Fem gode grunner til å plukke bær

Alle liker friske bær! Men hvorfor skal du gidde å plukke bærene dine selv når du bare kan stikke og kjøpe dem på butikken? Vi gir deg fem gode grunner.

Det finnes mange gode grunner til at du bør komme deg ut og plukke de små røde og blå smaksbombene før sesongen er omme.

1) Det er gratis

Hvorfor betale i dyre dommer for et lite beger med bær i butikken, når de finnes i hopetall ute i naturen? Takket være allemannsretten kan du plukke så mye du vil av de kjente favorittene, som blåbær, markjordbær, tyttebær og bringebær, over hele landet. Bor du i Nordland, Troms eller Finnmark, er det noen steder lagt ned forbud mot sanking av multer. Men uansett hvor du er, gir allemannsretten deg alltid rett til å plukke multer som spises på stedet.

2) Bær er fulle av sunne næringsstoffer

Du har sikkert fått med deg at bær er skikkelige vitaminbomber. Sammenlignet med annen frukt og grønt har de et spesielt høyt nivå av blant annet C-vitamin og antioksidanter, som styrker immunforsvaret og kan hjelpe deg å holde deg ung og frisk.

Visste du at det høye nivået av antioksidanter i blåbær skyldes de blå fargestoffene? Blåbær du finner i skogen har derfor mer antioksidanter fordi de har fargestoffer både inni og utenpå, mens hageblåbærene du kjøper i butikken bare har fargestoffer i skallet.

Også lagring og frakt kan gjøre at næringsstoffene blir redusert. Med andre ord, de sunneste bærene er de du plukker selv.

3) Det er bra for miljøet

Du får ikke tak i stort mer kortreist mat enn den du finner i skogen. Har du tenkt på at fleste bær du finner i butikken i Norge, er importert fra land som Polen, Marokko og Spania. Med andre ord har de reist store avstander før de ender opp i smoothien din. Transport medfører store mengder CO2-utslipp som ikke er bra for planeten vår. Det er også flere andre miljøfordeler ved å plukke bær i skogen. For eksempel unngår du bruk av engangsemballasje i plast, og du unngår miljøutslippene tilknyttet bærproduksjon, som for eksempel sprøyting og vanning. Det å plukke sin egen mat i skogen, er rett og slett miljøvennlig og smart bruk av ressurser!

4) Du får en hyggelig opplevelse

I dag, hvor de fleste av oss er vant til å «plukke» maten vår i en hylle på matbutikken, godt innpakket i plast, er det noe eget – og nesten litt eksotisk – med å kunne gå rett ut i skauen og sanke sin egen mat.

En bærtur er en kjempekoselig aktivitet, som passer perfekt på en lat søndag, eller som et avbrekk i en hektisk uke. Du velger selv hvor langt du vil gå. Bare husk å ta med en stor boks eller et spann å plukke i.

5) Det smaker fantastisk

Det aller beste med bærturen er så klart når du kommer hjem og kan nyte fangsten din. Blåbær, bringebær og markjordbær og andre ville bær smaker fantastisk – og kan brukes på mange ulike måter! Friske bær er deilige som de er, men passer også godt til å pimpe opp en salat, en smoothie eller en frokostblanding. Rører du bærene med litt sukker eller annen søtning, får du et deilig og enkelt pålegg, som egner seg både på brødskiva eller på grøten.

Men vil du ha oppskriften på en perfekt søndag? Da inviterer du med deg gjengen, bestevenninna, kjæresten, pappaen din eller noen andre du er glad i, på bærtur. Og når dere kommer hjem lager dere pai.

Klassisk bærpai

Paifyll:

  • 400 gram bær
  • 100 gram sukker

Paibunn:

  • 200 gram hvetemel
  • 150 gram smør
  • 2 ss iskaldt vann

Kna sammen smør og mel, og tilsett til slutt vannet, slik at det blir en jevn deig. Smør en stor stekepanne eller gryte med lokk, og klem deigen jevnt utover formen. Til slutt prikker du bunnen jevnt med en gaffel.

Rens blåbærene for stilker, blader og annet rusk, før du heller dem utover bunnen. Dryss sukkeret jevnt utover bærene.

Paien stekes på jevnest mulig varme i cirka en halvtime. Ta av lokket og la den avkjøle seg noe, så fyllet får stivnet litt før du serverer – gjerne med vaniljesaus.

 

God appetitt – og god bærtur!

Av: Linn Elise Jakhelln
Foto: Paulina Cervenka
Hentet fra: Norsk Friluftsliv

Picadillo cubano: Kubansk tacosvariant

Picadillo cubano: Spennende kubansk tacosvariant

Denne kubanske hverdagsretten er en takknemmelig turmatrett å lage i det fri. Og den har en smakssammensetning som vil overraske de fleste. Det er en blanding av surt, søtt, salt og bittert som er vågal, men ender opp i perfekt harmoni.

Utstyr

  • Primus, eller det du trenger til et bål
  • 1 større stekepanne
  • 1 gryte til risen
  • Fjøl
  • Kniv
  • Potetskreller
  • Stekepade
  • Eventuelt en vinåpner

Ingredienser

  • 4-500 g kjøttdeig av storfe
  • 2-3 ss olivenolje
  • 1 løk
  • 4-6 hvitløkbåter
  • 1 rød paprika
  • 2 poteter
  • 150 ml tørr hvitvin ELLER vann og 1-2 ss eddik
  • 2-3 ts malt spisskummen
  • 1 ts oregano
  • 1 boks hakkede tomater
  • 100 ml (ca. 7 ss) rosiner
  • 150 ml (ca. 10 ss) hele oliven
  • 50 ml (ca. 3 ss) kapers
  • Ca. 1 ts salt
  • Pepper eller chili

Tilbehør

  • Vanlig middagsris
  • EVT. litt fersk koriander ELLER persille
  • EVT. noen strimler rødløk
  • EVT. en liten salat

Fremgangsmåte

Vi begynner med å hakke grønnsakene: Løken hakkes ganske smått, hvitløken smått og paprikaen og potetene kuttes i mindre terninger. Forbered primus eller bål.

