Sizdah Bedar – den persiske naturdagen

Sizdah Bedar – den persiske naturdagen

«Sizdah» betyr 13, og «bedar» betyr utendørs, og er en iransk festival holdt på den trettende dagen av Faravardin, som er den første måneden i den iranske kalenderen.

Dagen feires utendørs i naturen, i parken eller på landet. Tradisjonen med å forlate huset på den trettende dagen i Farvardin er utbredt over hele Iran. Det er en dag som blir brukt ute, med glede og latter, og hvor alle kommer sammen for å feire.

Dagen er også den siste dagen i feiringen av det nye året. I USA og Canada er dagen kjent som Persian Nature Day, eller på norsk den Persiske naturdagen. Altså, litt som Friluftslivets dag som vi er kjent med her i Norge, selv om den iranske er en langt eldre tradisjon.

Naturdagen bli i år feiret onsdag 1.april, 2020. Dagen tilbringes helst nær vannkilder og frodige grønne flekker, da det sies at naturen, glede og latter med venner og familie renser sinnet. Som en del av tradisjonen kaster man også sabze, en grønn dekorasjon man lager som en av syv ting til nyttårsfeiringen, for å gjøre naturen grønnere.

Som et punktum for feiringen, spiser man grønne salatblader som dyppes i sur eller søt eddik. Fornyelse og friskhet er nemlig et fremtredende aspekt ved iransk kultur, og i dette symbolske grønne måltidet ligger det et ønske om et friskt og fornyende liv i det kommende år. Anledningen har ingen religiøs betydning, og feires av alle.

Under kan du se bildene er fra feiringen i 2017. Ved Langvannet i Lørenskog hadde venner og familie reist hjemmefra for å dra til parken. Skikken er å være ute så mange timer som mulig, og da trenger man også mat. På turen blir derfor alle slags herligheter tilberedt, slik som te, sorbet, frukt, brød, ost, friske urter, noodle soup kalt ash-e reshteh og urteris med lam kalt baqali polou og barreh.

I år blir nok feiring litt annerledes for mange da man ikke kan samles, men man har fortsatt lov til å gå ut og nyte naturen, bare hold anbefalt avstand til folk. Nå trenger vi naturen kanskje mer enn noen gang.

 


Msemen: Marokkanske pannekaker

Foto: Privat

Hanan Abdelrahman (39) er en over gjennomsnittet aktiv dame. Foruten at hun er mattelærer, høgskolelektor, gründer og forfatter, elsker hun å gå tur! Nylig startet hun og to venninner turgruppen, Turfølge Oslo og omegn. Turfølget har allerede vært på flere turer, og da de nylig var på tur til Sarabråten (i Østmarka i Oslo), hadde en av damene i følget med seg marokkanske lefser og fersk myntete. Dette måtte vi selvsagt høre mer om, og da det i tillegg viste seg å være en form for  pannekake, ble vi selvfølgelig her midt i pannekakeuka nødt til å dele oppskriften med dere.

Msemen eller Rghaif blir referert til som pannekaker, lefse og flatbrød. Uansett navn eller sort, ypperlig turmat spør du oss. Kanskje ikke det enkleste å lage på tur, men til å ta med seg er Msemen helt super. Pannekakene serveres ofte til frokost sammen med litt honning og nytrukket myntete eller kaffe. Mynteten lages enkelt ved å bare la fersk mynte trekke i varmt vann, deretter er det bare å tilsette honning eller sukker etter ønske og behov.

Lamia delte sin oppskriften på marokkanske pannekaker med oss, og under finner du også en video som viser fremgangsmåten.

Foto: iStock

Oppskrift

Til cirka 9 pannekaker

  • 150 g vanlig mel og mer til elting
  • 150 g semulegryn og mer til dryssing
  • ½ ts salt
  • 120 til 170 ml lunkent vann
  • 4 ss vegetabilsk olje
  • 20 gr smeltet smør

Fremgangsmåte

  • I en stor bolle, bland alt melet, salt, 120 ml lunkent vann og 2 ss vegetabilsk olje. Blant alt godt sammen. Deigen skal hverken være for klissete eller for tørr, litt som pizzadeig.  Når deigen er godt blandet, elt i 15 minutter til den er lett og myk.
  • Når deigen din er klar, deler du deigen i små baller, legg på et brett, drypp bollene lett med vegetabilsk olje, dekk til med en ren håndduk og la stå i 30 minutter på et varmt sted.
  • Bland det smeltede smøret og 2 ss vegetabilsk olje i en liten bolle.
  • Legg deigen på en benkeplate, og press den lett og hell omtrent ½ ts smeltet smør og vegetabilsk oljeblanding på toppen.
  • Press deigen så tynn du kan for å lage en sirkel uten å skade den. Du må være rask for denne prosessen, ellers vil deigen tørke ut, og du kan skade den.
  • Brett hver side av deigen loddrett og deretter horisontalt mot midten for å lage en firkant. Plasser de brettede firkantene på en smurt overflate og dekk til med en klut eller en plastfolie. Gjenta den samme prosessen til du har brettet alle deigkulene.
  • Varm opp en panne med litt olje til meduim varme.
  • Legg en brettet msemen på en benkeplate, hell over en halv teskje smør og vegetabilsk oljeblanding på toppen og flat den med hendene til omtrent 0,5 cm tykk.
  • Legg firkantene med msemen på en varm panne og stek på hver side, vend flere ganger til de er gyldne.
  • Server varm eller i romtemperatur, med alt du har lyst på, søtt eller salt! Eller avkjøl de og ta de med deg på tur, og server med honning og myntete som Lamia.

