Grill- og bålvettreglene

Dette er grill- og bålvettreglene
15. september ble det generelle bålforbudet opphevd, men det er likevel viktig å bruke hodet når vi skal gjøre opp ild i skog og mark.

Å samles rundt et bål er noe av det hyggeligste man man gjøre nå som høsten er her, men bålkos og grilling i naturen kan dessverre medføre skade på flora og fauna, dersom det ikke gjøres på riktig måte.

Derfor har Hold Norge Rent og Norsk Friluftsliv utarbeidet grill- og bålvettregler, som vi håper kan være til nytte og inspirasjon.

Dette er grill- og bålvettreglene:
  1. Unngå bruk av engangsgrill

Engangsgriller er et stort forsøplingsproblem og kan også gjøre skade på svaberg, gress og annen vegetasjon. Kjøp heller en bærbar flerbruksgrill og sett den på et trygt underlag som for eksempel sand. Du kan også oppsøke godkjente grill- eller bålplasser. Mange kommuner har satt opp offentlige griller som alle kan benytte seg av.

  1. Unngå bruk av engangsprodukter

Ta med tallerkener, bestikk, kopper m.m. hjemmefra i stedet for å kjøpe engangsprodukter. Forsøk også å begrense bruken av tennvæske og opptenningsbriketter.

  1. Respekter forbudet mot åpen ild i skog og mark

Fra 15. april til 15. september er det generelt forbud mot åpen ild i skog og utmark med unntak av godkjente bålplass. Det er likevel tillatt å gjøre opp ild der det åpenbart ikke kan medføre brann.

  1. Unngå å gjøre skade på friske trær

Hvis du skal grille på bål, kan du bruke tørre kvister du finner i skogen, men unngå å gjøre skade på friske trær. Husk også at verneområder og nasjonalparker har egne bestemmelser knyttet til sanking av ved, bruk av etablerte bålplasser, forbud mot åpen ild m.m.

  1. La grillen bli helt avkjølt etter bruk

Vær helt sikker på at grillen er kald før den pakkes ned. Ha med en stor flaske vann til slukking av grillen. Engangsgriller må være helt kalde før de kastes i en avfallsdunk eller tas med hjem.

  1. Ta med alt avfall hjem

Ta alltid med alt avfall og alle matrester hjem. Dette kan skade både dyr og miljø – og forsøpling er lite hyggelig for de som kommer etter. Plukk gjerne også opp annet avfall som er kommet på avveie. Bruk Hold Norge Rents sporløspose eller ta med noe annet å ha avfallet i.

VIKTIG Å RYDDE: Rester etter grilling og kos ved bålet en av kildene til forsøpling. Foto: Joe Urrutia

– Nyt høsten

– Vi oppfordrer alle til å komme seg ut og nyte høsten, men ønsker samtidig å minne om regelen om sporløs ferdsel, som handler om å ta vare på naturen. Grill- og bålvettreglene er enkle råd til hvordan vi kan forebygge skader på mennesker, dyrelivet og miljøet når vi skal gjøre opp ild ute, sier fagsjef samfunnskontakt i Norsk Friluftsliv, Siri Meland.

Hold Norge Rent kan bekrefte at mye av avfallet som er på avveie i Norge, er vårt eget forbruksavfall. Dessverre er rester etter grilling og kos ved bålet en av kildene til forsøpling.

– Vi håper våre grill- og bålvettregler vil inspirere til forsvarlig og miljøvennlig grilling og bålbrenning, sier daglig leder for Hold Norge Rent, Lise Gulbransen.

Les mer: – Hva er sporløs ferdsel?


Bål

Det finnes ulike måter å lage bål på. Her finner du informasjon om de ulike typene og reglene.

Generelt om bål:

I Norge har vi noe som heter allemannsretten. Det er den retten alle og enhver har til å være i naturen. Den gir oss lov til å bruke naturen, oppholde oss der og høste fra den, og blant annet tenne bål og lage mat. Det er imidlertid bålforbud i Norge mellom 15. april og 15. september. Det betyr at det IKKE er tillatt å gjør opp ild  i eller i nærheten av skog og annen utmark i denne perioden. Det er likevel tillatt å gjøre opp ild der det åpenbart ikke kan medføre brann, som etter mye nedbør, og på snø. Man kan også grille på stranden, i god avstand fra skog og vegetasjon.  Mange steder er det også tilrettelagte grill- og bålplasser som er godkjent til bruk hele året, selv under bålforbudet

Uansett er det alltid viktig å ta sine forholdsregler når man tenner bål.