Varm en panne med et par skjeer olje og stek opp kuttet løk, hvitløk og paprika på middels til høy varme til disse mykner godt. Øk nå varmen og rør inn kjøttdeigen og krydderene (spisskummen, oregano og litt salt og pepper/chili). Hakk og bland godt. Fres kjøttdeigen til den tar farge. Slukk nå med vinen (eventuelt vann med eddik) og ha i potetene. Fres kort og rør etter hvert også inn tomatene. La småkoke i 10-15 minutter og ha noe væske (vann eller appelsinjuice) stående parat, dersom pannen tørker ut. NB: Pass på å holde potetbitene "under vann" hele tiden.

Husk også å sette på risen og tilberede eventuelt annet tilbehør!

Rør inn rosinene, la småkoke i 5 minutter til, eller til potetbitene er myke. Helt til sist rører vi også inn oliven og kapers, som kun skal varmes ganske kort. Smak først nå til med salt og pepper eller chili. Ta av varmen. Server straks og varmt, ved siden av hvit ris. Det er også godt med noe grønt, som fersk koriander og rødløk, eller en enkel salat ved siden av.

Picadillo på Kubansk vis er noe helt for seg selv

Picadillo cubano inkluderer, som du ser av oppskriften, større mengder rosiner, kapers og oliven, rørt inn i kjøttdeigen. Det er dette som gjør en kubansk picadillo så særegen: Kanskje litt avskrekkende for mange på første øyekast, men egentlig en perfekt harmoni mellom alle smakselementene.

Høres rart ut? Hør på tusenvis av kubanere! På denne karibiske øya kan man nemlig lage deilig, smaksrik og balansert mat, også dersom det (igjen) skulle skorte på en del ferske råvarer i butikkene i La Habana.

Picadillo cubano er en hverdagslig rett på Cuba. Man kan kalle dette det kubanske svaret på spaghetti bolognese eller tacos fra texmexkjøkkenet. Bare litt mer eksperimentervillig og spennende. Skal vi si, "tacos for viderekomne"?

Dette utsagnet ville vel både meksikanere og kubanere protestert mot. De ville, helt korrekt, gjøre oss oppmerksom på at picadillo er en egen gruppe matretter som forekommer i stor variasjon i Spania, den karibiske delen av Latin-Amerika og til og med på Filippinene. Hvert land har sin måte å lage og krydre picadillo på, så også Mexico og Cuba. Den kubanske er blant de mest spennende, og kan stå på egne bein som en middagsrett som er enkel å tilberede.

Ordet picadillo henspeiler på picado, som betyr hakket, eller i smalere forstand, carne picada, altså kjøttdeig. Picadillo er altså en rett som baseres på kjøttdeig, og vi kunne for så vidt kalt bolognesesausen en slags urform av picadillo. Eller tacosfyllet og fyllet i mange deigretter, som blant annet empanadas. Og picadillo kan da også brukes på alle disse måtene.

Tekst og foto: Rainer Chr Hennig og Pablo Gracia, Verdensmat.no


Sup - en ukrainsk suppe

Sup horokhovyj: Fyldig ukrainsk splittertesuppe

Ertesuppe kjenner vi alle, i hele Europa, og den småtriste posevarianten er blant de mest brukte matrettene på langtur. I Ukraina kan man suppe, og også ertesuppen (med ribbekjøtt) er spesielt god der. Med splitterter er en fersk ukrainsk ertesuppe også forholdsvis rask å lage på tur, og virkelig noe helt annet enn posesuppe.

Utstyr

  • 2 primuser ELLER det du trenger til å lage et langvarig bål
  • 1 stor gryte med lokk
  • 1 stekepanne
  • Potetskreller
  • Rasp/rive
  • Fjøl
  • Kniv
  • Sleiv/øse
  • Suppeskåler og spiseskjeer

Ingredienser

  • 2,5 liter vann
  • 2 grønnsaksbuljongterninger
  • 1-2 laurbærblader
  • 4-500 tynnribbe/spareribs (helst lettrøkt)
    ELLER 250-300 g røkt svinekam
  • 250-300 ml splitterter
  • 4-6 poteter
  • 2 selleristilker
  • 2 store gulrøtter
  • 3 ss smør OG/ELLER nøytral matolje
  • 1 løk
  • EVT. 2-4 hvitløkbåter
  • 2 ts salt og litt pepper
  • Rikelig fersk dill
  • EVT. fersk persille

Fremgangsmåte

Når du har installert deg ved et godkjent ildsted er det bare å gå i gang med det samme! Sett en stor nok gryte med rundt 2½ vann, samt laurbærblader, litt salt og grønnskaksbuljongterninger til koking. Kutt ribben i porsjonsbiter, altså med ett eller to ribbebein. Bruker du røkt svinekam, kutt den i skiver på et par cm som lett kan deles opp i mindre biter når det er mørt. Ha kjøttet i det varme eller kokende vannet. La småkoke under lokk i minst 45 minutter.