 


Maslenitsa - Pannekakeuka!

Photo credit: www.ilkkajukarainen.fi on Visual hunt / CC BY-ND

Den russiske kalenderen sprekker av høytider. Og feiringen av Maslenitsa er intet unntak. Det som er kjent som pannekakedagen her i Norge, varer i en hel uke i Russland. 

Det mange ikke vet er at Maslenitsa kanskje er den eldste slaviske høytiden. Feiringen er ganske unik i seg selv, og kombinerer hedenske og ortodokse tradisjoner. Før kristendommen var Maslenitsa kjent som en solfestival, der folk brukte uken på å si farvel til vinteren og ønske våren velkommen. I kristendommen er Maslenitsa den siste muligheten til å glede seg over fester, musikk og dans, da slike aktiviteter ikke er passende under den store fasten, som begynner uken etter. Pannekake, symbolet på høytiden, representerer begge - solen i den hedenske tradisjonen, og den siste muligheten til å nyte smør, melk og egg før fasten, da kjøtt allerede er forbudt i begynnelsen av Maslenitsa.

Det som gjør Maslenitsa enda morsommere er at den foregår utendørs. Her spiser man pannekaker med alle slags fyll og pålegg, og deler dem med venner.

Datoen for Maslenitsa varierer fra år til år i forhold til når påsken er. I år er den fra 24.februar til og med 1.mars 2020.

Hver dag i Maslenitsa-uken har en spesiell betydning:

Mandag - Velkommen!

Den første dagen av feiringen er den mest kreative! Folk setter sammen en Lady Maslenitsa dukke, som er laget av halm og kledd i fargerike filler. Dukken symboliserer vinteren og brennes på slutten av uken for å ønske våren velkommen. Men foreløpig blir hun sentrum for feiringen, og folk synger og danser rundt dukken sin.

Tirsdag - Lek!

På tide å ha det gøy, spille folkespill og spise så mange pannekaker som mulig! Tilbake i tid var denne dagen matchmaking-dagen, og enslige karer hadde en sjanse til å gi et kyss til enhver jente de likte! Hensikten var å danne nye par for å gifte seg på Krasnaya Gorka (søndag etter påske), som ifølge en gammel tradisjon er den beste tiden å gifte seg. Tirsdag er også Pannekakedagen i Norge.

Photo credit: Ninara on Visual hunt / CC BY

Onsdag - Smøring

På denne dagen skal menn besøke svigermødrene sine, og her kan de unne seg så mange pannekaker de vil. På folkemunne sa man at svigersønnene kunne: “Spise like mange porsjoner som antallet runder en hund kan løpe etter halen sin», med andre ord - mange!

Torsdag - Ablegøyer

Høydepunktet på festivalen og tid for tradisjonell knyttnevekamp! Enda en grunn til å spise flere pannekaker. I gamle dager kunne kampene være ganske voldelige. Det er her ordtaket "Aldri slå en mann som ligger nede!" kommer fra.

Photo credit: Ninara on Visualhunt / CC BY

Fredag ​​- Svigermors øye

Dagen hvor svigersønnene skal skjemme bort svigermødrene sine. I gamle dager var dette tidspunktet hvor svigersønn forøkte alt han kunne å behage sin svigermor. Om ettermiddagen sendte menn invitasjoner til svigermødrene sine, og om morgenen sendte de delegasjoner til huset hennes. Jo flere mennesker, jo bedre!

Lørdag - Svigerinnenes samling

Dagen der nygifte hustruer skal bli bedre kjent med svigerinnene sine. I det gamle Russland skal forholdet mellom de to ha vært ganske anspent, noe som fremdeles gjenspeiles i russisk: Svigerinne kalles zolovka, som på russisk stammer fra 'zlo' ('ondskapen'), mens brødrenes hustruer kalles nevestka, som betyr "utenforstående".

Søndag - Dagen for tilgivelse

Uten tvil den mest sentimentale dagen i feiringen - dagen for tilgivelse. Ifølge tradisjonen er dette dagen for å tilstå sine synder, si unnskyld, tilgi og begynne på nytt. Dagen for å legge fra seg stoltheten og være snill mot hverandre. En annen gammel tradisjon som for det meste glemmes i dag, er å gi håndklær til menn og såpe til kvinner som et symbol på renhet.

Og den mest morsomme og etterlengtede delen - brenningen av Lady Maslenitsa!

Ha en god pannekakeuke!

Informasjonen om Maslenitsa er hentet fra Wikipedia og IntoRussia.


På tur med beboere fra asylmottaket

I fjor vinter tok Statens Naturoppsyn (SNO) med seg beboere ved Bjørnebekk asylmottak i Ås på tur for å bli kjent med norsk friluftsliv. De fikk være med på det enkle friluftslivet hvor mat fra deres egne hjemland blant annet sto i sentrum. De fikk være med på å skape turen, leke, lage bål, dele mat og prate rundt bålet. Opplegget ble utviklet ved asylmottaket, hvor også to representanter for beboerne var med.

– Formålet med turene er å lære asylsøkerne om den norske naturen og gjøre dem trygge og komfortable med å bruke skog og mark til rekreasjon. Vi ønsker også å bidra til å skape fellesskap og gi asylsøkerne en mulighet til å dele sine historier, sier Live Danielsen som er Naturveileder i SNO.

På denne måten kan mat på tur, og det å samles rundt et bål og måltid,  bidra til å skape fellesskap og mestring i et element som ellers er ukjent.