  1. Ha alltid vann tilgjengelig når dere gjør opp bål. Når dere slukker ild så hell vannet på "roten" av flammen.
  2. Legg alltid bålet på et underlag av stein. Ikke legg bålet på bart fjell. Dette kan sprekke og gi varige sår i naturen.
  3. Hvis bålet skulle spre seg i lyngen eller gresset kan dere trampe på det.
  4. Når dere skal lage mat på bål kan det være lurt å ha en liten aktivitet etter at bålet er tent opp slik at det får tid til å bli glør innen dere begynner å lage mat på det.

Forskjellige båltyper:

 

Pyramidebål

er båltypen man gjerne lærer først å bygge. Det har form som en pyramide, derav navnet. Mange av de andre båltypene har pyramidebålet som basis. Start med å bygge bålet innenfra, med en liten, luftig haug med lettantennelig materiale, som never, tørr mose, trefliser, barkebiter og eventuelt avispapir. Bygg videre i pyramideform, først med mindre pinner, så litt større pinner og til slutt vedkubber når bålet har tatt skikkelig fyr.

 

Lag en luftig haug av never og flis

Bygg en pyramide over med små pinner

Fyll på med litt større pinner

Tenn på

Når bålet har tatt fyr, legg på større vedkubber

 

Pagodebål

er et fint bål til turbruk. Start med å legge to store vedkubber parallelt med noe avstand mellom. Legg så to nye på tvers. Bygg et lite pyramidebål i midten, og fortsett med å legge to og to kubber hver sin vei oppover i et par lag. Pagodebålet brenner raskt og kraftig og gir god varme, og egner seg derfor godt til matlaging – enten rett i glørne, eller man kan sette en stor trefoting over og henge en gryte i den.

Jegerbål

er et bra bål til matlaging. Finn tre like store, stabile steiner eller solide kubber. Sett dem i en trekantformasjon, slik at det går an å sette en gryte oppå dem. Bruker du kubber, skal de stå på høykant.Tenn et lite pyramidebål i midten. Legg flere pinner imellom steinene eller kubbene etter hvert som det tar fyr.

 

Stjernebål

blir et lite matlagingsbål som kan brukes der du ikke har steiner eller trefoting tilgjengelig. Legg 5-6 vedkubber i stjerneformasjon og tenn et lite bål i midten. Når bålet har tatt skikkelig fyr, kan du sette en kjele på midten. Etter hvert som kubbene brenner opp, dytter du dem innover mot midten.

Nying

er et tradisjonsrikt turbål som brukes når man vil ha et bål som kan brenne hele natten. Du trenger tre store stokker, gjerne gran eller furu. Legg to av dem parallelt på bakken med litt avstand. I mellomrommet lager du et lite bål av lettantennelig materiale. Deretter legger du to mindre greiner på tvers over de to stokkene, litt ute på siden, og en ny stokk oppå der igjen parallelt med de to første. Pass på at den ligger stabilt. Det er en god ide å bruke øksa og hugge litt på sidene av de store stokkene, slik at de tar lettere fyr.

Vinterbålet

passer godt om vinteren fordi det brenner sakte og lenge. Begynn med å hardtrampe snøen eller grave den bort. Legg så lag på lag med vedkubber oppover, og et lite pyramidebål eller pagodebål på toppen. Tenn bålet på toppen. Det nederste laget med ved kan gjerne være fuktig, slik at bålet ikke brenner seg så lett nedover i snøen.

"Nyhet"

Det «nye» nå er at bål brenner fra toppen og ned. Det er derfor uansett alltid lurt og legge skikkelig ved i bunnen, deretter opptenningsved osv omvendt av det vi alltid har lært. Så kan vi evnt lage et vanlig bål oppå dette igjen.

Prøv – det funker utrolig bra!

 

Det er alltid hyggelig å bruke bålet til noe så da må dere ha med mat til det.

 

Båltypene er hentet fra KFUK-KFUM Speiderne sin aktivitetsbank


Bakt potet på bål

Man tenker vel kanskje ikke på poteten som noe verdensmat, men faktisk kom ikke poteten til Norge før på 1700-tallet og den stammer fra Sør-Amerika. Dermed er faktisk ikke denne klassikeren helt norsk, men den egner seg godt på tur og spesielt på bål. Den kan nytes som tilbehør, som den er, eller med fyll. Med fyll blir den fort en fullverdig rett, og i oppskriften kommer vi med noen forslag.