Hell deretter splittertene i gryten med kjøttet og småkok videre i ytterligere 30 minutter. Skrell potetene og gulrøttene. Potetene, sellerien og én av de to gulrøttene kuttes i terninger på 1-2 cm, eller i pene skiver/stilker. Rør grønnsaksterningene inn i suppen og la koke i ytterligere 15-20 minutter (eller til potetene er klare).

Samtidig kuttes løken i tynne skiver og eventuell hvitløk hakkes. Den siste gulroten skal helst rives, eller den kan kuttes i strimler på størrelse med en fyrstikk. Varm en panne med smøret og/eller oljen og stek opp løk, gulrot og eventuell hvitløk på ganske høy varme. La det brunes lett, men ikke for mye. Rør panneinnholdet inn i suppegryten. Smak til med salt og pepper. Ta av varmen.

Strø rikelig med hakkede urter over den serveringsklare suppen. Server varmt, gjerne med litt grovt brød og smør ved siden av.

Bakgrunn

I Ukraina, Russland og nabolandene er kraftige supper av typen husmannskost blant de mest typiske matrettene. De er så typiske, at en ukrainer egentlig ikke vil bruke begrepet "suppe" om alle disse matrettene. Her har vi nemlig borsjtsj (tyktflytende med rødbeter), soljanka (mer flytende og syrlig), sjtsji (kålbasert, tyktflytende), sup og mange flere typer.

Sup, eller "suppe", er det som ikke lar seg klassifisere som borsjtsj, soljanka eller noen av de andre. Sånn som ertesuppe. Og mange av disse i kategorien sup har utenlandsk opphav.

Ertesuppen er nemlig et alleuropeisk fenomen. Vanligst er den i nord og øst, som ärtsoppa, erwtensoep, Erbsensuppe og pea soup. Men også lenger sør i Europa lages lokale varianter, som sopa de guisantes i Spania (typisk med jamón, altså spekeskinke), zuppa di piselli (typisk med Speck, altså flesk) i Italia og soupe aux pois i Frankrike. Kun på Balkan er ertesuppen sjeldnere.

Erter og flesk ser nemlig ut til å være en urgammel suksessoppskrift fra Europa, som trolig ble laget allerede i Antikkens Hellas, og helt sikkert i Romerriket. Så god er kombinasjonen, at den har holdt seg som husmannskost i hele Europa til den dag i dag. Og i Ukraina, som vi kan kalle Europas suppeland fremfor noen, er selvsagt oppskriften ekstra god. Her er det rikelig med (ribbe)kjøtt, de smørstekte grønnsakene gir en ekstra piff, og rikelig med dill forteller oss at vi er i Øst-Europa.

I Ukraina brukes både vanlige tørkede erter og splitterter til denne suppen. Som turmat er det definitivt splitterter som er tingen: De må ikke bløtlegges først og har kort koketid. Kortere enn kjøttet!

Tekst og foto: Rainer Chr Hennig og Pablo Gracia, Verdensmat.no


Norges Blindeforbund på tur i marka

Norges Blindeforbund i Oslo er flinke til å arrangere turer, og bruker gjerne Turmat fra hele verden som et påskudd for å ha det hyggelig sammen ute i friluft. Denne gangen utforsket de naturen ved Sognsvann. Gruppen besto av personer i alderen 8 til 92 år, fra blant annet Chile, Gambia, Iran, Italia, Marokko, Norge, Palestina, Peru, Sierra Leone, Sri Lanka og Syria. Gruppen beviste at fine naturopplevelser ikke nødvendigvis må sees, men kan føles 😉
(Se oppskriftene nederst på siden.)

Foto: Norges Blindeforbund / Aina Kaupang

Her er deres turhistorie:

Vi hadde med åtte personer som ikke har vært med på «turmat fra hele verden» tidligere. Noen av disse syns nok det var skummelt å bevege seg vekk fra veien og gå litt i områder med røtter. Dette er en normal bekymring for synshemmede, spesielt dersom det er uvant. Vi må ha med i minnet at synshemmede ofte kan ha stiv muskulatur fordi man går anspent når man orienterer seg selv på asfalt. Derfor kan det være veldig uvant å måtte myke opp bevegelsene for å kjenne på ujevnt terreng. Det er så moro at vi likevel får med mange på tur! Og i denne gjengen har de fleste også annen bakgrunn enn norsk.

Homa Bibarg fra Iran fortalte ivrig at hun hadde kjøpt primus. Erfaringen med friluftsliv har hun fått gjennom «Turmat fra hele verden» og «Klart det går», og nå har hun altså kjøpt primus for å ta med sin egen familie ut i naturen. Kjetil Karlsen ga derfor Homa et kurs i hvordan bruke primus.

Foto: Norges Blindeforbund / Aina Kaupang

Ibrahim Yahia har fysiske utfordringer i tillegg til dårlig syn. Han ankom derfor med sin minicruiser. Og siden det er viktig for denne gjengen at vi har dette arrangementet sammen, og alle skal bidra, så stablet han et tårn av bagasje slik at vi andre skulle slippe bære.

For Nadia Najib er det å komme seg ut med gjengen på tur medisin for sjela. Hun elsker turene våre og kommer gjerne tidlig for å hjelpe til. På bildet lager skjærer hun avokado til vår internasjonale rett som var japansk og norskinspirert.

Foto: Norges Blindeforbund / Aina Kaupang

Oppskrifter

På andre turer har vi ofte hatt stort fokus på bålmat, men denne gangen måtte vi forberede kaldt på grunn av brannfare.

