurer på om forurensning
gjør at man ikke kan spise vekster fra byen. Det kan man! Velg de unge skuddene på planten, de
er nesten alltid best - og skyll dem før du spiser dem.

FOTO: METTE RANDEM

På Geitmyra har vi masse:

SKVALLERKÅL på plenen. Denne regnes som uønsket, men den kan være god i salater,
omeletter og i pesto (sammen med andre urter). Den kan også dampes og serve-res med hvitløk
og revet parmesan.

BJØRKESKUDD finnes på alle bjørketrær om våren. De har en ganske sterk og søt smak.
Ferdig utsprungne bjørkeblader er også gode. De er litt for grove til å spise, men hvis man
pakker inn fisk eller kjøtt i bladene før man steker, baker eller gril-ler det, gir de god smak til
maten.

LØVETANN kan spises mens man luker. De unge bladene kan brukes som salat. Røttene kan
stekes og knaskes. De smaker litt bittert.

BRENNESLE er vondt på huden og godt i mun-nen. Unge blader kan spises som salat. Den
er også god å lage suppe av – knallgrønn og veldig sunn. Når man plukker ville vekster, er det
alltid viktig at man er helt sikker på hva det er før man spiser. Noen vekster er giftige. Det er
også viktig at man ikke plukker for mye av gangen – naturen er skjør.

Ville vekster er kanskje det mest miljøvennlige vi kan spise. Ingen sprøytemidler, ingen gjødsel
og ingen transport

I oppskriften brukte vi:
Brennesle, marikåpe, skvallerkål, ramsløk, løvetann og grønnkål

Et lite PS fra oss i Turmat far hele verden: Pesto er en italiensk saus. Den er kjent, i ulike former, siden romertiden, og kommer sannsynligvis fra Nord-Afrika.


Vårhøsting og selvplukk

Høsting hører ikke bare høsten til, men også vår og sommer. I Norge er vi ganske heldige som har allemannsretten som blant annet gir oss lov til å plukke ville bær, sopp og vekster i naturen.

Det finnes også noen unntak for høsting. Flere ville vekster er fredet, og disse skal ikke plukkes. Og bor du i Nordland, Troms eller Finnmark, er det noen steder lagt ned forbud mot sanking av multer. Sett deg derfor alltid inn i lokale bestemmelser. Det kan imidlertid være greit å vite at allemannsretten alltid gir deg rett til å plukke multer som spises på stedet.

Selv om høsting fra naturen har blitt mye mer populært de siste årene, er det nok fortsatt mange som har en vei å gå. Det kommer nok av at flere føler seg utrygge på hva de kan plukke, og hvordan man skal bruke det. Så la deg inspirere av disse to ekspertene.

FOTO: METTE RANDEM

Andreas Viestad er kokk og var ambassadør for Friluftslivets år 2015, og en ivrig forkjemper av «nærsanking». Han finner spiselige ting overalt, der han er.

– Jeg burde egentlig ikke si det, men jeg har funnet sjampinjong i Kirkeveien, morkler i Bjerregårdsgate og jeg har et hemmelig ramsløksted på en av de mest urbane plassene i Oslo. Noen kaller det jeg driver med for «ekstremnærsanking», men jeg synes det eneste ekstreme er å bo midt i matfatet uten å benytte seg av det.

Viestad mener dette ikke bare gjelder han, men at alle kan finne noe å sanke rett i nærheten av der de bor.

– Jeg for eksempel, bor midt i byen. Jeg har funnet 18 spiselige urter mindre enn 15 meter fra husveggen min. Det er mer artsmangfold midt i byen enn det er i skogen, i alle fall i forhold til barskog, legger han til.

I følge Viestad er byens varierte områder perfekte, som parker, gravlunder og midtrabatter. Og det kan det gi like gode friluftslivsopplevelser å sanke i nærheten av huset ditt som i de dype skoger. Å starte i det små kan gi en dytt i ryggen ut på enda større opplevelser.