Følelse av fellesskap

For mange nordmenn er naturen et sted der man reflekterer, nyter stillheten, gjenfinner indre fred, får kontakt med noe opprinnelig i en selv, der en kan være alene uten å være ensom. Men det er ikke alle kulturer som har et slikt forhold til naturen, og stemningen som naturomgivelser, gode venner og familie og et bål kan gi for følelsen av fellesskap og det å høre til betyr mye.

– Jeg var spent på om friluftsliv var fremmed for mange av asylsøkerne, og om de ville like det. Hvilket forhold har de til natur? Mange hevder at alle mennesker har godt av å være i naturen – at vi er genetisk tilpasset å like natur. Ulike kulturer har andre tradisjoner enn oss, og dermed andre erfaringer med hva det vil si å være ute i naturen, sier Danielsen.

Finner indre fred

Hun peker på at vi i Norge ikke har dyr som er farlige for mennesker, vi har rett til å gå i skogen uansett eierforhold. Det har preget nordmenns forhold til naturen. Friluftsliv og stillheten i naturen kan også ha et stort potensial for krigsrammede mennesker som trenger en måte å gjenfinne den indre freden. Danielsen mener det kan være en god investering å vise dem denne muligheten. Det opplevde naturveilederen på en tur med innvandrere for et par år siden.

– Vi inviterte dem til å sitte alene i skogen i 20 minutter, noe som var fremmed for de fleste. En kommentar fra en mann som deltok sitter fortsatt godt i: «Jeg har opplevd mye krig», sa han. «Dette er første gangen jeg føler at tankene har stilnet». Skal det virkelig så lite til noen ganger? tenkte jeg, forteller Danielsen.

For henne var det viktig at turdeltakerne får muligheten til å bli hørt og dele det de vil, og føle trygghet. Derfor hadde hun invitert med en venn, Scott Davidson, til å bidra i opplegget. Han er flink på dialog og fredsarbeid i natur.Blir hørt og føler trygghet

En kvinne brast i gråt, og fortalte hvor mye hun savnet sønnen sin som var blitt drept. Så skinte hun opp og sa: «Som familie brukte vi å gå til sjøen og skogen for å spise. Dette stedet, og det vi gjør her, minner meg om hva vi gjorde hjemme».

Alle deltakerne som ble spurt om hva de savnet mest med hjemlandet, svarte at de savnet familien og særlig moren sin. En av dem fortalte at da hun gikk inn i skogen, følte hun skogen som sin. Å gå blant trærne her var som å bli favnet av en mor.

Reinsdyr som bønneteppe

– Å være med asylsøkere på denne måten er noe av det mest meningsfylte jeg har gjort, og jeg ble rørt av å oppleve så mye glede. Vi hadde tre turer, og den siste dagen – da det var 14 kuldegrader – var det flere som kom igjen! De hadde forberedt seg bedre denne gangen og hadde med grillrist, marinert kylling, bakepoteter, laget salat og koste seg på reinsdyrfellene. Jeg lurer også på om dette er første gangen en reinsdyrfell har blitt brukt som bønneteppe, sier Danielsen.

Fellesskapet på en friluftslivstur med bål, sang, matlaging og historiefortelling så ut for å være en hjelp mot ensomheten på mottaket. «Det var magisk rundt bålet, vi følte oss som en stor familie til tross for at vi kommer fra ulike kulturer», var en av tilbakemeldingene etter turene.

– Vår tradisjon med friluftsliv er verdifull både for oss selv og gjennom å dele den med andre kulturer. Å kjenne til friluftsliv i Norge kan bidra til tilhørighet. Både fordi det har elementer som likner på det mange gjorde hjemme for å føle fred og fellesskap, og fordi det er en god start for å bli en del av det norske samfunnet, sier Live Danielsen.

Vi håper denne historien kan bidra til å inspirere flere til å skape gode turopplevelser sammen gjennom mat fra hele verden! Har du en lignende historie du vil dele med oss, ta gjerne kontakt på post@turmat.no :)

 

Flere tips til inkludering av flerkulturelle i friluftslivet finner du HER

Denne artikkel tidligere publisert hos SNO


BLIA Oslo Speiding

Buddha’s Light International Association (BLIA) Oslo Speiding er en buddhistisk speidergruppe, som holder til på Smestad i Oslo, men du trenger ikke være buddhist for å være medlem. Liker du friluftsliv og synes det er spennende å planlegge og gjennomføre turer og prosjekter sammen med andre, så bør du blir medlem i BLIA Oslo Speiding. Les mer om de og andre speidergrupper i Oslo HER>>

Nylig arrangerte Speidergruppen et turmat-arrangement ved Kadettangen i Bærum. Speiderne fikk ansvar for matlaging og servering til de rundt 40 personene som deltok. Etter maten gikk de en tur rundt Kalvøya rett ved, og feiret et bursdagsbarn som ble 70 år denne dagen. Mange nysgjerrige forbipasserende stoppet opp og fikk smake på maten, og slo seg ned for en prat. Alle var enige om at det både er mulig og fint å feire bursdagen sin i friluft :)

Oppskriften på bursdagsmiddagen har de delt med oss.