Sjømat med avokado i wasabimajones

  • Avokado i skiver med sitronsaft (slik at det ikke blir brunt)
  • Rød løk
  • Majones med wasabipaste

Blandes sammen til en avokadoblanding.

  • Kokt egg
  • Hakket røkelaks
  • Kokt scampi
  • Lodderogn

Legges over avokadoblandingen.

Vi serverte dette med tyrkisk pidebrød som er en type loff.

Kylling kebab

  • Grillet kjøtt fra hel kylling
  • Kebabdressing (Fås kjøpt ferdig.)
  • Grønnsaker, som for eksempel tomat i skiver, løk, mais og salat.
  • Arabisk tynnbrød
  • Iransk syltet agurk
  • Chilimarinert oliven

Kyllingkjøttet gnis inn med hjemmelaget kebabkrydder med paprika, nellik, ingefær, gurkemeie, spisskummin, malt koriander, ingefærpulver, papper, kanel, hvitløkspulver. Kebabkrydder får man også kjøpt ferdig blandet. Her kan du ha alle grønnsaker du liker men vi hadde tomat i skiver, løk, mais og salat. Vi hadde dette i arabisk mykt tynnbrød.

Som tilbehør hadde vi iranske syltede agurker og chilimarinert oliven. Vi glemte kebabdressingen hjemme, men fikk tak i hamburgerdressing som erstatning. Dermed ble det en enda mer internasjonal rett, men kanskje ikke den beste.

Foto: Norges Blindeforbund / Aina Kaupang

Misjkak fra Oman

Misjkak: Himmelske grillspyd fra Oman

I Arabias tradisjonelle krydderhandelhovedstad Muskat er det grillspydene misjkak som er det mest typiske måltidet til fest og hverdags. Disse herlige spydene med storfe- eller lammekjøtt er marinert i den syrlige frukten tamarind, samt orientalske krydder. Med litt forberedelser hjemme er dette like enkel turmat i Norge som i Oman!

Utstyr

  • Grill ELLER bål
  • Grillrist
  • 12-15 grillspyd av tre eller bambus
  • Pensel
  • Utstyr til valgfritt tilbehør, for eksempel kniv og fjøl til salat eller gryte med lokk til ris
  • Kniver, gafler, tallerkener

Ingredienser

  • 1 kg ikke-seigt kjøtt (helst storfe, eller lam)
  • 1 blokk tamarind (8-10 cm)

Til marinaden:

  • 1 ts kardemomme
  • 1 ts spisskummen
  • ½ ts kanel
  • ½-1 ts chilipulver
  • ½-1 ts malt pepper
  • 1 ts salt

Til sausen:

  • 2-3 hvitløkbåter
  • 1 ss eddik
  • 1 ss tomatpuré
  • ½ ts chilipulver
  • Litt salt

Valgfritt tilbehør:

  • arabisk rullebrød
  • enkel salat
  • ris
  • pickles
  • hummus

Fremgangsmåte

Hjemme:
Marinade og saus lager vi best hjemme, før vi går. Legg grillspydene i vann. Legg en blokk tamarind på ca 8x8 cm i en liten kjele, sammen med 250 ml vann. Kok opp, mens du moser tamarinden som best er. Skru av varmen straks det koker, og la stå og trekke i minst 10 minutter. Press det hele gjennom en sil og fjern klumper og frø (dette kan ta litt tid). Kutt kjøttet i pene og jevnstore terninger på rundt 2 cm.

Til marinaden blandes 4 ss av den tykke, silte tamarindsaften med krydderene listet ovenfor ("til marinaden"). Rør kjøttbitene inn i marinaden og sett kaldt. Den resterende tamarinden (6-7 ss) er utgangspunktet for sausen. Sett på varmen igjen og rør finhakkede hvitløkbåter, eddik, tomatpuré, chili og litt salt (smak til) inn i tamarinden. Kok opp og la putre et noen minutter, til den rå hvitløksmaken er borte. Spe på med vann når det blir for tykt (ketsjupkonsistens er ok). Avkjøl og emballer sausen for transport.

Ute:
Når du har installert deg ved et godkjent ildsted, begynn med å forberede grillspydene (4-6 kjøttstykker per spyd). Tenn bål eller grill. Forbered samtidig tallerkener med tilbehør, da selve grillingen går raskt og spydene raskt blir kalde igjen.

På grillen skal vi ha høy, men ikke altfor høy varme. Legg grillspydene på den varme grillen og grill dem i totalt ca. 5-6 minutter, eller til gjennomstekt. Snu grillspydene 4-5 ganger underveis og ikke stek for lenge, da kjøttet i så fall blir tørt. Pensl så en god porsjon tamarindsaus over hvert ferdigstekt grillspyd og server straks. Misjkak smaker godt helt uten tilbehør, men en kebablignende anretning (f.eks. som rullekebab) med brød og salat er også svært godt. Eller du kan servere ris ved siden av.

Bakgrunn

Grillspydene misjkak er den mest dagligdagse gatematen i Oman. Og Oman er nest etter Jemen den store, gamle kulturnasjonen på Den arabiske halvøya. Omans hovedstad Muskat var lenge navet i det arabiske handelsimperiet i Indiahavet, med stor vekt på krydderhandelen.

Det betyr at omanerne har hentet impulser fra Iran, India, Sørøst-Asia og Øst-Afrika, og ikke minst påvirket matkulturene i disse regionene. Mat fra Oman har derfor en arabisk grunntone, men med spennende ekstrasmaker fra særlig India og Øst-Afrika. Slik som tamarinden i dette tilfellet: En frukt fra et østafrikansk tre som brukes spesielt mye i sørindisk matlaging men nå også dyrkes i Oman.