Oppskriften er hentet fra Tursiden.net

Foto: Jan Erik Hansen/Tursiden.net

Dette trenger du:

  • 1 stor bakepotet
  • Aluminiumsfolie

Alternativer til fyll:

  • Kryddersmør (eller vanlig smør blandet med persille, hvitløk, sitron eller lignende)
  • Mais
  • Skinketerninger
  • Rømme
  • Revet ost
  • Stekte baconterninger
  • Tomatbønner

Slik gjør du:

  1. Pakk potetene inn i aluminiumsfolie
  2. Legg de innpakkede potetene godt ned i glørne i ca 30-60 minutter.
  3. Skjær opp og gjør klart fyllet mens poteten blir ferdig
  4. Ta potetene opp fra glørne og la de kjøle seg litt ned
  5. Brett vekk toppen av aluminiumsfolie slik at du ser poteten
  6. Skjær et kryss i poteten og klem den forsiktig sammen slik at den åpner seg
  7. Legg fyllet i poteten

Avhengig av størrelsen er poteten ferdig etter en 1/2 til 1 time. Da er det bare å legge i fyll, ta frem skjene og nyte poteten.

Tips:

  • En tynn pinne eller kniven kan brukes for å kjenne om poteten er ferdig. Den skal være myk helt inn.
  • Når du skal lage bakt potet på bålet er det lurt å la bålet brenne litt slik at det blir mye glør, og lite flammer. Kløyver du veden i små kubber, så tar det kortere tid å få mye glør.
  • Oppskriften har noen forslag til fyll. Du kan godt blande flere ting, eller lage dit eget favorittfyll.
  • Om en ikke vil bruke aluminiumsfolie, så er det også mulig å bake poteten direkte i glørne. Da blir skallet litt tykkere og sprøere.

Tenk på miljøet

Det blir gjerne litt skittent søppel når en bruker aluminiumsfolie på bålet. Det er derfor lurt å ta med en ekstra pose, slik at en har noe å legge den i. Folien brenner ikke, så en skal aldri kaste denne på bålet.

Finn flere oppskrifter og turtips på Tursiden.net

 

Opplysninger om poteten er hentet fra Fagforum potet

Injera med skvallerkål

Fra flyktning til suksess
Kan man bruke flyktinger sin kompetanse og samtidig krydre opp matbyen Oslo? Selvfølgelig! mener Ragnhild Jennifer Sletner. I dag driver hun restauranter som har gitt innvandrere arbeid og nordmenn nye smaker

Tekst og foto: Signe Fuglesteg Luksengard

- Jeg hjalp flyktninger som hadde fått oppholdstillatelse med å skaffe seg et hjem. Som takk ble jeg alltid invitert på middag. Jeg fikk smake helt fantastiske smaker som jeg aldri før hadde smakt. Dette burde også andre få smake, tenkte jeg.

Ragnhild Jennifer Sletner prater fort og engasjert om hvordan hun gikk fra å jobbe frivillig på asylmottak til i dag å være arbeidsgiver og gründer innen restaurantbransjen. På Vippa i dag driver hun både Injera Palace, som serverer eritreisk mat, og Aleppo Bahebek, den syriske restauranten.

- Det er så fort å tenke at de som kommer skal formes for å tilpasse oss. Vi skal lære de opp i yrker vi er vant til. Jeg tenker at vi heller burde dra nytte av de ressursene de har med seg. På den måten blir de integrert med oss, og vi med dem, forteller Ragnhild.

Fra idé til virkelighet.

Ragnhild Jenifer Sleter jobbet egentlig som kunstner, men hadde lang erfaring innen forskjellig frivillig arbeid opp gjennom åra. En hinsidig idé å dermed starte restaurant, ville nok de fleste tenkt. For Ragnhild: et spennende prosjekt. Hun hadde kontakter i et hundretalls flyktningsfamilier og møter med Vippa-gründere Heidi Bjerkan og Kaja Skovborg-Hansen.

På seks uker hadde hun samlet inn 85 000 kroner via kronerulling, akkurat nok til å ha råd til å kjøpe inn nok kjeler og annet utstyr til å bli med på Vippa-eventyret.

- Når de som kommer hit med en kjempekompetanse, må vi jo bruke den kompetansen!

Å bli sett

I 2015 fantes det ikke noe syrisk kjøkken i Oslo. Mange nordmenn hadde aldri smakt det syriske kjøkken. Da Aleppo Bahebek åpnet på Vippa, ble det suksess med en gang. For syriske innvandrere ble det et sted å samles og et sted å arbeide. Mindre enn et år senere åpnet Injera Palace.

- De som kommer til Norge har kjempet en hard kamp for å komme hit. Mange har en pågangsvilje man sjelden ser. Men etter år med venting, motgang og så små muligheter for å få jobb, mister man etterhvert selvtilliten og selvfølelsen. Mange føler de ikke er gode nok som personer og at de ikke har noe å bidra med, forteller Ragnhild.

Sånn var det for Selam Gebremichael. I 2008 kom hun som flyktning fra Eritrea. Hun gikk på kurs, fikk praksis med gode resultat, bevis og referanser, men ikke arbeid.