Utstyr

  • Grill
  • Bålbrenner
  • En stor kjele

Ingredienser

Til cirka 6 personer

  • 3 pakker Vivera Crispy Vegan Schnitzel (evt. Vegetrarisk kyllingfilet)
  • 500ml Ris
  • 500 ml Vann
  • 1 boks kokonutsmelk
  • 1 boks Mango Chutney
  • 1 kg søtpoteter
  • 1 kg gulrøtter
  • 500 g meterbønner
  • Salt og pepper
  • Sitron

Fremgangsmåte

  1. Skrell og skjær søtpoteter og gulrøtter i store terninger. Skjær og rens meterbønner. Drypp over olivenolje og bland alt godt sammen. Legg dem i folien og pakk folien godt sammen. Legg pakkene på grillen i ca. 20 minutter. Press over litt sitronsaft før servering.
  2. Skyll risen 3-4 ganger i rikelig og kaldt vann (Risen kan vaskes hjemme og ta dem med i en fryseposer). Hell risen og vann i en stor kjele. Dekk til med lokk. Kok opp risen på sterk varme. Etter risen er kokt opp, la risen koke i svak varme i 20 – 25 minutter til dampen avtar seg. Ta kjelen bort fra bålen og la den stå 10 minutter med lokken på. Tøm 1 boks kokonutsmelk i risen og bland dem sammen. Tilsett salt og pepper etter smak.
  3. Gni schnitzlene med litt olivenolje, og grill dem på en grill i et par minutter til de er gjennomstek.
  4. Serveres med Mango Chutney

Har din forening lyst til å arrangere et turmat-arrangement? Last ned veilederen HER>> og/eller ta kontakt med tonje@norskfriluftsliv.no for mer informasjon og mulighetene for støtte til innkjøp av mat eller lignende.


Pars på tur

Pars er en iransk forening for kultur og idrett. Ved å bruke ulike aktiviteter som samlingsplasser ønsker Pars å styrke medlemmenes kultur og identitet, og samtidig styrke medlemmenes evner til å delta og bidra i det norske samfunnet. Naturopplevelser er en viktig del av dette arbeidet, og ikke minst, god mat på turen. Derfor har foreningen gjennom høsten 2018, og våren 2019, arrangerte månedlige turer.

De har hatt med seg en erfaren turleder på turene, og vært ute i all slags vær. På turene har de blitt godt kjent med det norske ordtaket: Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlig klær. Det å omfavne været er kanskje noe av nøkkelen for å trives i Norge, og for å trives når man er ute gjelder det å holde seg varm og tørr.

Et mangfoldig vær bidrar også til mangfoldige turopplevelser.

Her i februar på Oltidsveien på Stovner opp til Liastua.

Turen ble avsluttet på Stovnertårnet hvor Oltidsveien går forbi. Du kan lese mer om Stovnertårnet og turforslag i området her: http://stovnertarnet.no/oldtidsveien

På Kolsåstoppen i strålende sol i mars. Da laget og serverte de en tradisjonell iransk dessert kalt, Changmal. Du finner oppskriften HER>> 

Tur til Grønlihytta i april, hvor de laget Eplekake i stekepanne på bål. Oppskriften finner du HER>>

Tur til Sarabråten i Østmarka i mai.

Hyttetur i juni. Nydalshytta er en ubetjent DNT hytte knyttet til Oslo og omland, og man kan forhåndsbooke hele stedet. For mer informasjon, se HER>>

På alle turene har de laget mat ute, og deltakerne har både laget "typisk" norsk turmat og iransk mat. Da de var på tur i Østmarka og gikk til Sarabråten ble det servert tradisjonell iransk turmat. Flatt brød
med fetaost, agurk, tomat og en spesiell iransk urt som kalles, Rihane. Den smaker litt anis, litt basilikum, og litt mynte.

Pars forening kommer til å fortsette med sine turer da det er mange interesserte medlemmer, og de har nå bestemt at dette blir en fast aktivitet i deres forening.

Vi ønsker de mange gode turer!

Har din forening lyst til å arrangere et turmat-arrangement? Last ned veilederen HER>> og/eller ta kontakt med tonje@norskfriluftsliv.no for mer informasjon og mulighetene for støtte til innkjøp av mat eller lignende.


Injera med skvallerkål

Fra flyktning til suksess
Kan man bruke flyktinger sin kompetanse og samtidig krydre opp matbyen Oslo? Selvfølgelig! mener Ragnhild Jennifer Sletner. I dag driver hun restauranter som har gitt innvandrere arbeid og nordmenn nye smaker

Tekst og foto: Signe Fuglesteg Luksengard

- Jeg hjalp flyktninger som hadde fått oppholdstillatelse med å skaffe seg et hjem. Som takk ble jeg alltid invitert på middag. Jeg fikk smake helt fantastiske smaker som jeg aldri før hadde smakt. Dette burde også andre få smake, tenkte jeg.

Ragnhild Jennifer Sletner prater fort og engasjert om hvordan hun gikk fra å jobbe frivillig på asylmottak til i dag å være arbeidsgiver og gründer innen restaurantbransjen. På Vippa i dag driver hun både Injera Palace, som serverer eritreisk mat, og Aleppo Bahebek, den syriske restauranten.

- Det er så fort å tenke at de som kommer skal formes for å tilpasse oss. Vi skal lære de opp i yrker vi er vant til. Jeg tenker at vi heller burde dra nytte av de ressursene de har med seg. På den måten blir de integrert med oss, og vi med dem, forteller Ragnhild.

Fra idé til virkelighet.

Ragnhild Jenifer Sleter jobbet egentlig som kunstner, men hadde lang erfaring innen forskjellig frivillig arbeid opp gjennom åra. En hinsidig idé å dermed starte restaurant, ville nok de fleste tenkt. For Ragnhild: et spennende prosjekt. Hun hadde kontakter i et hundretalls flyktningsfamilier og møter med Vippa-gründere Heidi Bjerkan og Kaja Skovborg-Hansen.

På seks uker hadde hun samlet inn 85 000 kroner via kronerulling, akkurat nok til å ha råd til å kjøpe inn nok kjeler og annet utstyr til å bli med på Vippa-eventyret.