Det er nettopp tamarinden, samt et par orientalske krydder, som gjør disse omanske grillspydene så spesielle. Tamarind er en sur frukt (fås kjøpt som presset blokk i så å si alle innvandrerbutikker) og brukes særlig i sursøte kombinasjoner. Misjkak er først og fremst syrlig og orientalsk krydret. Tamarinden brukes her både til marinering og til en grillsaus som vi godt kan kalle "omansk ketsjup".

I Oman er disse grillspydene allestedsnærværende. Dette er den raske gatematen du plukker med deg fra en liten utegrill gatelangs i byen eller på landeveien. Det er den vanligste takeawayen, et hurtigmatkjedeprodukt og ikke minst noe folk lager selv til hverdags og fest. Som regel brukes storfekjøtt, men lam er også vanlig, og med tiden også kylling. Som hurtigmat serveres misjkak ofte på samme vis som en rullekebab. Som hjemmelaget middag er det oftere ris som er tilbehøret.

Tekst og foto: Rainer Chr Hennig og Pablo Gracia, Verdensmat.no


Pasta med rå tomater

Napolitansk pasta "al pomodoro crudo"

Dette er en populær og autentisk rett fra søritalienske Napoli, der pasta med rå tomater regnes som forfriskende sommermat. Og dette er en herlig rett det er ekstra lett å lage ute i det fri. Kun pastaen skal kokes.

Utstyr

  • Primus
  • 1 gryte med lokk
  • EVT. dørslag eller sil
  • 1 stor bolle
  • Kniv og fjøl
  • Dype tallerkener

Ingredienser

  • 400 g cherry- eller plommetomater (gjerne solvarme)
  • 1 hvitløkbåt
  • 10-20 blader fersk basilikum
  • Minst 4-5 ss extravergine olivenolje
  • Salt og pepper
  • 400 g pasta (spagetti, linguine, rigatoni, penne, E.L.)
  • EVT. 3-4 stilker fersk bladpersille
  • Litt hardost (parmesan, pecorino, e.l.)

Fremgangsmåte
Sett på rikelig lettsaltet vann til koking. Skyll og hakk de ikke-kalde tomatene (i 4-12 biter), og finhakk hvitløk og basilikum. Bland tomater, hvitløk og basilikum i en stor skål, og rør inn rikelig med ekstra smaksrik olivenolje. Smak til med salt og pepper. Kok samtidig opp pastaen ifølge pakkens anvisning. Viktig: Pastaen skal være skikkelig al dente! Pastaen på bildene er av typen linguine, som er ekstra raske å koke.

Den ferdige, hete pastaen has gjennom et dørslag og helles deretter straks i bollen med tomatene. Rør godt. Server straks, mens varmt. Strø eventuelt over noe hakket bladpersille, og server revet hardost (parmesan eller lignende) ved siden av.

Bakgrunn

Opprinnelig er dette en oppskrift som tilskrives Italias topp matregion Campania - altså den søritalienske regionen rundt byen Napoli. I det hele tatt er det masse superenkle delikatesser i klassen pizza og pasta som stammer fra Napoli og Campania, som spaghetti aglio e olio og pizza Margherita. Eller, som vi kan si: Matretter som dyrker perfeksjon i enkelhet.

Pasta med rå tomater er vel blant de aller enkleste italienske rettene, selv på Napoli-nivå. Og dette er en rett som kler sommerheten i Campania ekstra godt. Den kombinerer varm pasta med en lett og lun "salatsaus". Og siden det kun er pastaen som skal kokes, er dette også noe av den enkleste turmaten vi kan lage i det fri.

I Italia er pastaretter generelt en primer piatto, noe som betyr den første av typisk to hovedretter. Meningen med slike enkle primi piatti er at de skal mette, før den mindre "hovedretten", som gjerne har de dyreste ingrediensene men i mindre monn.

Pasta al pomodoro crudo er altså tenkt som én av flere retter. Og da kan rett nummer to gjerne være litt enkel men god spekemat. Eller noe fra grillen. Eller ... vi kan gjøre det slik resten av Europa gjør det: Se på pastarettene som en fullverdig middag som kan stå helt på egne ben. For det kan de jo!

Tekst og foto: Rainer Chr Hennig og Pablo Gracia, Verdensmat.no


Eton mess

Eton mess: Klassisk, engelsk jordbæroppskrift

Eton mess er en eldgammel oppskrift for en enkel og deilig dessert med opphav fra den famøse britiske kostskolen Eton. Dette er skikkelig sommermat, som helst nytes ute i solen, altså i praksis heller her i Norge enn i England.

Utstyr

  • 1 bolle og 1 visp
  • 1 kniv og fjøl
  • Skåler og skjeer til servering

Ingredienser

  • 1 kurv kalde jordbær (ca. 500 g)
  • 5-15 marengs (ca. 25-30 g)
  • 100-150 ml kremfløte
  • EVT. 3- dråper vaniljeessens, litt melis og/eller noen mynteblader

Fremgangsmåte

Hjemme:
Om mulig transporterer du de kjølte jordbærene og kremfløten i kjølebag, da denne desserten smaker best så kald som mulig. Du kan for enkelhets skyld bruke kremfløte "på boks", selv om denne er søtet og sluttresultatet da kan bli litt for søtt. Hva angår marengs, lager man disse ganske enkelt selv hjemme, av stivpisket eggehvite og sukker (dobbelt så mange gram sukker som eggehvite). Eller du kjøper ferdige marengs (gjerne marengskakebunn) i butikken.