- Norge er et veldig fint land, men det var veldig vanskelig å finne jobb, forteller hun mens hun bærer en stor kasse paprika inn på kjøkkenet. Det var nemlig først da Selam møtte Ragnhild at ting løsnet.

Ragnhild skapte trygghet nok til at Selam turte å fortelle sin historie. En historie om matlaging fra hun var liten. Om at hun hadde jobbet på restaurant. Og at hun, etter å ha flyktet til Sudan, startet opp en egen restaurant for å få råd til komme til Europa.

- Jeg spurte, hvorfor har du ikke fortalt om dette til noen før? Ingen har spurt, svarte hun.

“Det var først da jeg fikk jobb jeg startet å leve”

- 1 Injera? Selam lener seg over disken på Vippa. Det er onsdag tidlig ettermiddag, men allerede er folk interesserte.

- Det var først da jeg fikk jobb at det kjentes ut som at jeg startet å leve igjen. Det betyr så mye for meg, smiler ho forsiktig.

Friheten som kommer med å tjene sine egne penger. Mestringsfølelsen. Selvtillitten. Arbeid har mange ringvirkninger.

- Særlig de eritreiske kvinnene søker seg til trygghet. Å kunne forsørge barnet sitt, eller bidra i hjemmet. De skriver historie og er stolte over å kunne være en som datteren deres ser opp til. En som arbeider.

På Friluftslivets dag på Sognsvann i Oslo, søndag 1.september, kunne man smake på den nydelige maten de lager på Injera Palace. For anledningen hadde de byttet ut spinaten med skvallerkål. Skvallerkål er kanskje mest kjent som ugress, men egner seg godt som erstatning for spinat og er ikke minst gratis, og kan høstes fra naturen. Les mer om skvallerkål på Matportalen.

Injera med skvallerkål

Injera (glutenfri)

  • 1 kg teff
  • 1,5 liter vann

(la stå i 3 dager)

  • 3 dl bokhvete blandes med 2,5 dl vann

(la stå i 1 dag)

  • Bland litt varmt vann og bokveterøren i teffrøren

(la stå 1,5 t)

Stek i nonstickpanne på en side med lokk

Røren kan tas med på tur og stekes på primus/stormkjøkken

 

Skvallerkålgryte evt spinat

  • 1 finhakket løk stekes i olje
  • 2 fedd hvitløk
  • Tilslutt skvallerkål/spinat
  • Smak til med noe salt

Hades

  • 2 løk
  • 4 hvitløksfedd
  • 1-2 ferske chili
  • 4 dl røde linser
  • 2-3 ss berbere krydder (krydderblanding brukt i det eritreiske/etiopiske kjøkken, fås kjøpt på feks innvandrerbutikker)
  • Salt
  • 5-6 dl vann
  • Olje til steking

Hakk løken i terninger og stek i olje mens det røres. Når løken er myk og glinsete tilsetter du finhakket chili og hvitløk og freser en stund til.

Ha i berberekrydder og salt og fres  i 2-3 minutter.

Tilsett evt mer olje om det trengs.

Hell i cirka 1 desiliter vann og la løken og krydderet putre i 1-2 minutter. Vend inn linser og 3 desiliter vann. Kok opp og la det putre under lokk i cirka 1 time.

OBS! Rør av og til og spe ut med vann i flere omganger mens gryten koker. Pass på at ikke linsene brenner i bunnen av gryten. Sausen er ganske tykk, så rør med jevne mellomrom. Den blir herlig kremete i konsistensen. Pass på at du ikke har i for mye væske.

Smak til med krydder og salt. Når gryten er blitt kremet og jevn i konsistensen er den ferdig

Foto: Injera Palace

Thailandsk skogsoppsuppe

Skogens gull
På gode soppår råtner steinsopp til en verdi av 1 milliard kroners verdi bort i skogen. Med tanke på all mat man kan lage av det, bør man ta en tur i skogen.

Tekst og foto: Signe Fuglesteg Luksengard

- De fleste nordmenn plukker kantarell, også steiker de det sammen med bacon, sånn at du ikke smaker soppen, humrer Pål Karlsen, daglig leder i Norges sopp- og nyttevestforbund, mens han går krumbøyd innover skogen.

- Folk skulle bare visst alt man kan bruke sopp til, roper han bak noen greiner.

Pål på jakt etter skogens gull. Foto: Signe Fuglesteg Luksengard

Sammen med sanker Gaute Vindegg er han på jakt denne dagen. Det er det det kjennes ut som: sansene er skjerpet, øyene søker letende over mosen. På armen bærer de en ikeapose og en handlekurv.