- Når de som kommer hit med en kjempekompetanse, må vi jo bruke den kompetansen!

Å bli sett

I 2015 fantes det ikke noe syrisk kjøkken i Oslo. Mange nordmenn hadde aldri smakt det syriske kjøkken. Da Aleppo Bahebek åpnet på Vippa, ble det suksess med en gang. For syriske innvandrere ble det et sted å samles og et sted å arbeide. Mindre enn et år senere åpnet Injera Palace.

- De som kommer til Norge har kjempet en hard kamp for å komme hit. Mange har en pågangsvilje man sjelden ser. Men etter år med venting, motgang og så små muligheter for å få jobb, mister man etterhvert selvtilliten og selvfølelsen. Mange føler de ikke er gode nok som personer og at de ikke har noe å bidra med, forteller Ragnhild.

Sånn var det for Selam Gebremichael. I 2008 kom hun som flyktning fra Eritrea. Hun gikk på kurs, fikk praksis med gode resultat, bevis og referanser, men ikke arbeid.

- Norge er et veldig fint land, men det var veldig vanskelig å finne jobb, forteller hun mens hun bærer en stor kasse paprika inn på kjøkkenet. Det var nemlig først da Selam møtte Ragnhild at ting løsnet.

Ragnhild skapte trygghet nok til at Selam turte å fortelle sin historie. En historie om matlaging fra hun var liten. Om at hun hadde jobbet på restaurant. Og at hun, etter å ha flyktet til Sudan, startet opp en egen restaurant for å få råd til komme til Europa.

- Jeg spurte, hvorfor har du ikke fortalt om dette til noen før? Ingen har spurt, svarte hun.

“Det var først da jeg fikk jobb jeg startet å leve”

- 1 Injera? Selam lener seg over disken på Vippa. Det er onsdag tidlig ettermiddag, men allerede er folk interesserte.

- Det var først da jeg fikk jobb at det kjentes ut som at jeg startet å leve igjen. Det betyr så mye for meg, smiler ho forsiktig.

Friheten som kommer med å tjene sine egne penger. Mestringsfølelsen. Selvtillitten. Arbeid har mange ringvirkninger.

- Særlig de eritreiske kvinnene søker seg til trygghet. Å kunne forsørge barnet sitt, eller bidra i hjemmet. De skriver historie og er stolte over å kunne være en som datteren deres ser opp til. En som arbeider.

På Friluftslivets dag på Sognsvann i Oslo, søndag 1.september, kunne man smake på den nydelige maten de lager på Injera Palace. For anledningen hadde de byttet ut spinaten med skvallerkål. Skvallerkål er kanskje mest kjent som ugress, men egner seg godt som erstatning for spinat og er ikke minst gratis, og kan høstes fra naturen. Les mer om skvallerkål på Matportalen.

Foto: Norsk Friluftsliv/ Wanda Nordstrøm

Injera med skvallerkål

Injera (glutenfri)

  • 1 kg teff
  • 1,5 liter vann

(la stå i 3 dager)

  • 3 dl bokhvete blandes med 2,5 dl vann

(la stå i 1 dag)

  • Bland litt varmt vann og bokveterøren i teffrøren

(la stå 1,5 t)

Stek i nonstickpanne på en side med lokk

Røren kan tas med på tur og stekes på primus/stormkjøkken

Skvallerkålgryte evt spinat

  • 1 finhakket løk stekes i olje
  • 2 fedd hvitløk
  • Tilslutt skvallerkål/spinat
  • Smak til med noe salt

Hades

  • 2 løk
  • 4 hvitløksfedd
  • 1-2 ferske chili
  • 4 dl røde linser
  • 2-3 ss berbere krydder (krydderblanding brukt i det eritreiske/etiopiske kjøkken, fås kjøpt på feks innvandrerbutikker)
  • Salt
  • 5-6 dl vann
  • Olje til steking
Foto: Norsk Friluftsliv/ Wanda Nordstrøm

Fremgangsmåte

Hakk løken i terninger og stek i olje mens det røres. Når løken er myk og glinsete tilsetter du finhakket chili og hvitløk og freser en stund til.

Ha i berberekrydder og salt og fres  i 2-3 minutter.

Tilsett evt mer olje om det trengs.

Hell i cirka 1 desiliter vann og la løken og krydderet putre i 1-2 minutter. Vend inn linser og 3 desiliter vann. Kok opp og la det putre under lokk i cirka 1 time.

OBS! Rør av og til og spe ut med vann i flere omganger mens gryten koker. Pass på at ikke linsene brenner i bunnen av gryten. Sausen er ganske tykk, så rør med jevne mellomrom. Den blir herlig kremete i konsistensen. Pass på at du ikke har i for mye væske.

Smak til med krydder og salt. Når gryten er blitt kremet og jevn i konsistensen er den ferdig

Foto: Norsk Friluftsliv/ Wanda Nordstrøm

Thailandsk skogsoppsuppe

Skogens gull
På gode soppår råtner steinsopp til en verdi av 1 milliard kroners verdi bort i skogen. Med tanke på all mat man kan lage av det, bør man ta en tur i skogen.

Tekst og foto: Signe Fuglesteg Luksengard

- De fleste nordmenn plukker kantarell, også steiker de det sammen med bacon, sånn at du ikke smaker soppen, humrer Pål Karlsen, daglig leder i Norges sopp- og nyttevestforbund, mens han går krumbøyd innover skogen.

- Folk skulle bare visst alt man kan bruke sopp til, roper han bak noen greiner.