Ute:
Bryt opp marengsen i ikke for små biter. Skyll og rens jordbærene og kutt dem i 4-5-6 biter. Spar gjerne noen hele jordbær til pynt. Hold, om mulig, jordbærene kalde. Pisk kremfløten til den blir ganske stiv. Den skal fortsatt være tungtflytende, altså ikke helt stiv. Pisk gjerne noen dråper vaniljeessens inn i fløten. Rot forsiktig sammen kremen, marengsbitene og jordbærene.

Server så raskt som mulig, før desserten blir varm og før marengsbitene går helt i oppløsning. Pynt gjerne med noen hele jordbær, litt melis og/eller noen mynteblader. Men fortvil ikkeover estetikken: Selv ikke britiske stjernekokker har klart å få til en vakker presentasjon av denne roteretten! Eton mess nytes best i full sol.

Bakgrunn

Eton mess betyr akkurat det navnet gir uttrykk for: En rotete eller sammenrotet rett fra den engelske kostskolen Eton. Dette er kanskje noe av det mest upretensiøse som noensinne er kommet ut av Eton, og onde tunger vil si, "noe av det beste".

Eton College er elsket og hatet. Det er denne kostskolen som er det store symbolet på det fastgrodde, britiske klassesamfunnet. Et års studier på gutteskolen Eton koster om lag 400.000 kroner, men til gjengjeld kan avkommet nærmest regne med en lukrativ karriere innen finans eller politikk. 19 av Storbritannias statsministere har gått på Eton. Så langt.

Eton mess lever ikke opp til overklasseforventningene navnet kan finne på å skape. Derimot lever denne svært enkle og gode desserten opp til forventningene til aldersgruppen som studerer på Eton: 13- til 18-åringer. Eller som det heter i dag, "en skikkelig familiedessert".

Den eldste nedskrevne oppskriften på Eton mess som er bevart er fra 1893, men retten kan være så gammel som fra 1700-tallet (som er tidspunktet marengsen ble populær i England). I tidligere oppskrifter var banan den vanligste frukten i bruk, men nå er det stort sett jordbær som brukes. Vil du prøve med banan, skal det meste av denne moses og røres forsiktig inn i kremen.

Eton mess har forlengst blitt en del av de årlige ritualene i den tradisjonsbevisste kostskolen Eton. Den serveres alltid på skolens årlige "4. juni-piknik" (som selvsagt ikke avholdes 4. juni, men i slutten av mai), et av de årlige sosiale høydepunktene på Eton.

Tekst og foto: Rainer Chr Hennig og Pablo Gracia, Verdensmat.no


Spekesild med husmorsaus

Matjes mit Hausfrauensoße:
Spekesild med husmorsaus

Sild med "husmorsaus" er en nordtysk tradisjonsrett, med gammeldags navn men med herlig god smak. I Tyskland er dette sommermat, som spises kald med nykokte poteter, aller helst ute, i stekende sol. Som turmat lager vi "husmorsausen" hjemme, men koker gjerne potetene ute i det fri.

Oppskrift og fremgangsmåte:

Utstyr
Primus, eller det du trenger til et bål
1 gryte med lokk
Vann
1 stor skje
1 kniv
Kniver, gafler, tallerkener

Ingredienser
Til husmorsausen:
150 g/ml majones
200 g/ml rømme
200 ml kremfløte
1 stort eple
4-6 store, syrlige sylteagurker
1 stor løk
½ sitron (saften av)
1-2 ts sukker
Litt pepper

For tilberedning ute:
4-6 sildefileter (spekesild ELLER HELST matjes)
6-8 nypoteter
Vann
EVT. litt rødløk
Fersk gressløk, vårløk ELLER dill

Hjemme:
Sausen lager vi hjemme, noen timer før, eller kvelden før vi skal ut på tur. Begynn med å stivpiske kremen (uten sukker!). Press så først en halv sitron. Skrell og kutt eplet i små biter eller terninger som du straks legger i sitronsaften (slik at de ikke blir brune). Løken kuttes i tynne skiver og disse skivene i 2-3 biter. Sylteagurken kuttes i terninger på en halv til 1 cm. Rør først rømmen og deretter majones forsiktig innunder den stivpiskede kremen. Rør, ikke pisk! Rør også forsiktig inn eple samt sitronsaft, sylteagurk, løk og litt sukker (smak til). Dekk til og la stå og trekke i kjøleskapet over natten. Eller i minst 3-4 timer.

Ute:
Sildefiletene skal skylles godt i mye vann, da de kan være for salte (dette kan du også gjøre hjemme før du går). Potetene kokes opp (20 minutter). Samtidig kutter vi opp rikelig med ferske urter og eventuelt litt rødløk i skiver. Rør urtene inn i husmorsausen. Server kald sild, ved siden av kald husmorsaus og varme poteter. Eventuell rødløk strøs over sildefiletene. I Tyskland ville man drukket (mørkt) øl eller kaldt vann ved siden av.

Bakgrunn

Hausfrauensoße, eller "husmorsaus", er et navn man nok ikke ville gitt en moderne matrett i dagens Tyskland. Men for 50 og flere år siden hørtes dette stort sett positivt ut. Litt på linje med "husmannskost" eller "hjemmelaget mat" i dag. I alle fall gjenspeilte navnet realiteten i gamle dagers Europa: Mor var først og fremst husmor, og det var hun som lagde den gode maten hjemme på kjøkkenet. Eller til pikniken.