- Det er egentlig bare jåleri med sånne flotte stråkurver, forteller Gaute, som har gått for ikeapose-varianten. Oppi den blå posen har han forskjellige brune papirposer, sånn at han kan sortere de forskjellige typene av sopp han finner. Pål har gått for en gammel handlekurv fra coop med små plastikkbeger i.

- Du kan ha soppen i det meste, men vi anbefaler å ikke bruke plastikkposer. Da har soppen lett for å bli most, forklarer Pål.

Gaute har gått for IKEA-pose varianten. Foto: Signe Fuglesteg Luksengard
Fåresopp

- Se her, roper Gaute.

- Fåresopp!

Han bøyer seg ned mot en hvit klynge, lave og brede sopper.

- Disse kan ikke forveksles med noen andre. De blir gule ved steking og smaker kjempegodt, men mange går bare rett forbi dem. Jeg tror mange er litt redd sopp, sier han.

Det er kanskje ikke så rart. I høst har man kunnet lese om personer som har blitt lagt inn på sykehus etter å ha spist hvit fluesopp.

- Den hvite fluesoppen, som det finnes mye av i Norge, ligner veldig på en delikatessesopp som finnes i Østen. De som blir lagt inn på sykehus har ofte tatt feil mellom disse soppene, forteller Pål.

Han mener alle som skal ut i skogen bør sette seg inn i hva som er spiselig og ikke. Om man ikke har kunnskap selv, kan man undersøke soppen man plukker på Norges sopp- og nyttevekstforbund-samfunn sin nye app “Digital Soppkontroll”. Der kan man sjekke soppen hos en soppkontrollør, og på den måten heller nyte skogens gull. For det er det mye av.

På gode soppår råtner steinsopp til en verdi av 1 milliard kroners bort i skogen. I år er et sånt år. Det bugner av sopp i skogen. Og det fine med soppen, er at de kommer opp igjen og igjen.

- På et døgn kan en sopp skyte ti cm opp i lufta. Det gjelder å være på rett sted til rett tid - sånn at man rekker de før marken kommer, smiler Gaute. Som profesjonell sanker bruker han mye av tiden sin i skogen på høsten. Her sanker han sopp til forskjellige Michelin-restauranter i byen.

- Å gå på sopptur er morsomt, jaktende og uforutsigbart. Ja, det er rett og slett kjempespennende, smiler han.

- Visste du at du kan lage iskrem av steinsopp? Smiler Pål lurt.

Isen er en dessert fra Italia. Steinsopp er nemlig verdensomspennende. Men det er få som har så gode vekstforhold som her i Norge. Her er det mye blandet skog, og mye gammel skog. Det trives soppen godt i.

- Vi har kanskje et av verdens beste områder å plukke sopp i. Men andre land er nok bedre til å bruke soppen.

For sopp kan stekes, kokes (ofte brukt i det asiatiske kjøkken), syltes (typisk for øst-europa). Den kan tørkes - og så lages til pulver og brukes som buljong eller konserveres med salt og bli til en syrlig sopponsentrat som kan brukes på alt fra ris til salat. I tillegg kan flere typer brukes til farging av feks garn.

- Noe av det jeg liker best med sopp er at det kan brukes til så mye forskjellig, og at den oppleves så forskjellig avhen. Sopp trenger ikke være tilbehør, det kan være hovedingrediensen i et måltid - for eksempel som kjøtterstatning. Sopp har mye protein. Næringsinnholdet er like mye som hos grønnsaker, men med mye mer protein.

Alene i skogen. Foto: Signe Fuglesteg Luksengard

Men mens skogen er full av sopp, er den nesten tom for mennesker - med mindre man plukker i svært bynære strøk. Sånn er det ikke i Italia. Der er det så populært at mange står opp midt på natta for å sikre seg de beste funn. Av den grunn dør det også ti til tjue personer pga soppleting i året. Det er lett å gå utfor små stup i bekmørket. I Norge, derimot, er man ganske så alene - særlig om man ser etter andre sorter enn kantarell.

- Forrige søndag var jeg i skogen. Da fant jeg flere kg sopp, og møtte to polakker, to asiatere og en person med hund. Det er ganske rart, egentlig. Her ligger det gull, helt gratis - også blir bare en liten promille av det plukket opp, sier Gaute før han bare skal ta en liten sving til innover skogen.

På Friluftslivets dag på Sognsvann i Oslo, søndag 1.september, ble noe av soppen fra denne turen servert. I samarbeid med kjøkkenet ved Plah ble det tilberedt Thailandsk skogsoppsuppe, sammen med Norges sopp- og nyttevekstforbund og frivillige fra Vietnamesisk familieforening. En skikkelig Sørasiatisk-norsk fusion.