Pål på jakt etter skogens gull. Foto: Signe Fuglesteg Luksengard

Sammen med sanker Gaute Vindegg er han på jakt denne dagen. Det er det det kjennes ut som: sansene er skjerpet, øyene søker letende over mosen. På armen bærer de en ikeapose og en handlekurv.

- Det er egentlig bare jåleri med sånne flotte stråkurver, forteller Gaute, som har gått for ikeapose-varianten. Oppi den blå posen har han forskjellige brune papirposer, sånn at han kan sortere de forskjellige typene av sopp han finner. Pål har gått for en gammel handlekurv fra coop med små plastikkbeger i.

- Du kan ha soppen i det meste, men vi anbefaler å ikke bruke plastikkposer. Da har soppen lett for å bli most, forklarer Pål.

Gaute har gått for IKEA-pose varianten. Foto: Signe Fuglesteg Luksengard
Fåresopp

- Se her, roper Gaute.

- Fåresopp!

Han bøyer seg ned mot en hvit klynge, lave og brede sopper.

- Disse kan ikke forveksles med noen andre. De blir gule ved steking og smaker kjempegodt, men mange går bare rett forbi dem. Jeg tror mange er litt redd sopp, sier han.

Det er kanskje ikke så rart. I høst har man kunnet lese om personer som har blitt lagt inn på sykehus etter å ha spist hvit fluesopp.

- Den hvite fluesoppen, som det finnes mye av i Norge, ligner veldig på en delikatessesopp som finnes i Østen. De som blir lagt inn på sykehus har ofte tatt feil mellom disse soppene, forteller Pål.

Han mener alle som skal ut i skogen bør sette seg inn i hva som er spiselig og ikke. Om man ikke har kunnskap selv, kan man undersøke soppen man plukker på Norges sopp- og nyttevekstforbund-samfunn sin nye app “Digital Soppkontroll”. Der kan man sjekke soppen hos en soppkontrollør, og på den måten heller nyte skogens gull. For det er det mye av.

På gode soppår råtner steinsopp til en verdi av 1 milliard kroners bort i skogen. I år er et sånt år. Det bugner av sopp i skogen. Og det fine med soppen, er at de kommer opp igjen og igjen.

- På et døgn kan en sopp skyte ti cm opp i lufta. Det gjelder å være på rett sted til rett tid - sånn at man rekker de før marken kommer, smiler Gaute. Som profesjonell sanker bruker han mye av tiden sin i skogen på høsten. Her sanker han sopp til forskjellige Michelin-restauranter i byen.

- Å gå på sopptur er morsomt, jaktende og uforutsigbart. Ja, det er rett og slett kjempespennende, smiler han.

- Visste du at du kan lage iskrem av steinsopp? Smiler Pål lurt.

Isen er en dessert fra Italia. Steinsopp er nemlig verdensomspennende. Men det er få som har så gode vekstforhold som her i Norge. Her er det mye blandet skog, og mye gammel skog. Det trives soppen godt i.

- Vi har kanskje et av verdens beste områder å plukke sopp i. Men andre land er nok bedre til å bruke soppen.

For sopp kan stekes, kokes (ofte brukt i det asiatiske kjøkken), syltes (typisk for øst-europa). Den kan tørkes - og så lages til pulver og brukes som buljong eller konserveres med salt og bli til en syrlig sopponsentrat som kan brukes på alt fra ris til salat. I tillegg kan flere typer brukes til farging av feks garn.

- Noe av det jeg liker best med sopp er at det kan brukes til så mye forskjellig, og at den oppleves så forskjellig avhen. Sopp trenger ikke være tilbehør, det kan være hovedingrediensen i et måltid - for eksempel som kjøtterstatning. Sopp har mye protein. Næringsinnholdet er like mye som hos grønnsaker, men med mye mer protein.

Alene i skogen. Foto: Signe Fuglesteg Luksengard

Men mens skogen er full av sopp, er den nesten tom for mennesker - med mindre man plukker i svært bynære strøk. Sånn er det ikke i Italia. Der er det så populært at mange står opp midt på natta for å sikre seg de beste funn. Av den grunn dør det også ti til tjue personer pga soppleting i året. Det er lett å gå utfor små stup i bekmørket. I Norge, derimot, er man ganske så alene - særlig om man ser etter andre sorter enn kantarell.

- Forrige søndag var jeg i skogen. Da fant jeg flere kg sopp, og møtte to polakker, to asiatere og en person med hund. Det er ganske rart, egentlig. Her ligger det gull, helt gratis - også blir bare en liten promille av det plukket opp, sier Gaute før han bare skal ta en liten sving til innover skogen.

På Friluftslivets dag på Sognsvann i Oslo, søndag 1.september, ble noe av soppen fra denne turen servert. I samarbeid med kjøkkenet ved Plah ble det tilberedt Thailandsk skogsoppsuppe, sammen med Norges sopp- og nyttevekstforbund og frivillige fra Vietnamesisk familieforening. En skikkelig Sørasiatisk-norsk fusion.

Thailandsk skogssoppsuppe (Tom het bpa gap prik dam)

av Terje Ommundsen, Plah Restaurant (Plah.no)

Sopp og suppe rimer, og vi er altfor lite flinke til å variere.  Det går lett i kremet soppsuppe eller en soppsuppe-puré.  Denne  thailandske oppskriften  er et flott alternativ – sterk og syrlig på smak.  Her kan du bruke alle slags skogssopper, men de smaksterke og faste artene kan være å foretrekke:  kantarell,  steinsopp, rødskrubb, fåresopp og risker  passer veldig bra i suppen.  Gjerne en miks – dette er suppen som passer familiens samlede soppkurv etter søndagsturen.