Tidene har forandret seg. Men Hausfrauensoße er fortsatt en populær rett i Nord-Tyskland. Mange prøver å finne på mer moderne navn, selv om smakene og ingrediensene er de samme. For i Tyskland og Nederland er nemlig matjes - en ekstra godt tilberedt sild fanget utenfor Norskekysten - veldig populær sommermat. Og husmorsausen er et av de mest typiske tilbehørene.

I Norge finner vi spekesild i de fleste butikkene hele året, mens matjes er svært sjelden vare. Spekesilda kan godt benyttes i denne retten. Tysk "sild med husmorsaus" ligner litt på den norske klassikeren "spekesild med rømme", men sausen er lettere og luftigere og i tillegg sursøt på smak. Det gjør den enklere å like for sildeskeptikere, og også en silderett barn og unge nesten alltid kan begeistres for.

I Tyskland er dette ikke klassisk turmat, men det er typisk sommermat. Matjessesongen er først og fremst i juni, og sild anses som en forfriskende delikatesse. Dette er noe man spiser på restaurantterrassen, i hagen, eller gjerne i parken. Altså helst ute i solen.

Tekst og foto: Rainer Chr Hennig og Pablo Gracia, Verdensmat.no


Sprita karibisk kylling

Karibiske mattradisjoner

Dagens karibiske mat er et resultat av regionens viktige rolle i skipsfart, som har gjort øyene til en multikulturell smeltedigel. Karibiens historie er også kjent for sine mørkere kapitler, som slaveri og sjørøveri. Maten er derfor en kombinasjon av minst afrikansk, kreolsk, cajun, amerikansk, indisk, fransk, portugisisk, britisk, nederlandsk, spansk, sør-asiatisk, persisk, arabisk, kinesisk og indonesisk matkultur, der mye er endret med lokale tilberedningsmetoder og råvarer.  En av regionens viktigste råvarer er sukker, og sukkeret gjorde det mulig å lage blant annet rom. Produksjonen av rom, av typen som vi kjenner i dag, er først registrert på Barbados på 1700 tallet. Men i vraket av det svenske Vasa-skipet, som sank i 1628 og ble hevet i 1961, ble det funnet en flaske som fortsatt inneholdt rom.

Pollo borracho - Sprita full kylling

Denne retten har sitt opphav i Karibien, der den er kjent som "pollo borracho" - som er spansk for full (/fordrukken) kylling. Vi har også funnet en versjon som kan lages uten alkohol og beskriver oppskriften både med og uten. Kyllingen skal selvsagt stekes før den spises, som betyr at alkoholen i maten vil fordampe slik at man ikke spiser på seg promille.

Kyllingen må planlegges i litt god tid, da den skal marineres i noen timer eller over natten. Marinaden kan lages ferdig hjemme. Tilbehøret ellers er relativt enkelt å tilberede ute, og består av en saus, ris og fersk mango.

Utstyr for å lage ute:

  • 1 liten pose eller boks med lokk til marinering
  • Litt tørkepapir
  • Kniv og fjøl
  • 1 kjele
  • 1 stekepanne
  • Aluminiumsfolie (kan droppes)
  • Bål eller stormkjøkken

Ingredienser (4 porsjoner):

Kylling og marinade:

  • 4 kyllingfileter eller hele kyllinglår
  • 1 dl hvit rom (eller tropisk jus og evt. romessens)
  • 2 ss limesaft
  • 2 ss honning
  • 0,5 hakket chili
  • Smør og litt sukker til steking (ca 2 ss av hver)

Saus:

  • 2 dl kylling- eller hønsebuljong
  • 2 dl kokosmelk
  • 1-2 ss soyasaus
  • 0,5 dl hvit rom
  • salt og pepper

Ris (se instruksjoner på pakken):

  • 4 dl ris
  • 4 dl kokosmelk
  • 4 dl vann
  • salt

Tilbehør:

  • Mango (eller ananas, papaya, brødfrukt eller annen god karibisk/tropisk frukt)
  • Gjerne litt fersk koriander til pynt

Slik gjør du:

Bland marinaden kvelden før eller samme morgen. Bland rom (eller jus), limesaft, honning og chili i en boks eller pose, og la kyllingfiletene ligge i blandingen i minst 4 timer mens du koser deg i frisk luft.

Kok opp ris med litt salt som anvist på pakken, men erstatt halvparten av vannet med kokosmelk.

Sett stekepanna på varmen og smelt smør, ca 2 ss. Ha i tilsvarende mengde sukker, og la dette smelte og bli litt gyllent. Rør litt så det ikke brenner seg. Tørk av kyllingfiletene før steking med tørkepapir, slik at de ikke er klissete når de skal i panna. Da blir stekeskorpen best. Filetene må enten stekes helt ferdig i panna, eller stekes et par minutter på hver side før de pakkes i folie og legges såpass varmt at de steker ferdig, for eksempel i bålglørne.

Lag saus ved å koke opp buljong og rom (eller jus) i stekepanna med stekerestene etter kyllingen. Ha i kokosmelk og soyasaus og la simre i noen minutter før du smaker til med salt og pepper.

Skjær frukten i små terninger og bland den gjerne i risen rett før servering. Pynt med frisk koriander eller en limebåt hvis du har.

Kilder til avsnittet "Karibiske mattradisjoner": AkuAku.com, Wikipedia og Vasamuseet.
Oppskriften er fra eget repertoar.


Yam wun sen - Lun thaisalat

Yam wun sen: Lun thailandsk salat med glassnudler

Disse ingrediensene pakkes i sekken, sammen med en termos med varmt vann.