Thailandsk skogssoppsuppe (Tom het bpa gap prik dam)

av Terje Ommundsen, Plah Restaurant (Plah.no)

Sopp og suppe rimer, og vi er altfor lite flinke til å variere.  Det går lett i kremet soppsuppe eller en soppsuppe-puré.  Denne  thailandske oppskriften  er et flott alternativ – sterk og syrlig på smak.  Her kan du bruke alle slags skogssopper, men de smaksterke og faste artene kan være å foretrekke:  kantarell,  steinsopp, rødskrubb, fåresopp og risker  passer veldig bra i suppen.  Gjerne en miks – dette er suppen som passer familiens samlede soppkurv etter søndagsturen.

Suppen:

  • 1 liter kyllingkraft eller soppbuljong
  • 1,5 spiseskje soyasaus
  • 1 spiseskje tamarindsaus
  • 1 spiseskje fiskesaus

Smaker til suppen:                                                 

  • 50 gram ingefær
  • 50 gram store sjalottløk
  • 2 fedd hele hvitløk
  • 5 gram tørkede hele chili

Soppen:

Bruk 0,5 – 1 kg fersk skogsopp – eller det du har.  Du kan også bruke tørket sopp, da trenger du minst 250 gram.   Om du har lite fersk sopp, så kan du spe på med kjøpesopp.  Men prøv da gjerne noe annet enn sjampinjong. Oppsøk en Asia-butikk og kjøp østerssopp, kongeøstersopp, shitake eller de små brune eller hvite buna shimej-soppene de beste butikkene har.

Garnityr:

På din nærmeste gressplen finner du ferske krydderurter gode som noen:  ryllik, skvallerkål, løvetann.  Plukk en god bolle, skyll i vann og kutt opp og miks.  Blir en veldig fin topping til suppen.  Du kan også bruke spiselige blomster.

Hvordan lage suppen:

Begynn å med å gjøre klar pastaen som skal gi smaker til suppen.  Bak hel ingefær i ovnen ved 170°C i 30 min. Bak hvitløk og sjalottløk hele i ovnen ved 170°C i 45 min. Avkjøl. Bløtlegg chilien i vann til de blir myke, (10 minutter) ta ut frøene om du ønsker litt mildere suppe.

Skrell ingefær og kutt den i tynne skiver. Skrell hvitløk og sjalottløk. Mos dem sammen med chili, ingefær og soyasaus sammen med litt kraft til en fin pasta.  Bruk blender eller morter.

Rens soppen og skjær av stilkene.   Fres stilkene og avskjæret fra soppen og litt fersk ingefær med litt olje i en kjele. Tilsett kraften og smaks-pastaen. Kok opp og la trekke 15 -20 minutter. Sil av. Smak til med salt/soya/fiskesaus og tamarindsaus. Buljongen skal smake salt, syrlig og litt sterkt.

Fres soppene i godt varm panne litt olje og salt. Fordel soppene i skåler og hell over suppen.  Dryss garnityr over og server.


Fisk på polsk

Tekst: Magnus Heltne, KFUK-KFUM Speiderne

Foto: Marta Radwanska/Tonje Refseth

SPEIDERBEVEGELSEN STÅR STERKT i Polen, og i Ullern KFUK-KFUM-speidere har de benyttet seg av dette for å rekruttere fra Oslos polske miljø. Resultatet er et prøveprosjekt med en egen polsk tropp. Det hjelper at det ikke er så store forskjeller mellom speiderlivet i de to landene, da polske speidere kan identifisere seg med våre verdier, og de har lignende speiderlov og løfte. Marta Radwanska er en av lederne i gruppen, og kan fortelle at personlig utvikling og mestring er viktig for speideren i Polen, akkurat som i Norge.

– Jeg ser hvor viktig det er for våre barn å være i speideren. De er utrolig engasjerte, blide og åpne for nye utfordringer. Jeg ser hvordan barna gjennom speiding har blitt bedre ledere, bedre venner og hvordan de overvinner sine svakheter, sier hun.

I TILLEGG TIL Å drive med naturkjennskap og andre tradisjonelle speiderferdigheter blir speideren en arena for kulturutveksling.

– Mange av våre speidere er født og oppvokst i Norge, og går på norsk skole. Speideren er det eneste stedet de hører og bruker polsk språk, møter sine jevnaldrende og deltar aktivt i polske tradisjoner.

KULTURUTVEKSLINGEN GÅR begge veier – det er både kulturbevaring og integrering. For speiderne som har flyttet til Norge senere i livet blir speideren en myk landing i det norske samfunnet. Flere har vært speidere i Polen, og gjennom speiding får de møte andre i samme situasjon. Dette gjelder også foreldrene. I Polen er det ikke tradisjon for at foreldre er med i gruppene, men den polske troppen i Ullern har fått en aktiv foreldregruppe som hjelper til på turer og møter.