Suppen:

  • 1 liter kyllingkraft eller soppbuljong
  • 1,5 spiseskje soyasaus
  • 1 spiseskje tamarindsaus
  • 1 spiseskje fiskesaus

Smaker til suppen:                                                 

  • 50 gram ingefær
  • 50 gram store sjalottløk
  • 2 fedd hele hvitløk
  • 5 gram tørkede hele chili

Soppen:

Bruk 0,5 – 1 kg fersk skogsopp – eller det du har.  Du kan også bruke tørket sopp, da trenger du minst 250 gram.   Om du har lite fersk sopp, så kan du spe på med kjøpesopp.  Men prøv da gjerne noe annet enn sjampinjong. Oppsøk en Asia-butikk og kjøp østerssopp, kongeøstersopp, shitake eller de små brune eller hvite buna shimej-soppene de beste butikkene har.

Garnityr:

På din nærmeste gressplen finner du ferske krydderurter gode som noen:  ryllik, skvallerkål, løvetann.  Plukk en god bolle, skyll i vann og kutt opp og miks.  Blir en veldig fin topping til suppen.  Du kan også bruke spiselige blomster.

Hvordan lage suppen:

Begynn å med å gjøre klar pastaen som skal gi smaker til suppen.  Bak hel ingefær i ovnen ved 170°C i 30 min. Bak hvitløk og sjalottløk hele i ovnen ved 170°C i 45 min. Avkjøl. Bløtlegg chilien i vann til de blir myke, (10 minutter) ta ut frøene om du ønsker litt mildere suppe.

Skrell ingefær og kutt den i tynne skiver. Skrell hvitløk og sjalottløk. Mos dem sammen med chili, ingefær og soyasaus sammen med litt kraft til en fin pasta.  Bruk blender eller morter.

Rens soppen og skjær av stilkene.   Fres stilkene og avskjæret fra soppen og litt fersk ingefær med litt olje i en kjele. Tilsett kraften og smaks-pastaen. Kok opp og la trekke 15 -20 minutter. Sil av. Smak til med salt/soya/fiskesaus og tamarindsaus. Buljongen skal smake salt, syrlig og litt sterkt.

Fres soppene i godt varm panne litt olje og salt. Fordel soppene i skåler og hell over suppen.  Dryss garnityr over og server.


Fisk på polsk

Tekst: Magnus Heltne, KFUK-KFUM Speiderne

Foto: Marta Radwanska/Tonje Refseth

SPEIDERBEVEGELSEN STÅR STERKT i Polen, og i Ullern KFUK-KFUM-speidere har de benyttet seg av dette for å rekruttere fra Oslos polske miljø. Resultatet er et prøveprosjekt med en egen polsk tropp. Det hjelper at det ikke er så store forskjeller mellom speiderlivet i de to landene, da polske speidere kan identifisere seg med våre verdier, og de har lignende speiderlov og løfte. Marta Radwanska er en av lederne i gruppen, og kan fortelle at personlig utvikling og mestring er viktig for speideren i Polen, akkurat som i Norge.

– Jeg ser hvor viktig det er for våre barn å være i speideren. De er utrolig engasjerte, blide og åpne for nye utfordringer. Jeg ser hvordan barna gjennom speiding har blitt bedre ledere, bedre venner og hvordan de overvinner sine svakheter, sier hun.

I TILLEGG TIL Å drive med naturkjennskap og andre tradisjonelle speiderferdigheter blir speideren en arena for kulturutveksling.

– Mange av våre speidere er født og oppvokst i Norge, og går på norsk skole. Speideren er det eneste stedet de hører og bruker polsk språk, møter sine jevnaldrende og deltar aktivt i polske tradisjoner.

KULTURUTVEKSLINGEN GÅR begge veier – det er både kulturbevaring og integrering. For speiderne som har flyttet til Norge senere i livet blir speideren en myk landing i det norske samfunnet. Flere har vært speidere i Polen, og gjennom speiding får de møte andre i samme situasjon. Dette gjelder også foreldrene. I Polen er det ikke tradisjon for at foreldre er med i gruppene, men den polske troppen i Ullern har fått en aktiv foreldregruppe som hjelper til på turer og møter.

– SPEIDEREN ER EN viktig møteplass også for dem. De føler seg inkludert ved å delta i meningsfulle oppgaver, dele felles verdier og støtte barna sine. Speideren gir dem en mulighet til å møte andre voksne polakker som har kommet til Norge, og få hjelp til å tilpasse sitt liv i et nytt land, forteller Marta.

– Alle våre speidere har én fot i Norge og én i Polen. Speideren fungerer som en bro mellom landene.

MARTA HÅPER NÅ at flere barn med polsk bakgrunn vil bli med i speideren. Selv om den polske troppen har vært et vellykket prosjekt, er hun klar på at i fremtiden må polske speidere ta en enda større del i gruppene:

– Integrasjon er veldig viktig, jeg vil ikke bygge opp en helt separat polsk organisasjon i Norge som det er i mange andre land.

HUN TROR DEN STØRSTE grunnen til at ikke flere barn med polsk bakgrunn er med i speideren i dag er at de ikke vet at det finnes.

– SPEIDEREN ER veldig sterk og synlig i Polen, mens i Norge har jeg ikke sett så mange speidere bortsett fra Friluftslivets dag, forteller hun.

ETTER AT DE I ULLERN begynte å bygge opp troppen har de jobbet tett med det polske miljøet i byen, i menighetene, den polske ambassaden og gjennom personlige nettverk.

– Så fort de får vite at det er et tilbud strømmer de til, og i dag har vi flere som vil bli med enn vi har plass til.