Denne nydelige, lune nudelsalaten med reker, kylling eller svin er blant de mer typiske piknikrettene i Thailand. Det er ikke minst fordi den er enkel å tilberede på tur: En termos varmtvann rekker til hele kokeprosessen. Dermed får du varm mat samtidig som du respekterer bålforbudet.

Utstyr

  • Termos
  • 1 liten kjele eller varmebestandig bolle
  • 1 større bolle
  • Sil
  • Fjøl, kniv, skje og eventuelt en saks
  • Sitruspresse (kan sløyfes)
  • Tallerkener og spisepinner (ELLER kniver og gafler)

Ingredienser

  • 2 bunter (à 80 g) glassnudler av mungbønnemel
  • 1 løk ELLER 4-5 sjalottløk
  • 1-4 ferske, små, røde chilier
  • 6-10 stilker kinesisk selleri (ELLER 2-3 stilker stangselleri)
  • 1 potte (1 liten bunt) fersk koriander
  • EVT. andre grønnsaker som sopp, vårløk, thaimynte, 1 tomat, 5-6 salatblader
  • 1 stor neve peanøtter (ristet med helst uten salt)
  • 3-4 ss fish sauce
  • 3-4 lime (saften av)
  • 1-2 ts sukker
  • Litt salt
  • ¾-1 kg ferske reker ELLER 5-6 ss tørkede småreker

Innkjøp
Det er enklest å finne autentiske ingredienser i en Asia-butikk. Forteller du betjeningen du at du skal lage yam wun sen, er det ikke usannsynlig at de kjenner retten og kan veilede deg. Når det gjelder glassnudlene, pass på at de er laget av mungbønner (engelsk mung beans) - ikke av rismel! I en Asia-butikk vil du også finne de røde minichiliene, kinesisk selleri (mye tynnere stilker og mer smaksrik enn stangselleri), fish sauce, rimelig koriander, lime og eventuelle ingredienser som tørkede småreker og thaimynte.

Har du ingen Asia-butikk i ditt nærområde, kan du erstatte småchiliene med større, røde chilier. Stangselleri kan erstatte kinesisk selleri. Ferske reker er like vanlig brukt som tørkede reker i Thailand. Fish sauce finnes også i mange vanlige kjedebutikker, og av og til finner man også glassnudler av mungbønnemel der. PS: Midtøsten-butikker har ofte en Asia-avdeling.

Fremgangsmåte
Rett før du går hjemmefra koker du opp rikelig vann og heller på termosen. Har du rå peanøtter (best), rister du disse i en varm panne i 6-7 minutter på kjøkkenet hjemme.

Når du er kommet frem og skal lage mat, begynn med å tine og pille eventuelle frosne reker og å kutte grønnsaker. Løken kuttes i ekstra tynne skiver. Stangselleri kuttes tynt mens kinesisk selleri kuttes i biter på ca 5 cm. Chilien finhakkes (NB: Smak til hvor sterk den er!). Av korianderen og eventuell thaimynte piller eller klipper vi av de enkelte bladene og kaster stilkene. Andre eventuelle grønnsaker kan være hakket litt grovere. Bland grønnsakene og peanøttene.

Så skal vi "koke" nudlene og mikse dressingen: Hell det kokhete vannet fra termosen over nudlene og la disse trekke i 6-7 minutter (du kan også ha nudlene i termosen, dersom praktisk). Imens presses saften ut av limen. Hell saften i den andre bollen og bland ca. 3 deler limesaft med 1 del fish sauce. Rør inn sukker og litt salt (forsiktig med saltet dersom peanøttene er salte, eller dersom du bruker salte, tørkede reker). Når nudlene har trukket ferdig, sil bort vannet og klipp dem i kortere biter. Bland nudlene godt med dressingen og la trekke et par minutter.

Bland så grønnsakene innunder nudler og dressing, sammen med rekene. Smak til med salt og sukker. Server lunkent eller kaldt.

Et lurt tips for å respektere bålforbud: Varmt vann på termos kan brukes til å varme maten!

Bakgrunn

Når vi bare får tak i ingrediensene, er det famøse thaikjøkkenet slett ikke så vanskelig. Og det er denne salaten et godt eksempel på. Yam wun sen er populært hverdagsmat i Thailand, vanlig street food og også en typisk rett som tilberedes ute på piknik.

Yam wun sen faller i kategorien salat, men den er såpass yppig at den godt kan fungere som et fullverdig måltid. Nå er sannheten at thailendere verdsetter kompleksitet, tidkrevende prosesser og detaljer. Skikkelig "borgerlig" thaimat skal i hvert fall inneholde 4-5 enkeltretter. Men også i Thailand har vi studenter og folk med tidsklemme, og for dem har vi khao kaeng, altså raske enrettersmiddager med alt på én tallerken. Som denne salaten.

Likevel følger yam wun sen alle regler for et fullverdig og kunstferdig thailandsk måltid: Vi har en kompleks miks av sterke og kontrasterende smaker, alt fra surt til søtt, sterkt og umami. Vi har en god miks av konsistenser, inkludert bløte nudler, sprø selleri og harde nøtter. Og vi har en fargerik og delikat presentasjon.

Og der har du en oppsummering av grunnreglene for et autentisk thaikjøkken! Yam wun sen er en ekstra frisk og flott introduksjon til dette herlige tradisjonskjøkkenet, som det er særdeles enkelt å få til. Og det beste av alt: Du kan lage titals autentiske varianter over dette temaet, for eksempel med kylling, bacon, blekksprut eller stekt sopp til erstatning for rekene.

Tekst og foto: Rainer Chr Hennig og Pablo Gracia, Verdensmat.no