– SPEIDEREN ER EN viktig møteplass også for dem. De føler seg inkludert ved å delta i meningsfulle oppgaver, dele felles verdier og støtte barna sine. Speideren gir dem en mulighet til å møte andre voksne polakker som har kommet til Norge, og få hjelp til å tilpasse sitt liv i et nytt land, forteller Marta.

– Alle våre speidere har én fot i Norge og én i Polen. Speideren fungerer som en bro mellom landene.

MARTA HÅPER NÅ at flere barn med polsk bakgrunn vil bli med i speideren. Selv om den polske troppen har vært et vellykket prosjekt, er hun klar på at i fremtiden må polske speidere ta en enda større del i gruppene:

– Integrasjon er veldig viktig, jeg vil ikke bygge opp en helt separat polsk organisasjon i Norge som det er i mange andre land.

HUN TROR DEN STØRSTE grunnen til at ikke flere barn med polsk bakgrunn er med i speideren i dag er at de ikke vet at det finnes.

– SPEIDEREN ER veldig sterk og synlig i Polen, mens i Norge har jeg ikke sett så mange speidere bortsett fra Friluftslivets dag, forteller hun.

ETTER AT DE I ULLERN begynte å bygge opp troppen har de jobbet tett med det polske miljøet i byen, i menighetene, den polske ambassaden og gjennom personlige nettverk.

– Så fort de får vite at det er et tilbud strømmer de til, og i dag har vi flere som vil bli med enn vi har plass til.

Om du vil vite mer har de en egen nettside, Polsk speiding i Norge.

De har også en facebook side: https://www.facebook.com/polskieharcerstwownorwegii/

Vil du vite mer om KFUK-KFUM speiding kan du se her: https://kmspeider.no/bli-med/

På Friluftslivets dag på Sognsvann i Oslo, søndag 1.september, servert den polske speidergruppen norsk fisk på polsk. Det ble det servert flere ulike fiskeretter, men her finner du oppskriften på tre av de i alle fall, og til tross av navnet på to av rettene er alle typisk polske.

Gresk fisk (RYBA PO GRECKU)

INGREDIENSER

 6 PORSJONER
  • 800 g filet hvit fisk, frossen eller fersk
  • 1/2 kg gulrøtter
  • 150 g persille
  • 100 g selleri
  • 1 stor løk
  • 1 liten purre (hvit del)
  • 3 kopper kokende vann
  • krydder: 1 ts salt, 3 ts allehånde, 1 laurbærblad, 1/2 ts: pepper, paprika, basilikum, oregano
  • 1 liten krukke (100 g) tomatpuré
  • Vegetabilsk olje til steking, for eksempel rapsolje
  • persille til pynt

Fremgangsmåte

  1. Tin fisken og tørk grundig med papirhåndklær. Skjær i biter, dryss over salt, pepper, legg til side.
  2. Skrell gulrot, persille og selleri og riv på rivjern. Overfør til en gryte og hell på kokende vann, salt. Kok i 15-20 minutter under lokket. Tilslutt tilsett krydder og laurbærblad.
  3. Mens grønnsakene koker, kan du steke fisken: belegg den i mel og steke den i partier i varm olje.
  4. Hell ut litt avkok (omtrent et halvt glass) og bland tomatpuré i det.
  5. Løk og purre, kutt i halve skiver og stek i olje i en stekepanne, tilsett kokte grønnsaker sammen med avkok og konsentrat, bland og kok opp. Smak til med smak, salt, pepper, paprika, basilikum og oregano.
  6. Legg de varme grønnsakene på stekt fisk i et glass eller keramisk tallerken. Avkjøl, dekk til og avkjøl i kjøleskapet.
  7. Det er best å tilberede retten på forhånd slik at den får smak (f.eks. dagen før). I tillegg vil den også tykne noe mer. Pynt med persille før servering.

Japansk fisk (Ryba po japońsku)

Ingredienser

  • 1 kg fiskefilet (hvit fisk)
  • 1 krukke hermetisert paprika
  • 1 krukke syltede agurker
  • 4 middels løk
  • 1 glass tomatpure
  • 1 kopp vann
  • 1/2 kopp olje
  • 6 ss eddik
  • 8 ss ketchup
  • 8 ss sukker
  • 1 ss salt
  • fiskekrydder (salt og pepper vil også være bra)

Fremgangsmåte

1. Skjær fisken i biter, smak til med fiskemarinade, eller bare salt og pepper, belegg mel og stek til de er gyldne i varm olje.

2. Forbered fyllingen: Varm olje i en egen panne. Skjær løken i tynne halvmåner, stek. Tilsett paprika og agurker kuttet i små terninger. Bland det i 10 minutter.