Om du vil vite mer har de en egen nettside, Polsk speiding i Norge.

De har også en facebook side: https://www.facebook.com/polskieharcerstwownorwegii/

Vil du vite mer om KFUK-KFUM speiding kan du se her: https://kmspeider.no/bli-med/

På Friluftslivets dag på Sognsvann i Oslo, søndag 1.september, servert den polske speidergruppen norsk fisk på polsk. Det ble det servert flere ulike fiskeretter, men her finner du oppskriften på tre av de i alle fall, og til tross av navnet på to av rettene er alle typisk polske.

Gresk fisk (RYBA PO GRECKU)

INGREDIENSER

 6 PORSJONER
  • 800 g filet hvit fisk, frossen eller fersk
  • 1/2 kg gulrøtter
  • 150 g persille
  • 100 g selleri
  • 1 stor løk
  • 1 liten purre (hvit del)
  • 3 kopper kokende vann
  • krydder: 1 ts salt, 3 ts allehånde, 1 laurbærblad, 1/2 ts: pepper, paprika, basilikum, oregano
  • 1 liten krukke (100 g) tomatpuré
  • Vegetabilsk olje til steking, for eksempel rapsolje
  • persille til pynt

Fremgangsmåte

  1. Tin fisken og tørk grundig med papirhåndklær. Skjær i biter, dryss over salt, pepper, legg til side.
  2. Skrell gulrot, persille og selleri og riv på rivjern. Overfør til en gryte og hell på kokende vann, salt. Kok i 15-20 minutter under lokket. Tilslutt tilsett krydder og laurbærblad.
  3. Mens grønnsakene koker, kan du steke fisken: belegg den i mel og steke den i partier i varm olje.
  4. Hell ut litt avkok (omtrent et halvt glass) og bland tomatpuré i det.
  5. Løk og purre, kutt i halve skiver og stek i olje i en stekepanne, tilsett kokte grønnsaker sammen med avkok og konsentrat, bland og kok opp. Smak til med smak, salt, pepper, paprika, basilikum og oregano.
  6. Legg de varme grønnsakene på stekt fisk i et glass eller keramisk tallerken. Avkjøl, dekk til og avkjøl i kjøleskapet.
  7. Det er best å tilberede retten på forhånd slik at den får smak (f.eks. dagen før). I tillegg vil den også tykne noe mer. Pynt med persille før servering.

Japansk fisk (Ryba po japońsku)

Ingredienser

  • 1 kg fiskefilet (hvit fisk)
  • 1 krukke hermetisert paprika
  • 1 krukke syltede agurker
  • 4 middels løk
  • 1 glass tomatpure
  • 1 kopp vann
  • 1/2 kopp olje
  • 6 ss eddik
  • 8 ss ketchup
  • 8 ss sukker
  • 1 ss salt
  • fiskekrydder (salt og pepper vil også være bra)

Fremgangsmåte

1. Skjær fisken i biter, smak til med fiskemarinade, eller bare salt og pepper, belegg mel og stek til de er gyldne i varm olje.

2. Forbered fyllingen: Varm olje i en egen panne. Skjær løken i tynne halvmåner, stek. Tilsett paprika og agurker kuttet i små terninger. Bland det i 10 minutter.

3. Lag en sylteagurk i en stor tallerken (en krukke kan være): tomatkonsentrat, vann, olje, eddik, ketchup, sukker og salt, bland godt sammen. Hell ferdig sylteagurk i fyllet. Bland alt grundig og forsiktig for å få en jevn konsistens.

4. Plasser i en fin, helst gjennomsiktig, glassbolle suksessivt: litt stapping, biter fisk, stapping, fisk, stapping. Appetittvekkende fisk på japansk, og fremfor alt velsmakende, vil appellere til alle :)

Fiskepinne (Koreczki śledziowe)

Ingredienser

  • 6 skiver sild/torsk i olje/stekt
  • 1 krukke med agurker (gurketter med paprika er veldig bra)
  • 2 små rødløk
  • Persille

Fremgangsmåte 

  1. Bløt sildene i kaldt vann - tørk dem med et papirhåndkle. Eller stek fisken.
  2. Skrell løken. Skjær alt i ringer og kutt paprikaen i terninger Bruk feks et glass for å skjære ut sildringene).
  3. Stikk så alt sammen med pinner.
  4. Så først: Sildeskive, agurk, løk, sild, agurk og til slutt en terninger paprika. Helt til man går tom for ingredienser

Tyrkisk laksekebab

På Friluftslivets dag på Sognsvann i Oslo,søndag 1.september, kunne man smake på norske råvarer høstet fra naturen og tilberedt på ulike kulturelle vis. På en av standene kunne man smake en annen vri på den kjente kebaben.

Oppskrift

Ingredienser

Til cirka 4 porsjoner

  • 500 g Laksfilet
  • 1 egg
  • Persille
  • 1 ss potetmel
  • 2 ss sitronsaft
  • Salt
  • Pepper
  • Spisskumin
  • Malt paprika

Løksalat

  • 1 Skivet løk
  • 1 bunt Persille
  • Saften fra en sitron
  • Sumak (krydder)

Fremgangsmåte

  1. Ha alt i en foodprosessor og kjør til en fin deig. Alternativt finhakk laksen før det blandes med de andre ingrediensen. La blanding stå kjølig en times tid før du former kebabene og steker på panne.
  2. Del løken i to, og skjær tynne skiver. Grov hakk persille og bland sammen med løken. Tilsett saften fra en sitron og krydder. La gjerne salaten få stå seg litt før den servers.
  3. Nytes i tyrkisk pide (flatt brød), eller tortilla lefser.