– Vi i alle fall nødt til å frigjøre oss fra tanken om at naturen er «et annet sted», en annen gang, eller neste søndag. Hvis man hele tiden venter på at barna skal bli store nok før man går på soppsanking, går man glipp av mye fint! Jeg tror alle vil få en verdifull opplevelse om de ser seg rundt utenfor husene sine, og husk at vi befinner oss midt i matfatet uansett hvor vi er, oppfordrer Viestad.

Viestad er også grunnlegger og fagansvarlig for Geitmyra matkultursenter for barn, og de har delt oppskriften på Klorofyllpesto med oss.

FOTO: SIREN LAUVDAL/GYLDENDAL

Selvplukk-entusiast Kristin Helene Randulff Nielsen ser alltid etter spiselige vekster på tur, og vil at du skal ta naturen med inn på kjøkkenet ditt.

Hun er forfatter av boka «Håndplukk», som er ment å inspirere leseren til å lære den spiselige naturen å kjenne, og ta i bruk ville vekster i matlagingen.

I tillegg til å være forfatter, har hun samarbeidet med en rekke anerkjente populære restauranter, som Smalhans og Maaemo, hvor hun har bidratt med spennende dufter og smaker, rett fra naturens eget spisskammer.

Nytt liv til barndomsminnene

Mange av de mest vanlige plantene du ofte ser på skogstur, vil faktisk kunne tilføre middagen både spennende smaker og viktige næringsstoffer, forteller Håndplukk-forfatteren.

Et eksempel er gjøksyren, som er en plante veldig mange husker fra barndommen.

Gjøksyre finnes i skogen allerede fra mars-april og helt til frosten kommer. De små plantene med hjerteformede blader er ofte å finne som et teppe utover skogbunnen. Om våren får de hvite blomster med syltynne lilla striper.

– Gjøksyre frisker opp salater med en lett syrlighet, er også god på kjøtt eller fisk. Desserter gjør seg også med disse fine hjerteformede bladene, forteller hun.

Legger du planten i en boks med fuktet papir, kan den holde seg i opptil flere uker.

– Dette er en super basisvekst å ha på lager. Det kan være kjekt å vite at den ikke tåler så godt å bli varmet opp, så den bør brukes rå, forklarer Håndplukk-forfatteren.

Gjøksyre. Foto: Wanda Nordstrøm/Norsk Friluftsliv

Slår helsekostproduktene ned i støvlene

Du har kanskje fått med deg at brennesle er en spiselig vekst. Men visste du at den er proppfull av vitaminer og nyttige næringsstoffer?

– De færreste vet at brennesle/stornesle danker de fleste helsekostprodukter ned i støvlene, sier Kristin Randulff Nielsen.

Hun kan fortelle at brennesle faktisk er en av Nordens mest næringsrike når det kommer til vitaminer og mineraler. Den inneholder blant annet mineralene kalium, kalsium, jern og silisium og A-, B2-, C- og K1-vitaminer.

For å unngå å bli brent, kan det være lurt å ta på deg et par oppvaskhansker. Hvis du så henger brenneslen til tørk, forsvinner væsken som gir svie, og du kan ta på bladene.

– Bruk brennesle i bakst, smoothies eller i middagsmaten. Forvell lett og frys ned i porsjoner, eller legg på olje eller salt. Det finnes så mange muligheter! En klype nesle fremmer de fleste smaker, får vi vite.

Du kan bruke nesle helt fra vårens første spirer til frostens inntog.

Hva med å prøve denne persiske brenneslesuppen? Eller Injera med skvallerkål?

 

Gjennom prosjektet Friluftsliv i skolen har Norsk Friluftsliv samlet flere ulike ressurser om vårhøstning, her kan du finne flere oppskrifter og mer inspirasjon: Allemannsretten og vårhøsting.