3. Lag en sylteagurk i en stor tallerken (en krukke kan være): tomatkonsentrat, vann, olje, eddik, ketchup, sukker og salt, bland godt sammen. Hell ferdig sylteagurk i fyllet. Bland alt grundig og forsiktig for å få en jevn konsistens.

4. Plasser i en fin, helst gjennomsiktig, glassbolle suksessivt: litt stapping, biter fisk, stapping, fisk, stapping. Appetittvekkende fisk på japansk, og fremfor alt velsmakende, vil appellere til alle :)

Fiskepinne (Koreczki śledziowe)

Ingredienser

  • 6 skiver sild/torsk i olje/stekt
  • 1 krukke med agurker (gurketter med paprika er veldig bra)
  • 2 små rødløk
  • Persille

Fremgangsmåte 

  1. Bløt sildene i kaldt vann - tørk dem med et papirhåndkle. Eller stek fisken.
  2. Skrell løken. Skjær alt i ringer og kutt paprikaen i terninger Bruk feks et glass for å skjære ut sildringene).
  3. Stikk så alt sammen med pinner.
  4. Så først: Sildeskive, agurk, løk, sild, agurk og til slutt en terninger paprika. Helt til man går tom for ingredienser

Tyrkisk laksekebab

 

Ingredienser

Laksekebab

  • 500 g Laksfilet
  • 1 egg
  • Persille
  • 1 ss potetmel
  • 2 ss sitronsaft
  • Salt
  • Pepper
  • Spisskumin
  • Paprika

Løksalat

  • Skivet løk
  • Persille
  • Saften fra en sitron
  • Sumak (krydder)

Nytes i tyrkisk pide (flatt brød), eller tortilla lefser.


Mousse aux framboises: Fransk bringebærmousse (ekspressversjon)

 

Bringebærmousse er, ved siden av bringebærterte, franskmennenes yndlingsoppskrift med bringebær. Egentlig må en mousse stå 4-5 timer i kjøleskapet, men vi har en enklere fransk "jukseoppskrift" på lur. En som du fint kan lage på tur, helt uten komfyr og kjøleskap.

En ekte fransk mousse trenger gelatin, et oppkok og deretter kjøling i dessertglass, typisk i 4-5 timer. Og en mousse aux framboises skal i tillegg helst ha en god del crème fraîche eller pisket fløte, og aller helst litt ekte vanilje. Enkelt og greit hjemme på kjøkkenet, men ganske uoverkommelig ute på tur.

Også franskmenn vet å "jukse litt" på kjøkkenet. Du finner drøssevis av oppskrifter på en "enkel og rask" mousse aux framboises på nettet i Frankrike. Og det er særlig kokingen og de 4-5 timene i kjøleskapet folk vil slippe. Om da en stjernekokk sier at "jammen, dette er jo ikke en mousse", sier man ydmykt "nei, nei", men tenker sitt om teori og praksis i et liv utenfor michelinstjerneverden.

Franskmenn er i det hele tatt mye mer avslappede og fleksible på kjøkkenet enn klisjeene skal ha det til. Improviserte retter og sånn-cirka-kreasjoner er like vanlig som her til lands. Og en "fasit" på hvordan den ene eller andre retten skal være, er heller ikke franskmenn glade i å bli konfrontert med.

Men én ting er vel sant, når vi snakker franske kjøkkenklisjeer: Det er større bevissthet om råvarenes kvalitet. Jean-Pierre og Francine kjøper som regel også den rimeligste koteletten - men ikke alltid, og det er fortsatt et vesentlig større marked for gourmetmat, kvalitetsmat og lokalmat i Frankrike.

Da er det godt å vite at de aller beste råvarene for å lage en fransk juksemousse, de finner vi ute i norsk natur! Norske villbringebær, som har fått modne på lange sommerdager med 20 timers sol. De er smakssterke og lekre, og de slår et hvilket som helst hagebringebær fra supermarkedets fryser eller ferskvaredisk.

Og dette er faktisk luksus, selv i Frankrike! Framboises, eller bringebær, er blant den mest ettertraktede frukten der til lands. De dyrkes særlig i Savoie, og som du sikkert kan tenke deg, går bringebær fra Savoie og Haute Savoie for å være "de aller beste på markedet". Skjønt, villbringebær går for å være enda et hakk bedre. Og mellom oss: Norske villbringebær tar kaka!

Så da blir det bare naturlig å kombinere det beste av det beste, i god fransk tradisjon: Norske villbringebær som nettopp er blitt plukket nede i krattet, sammen med en oppskrift fra gourmetsentralen Frankrike. Og det hele under en herlig norsk sommerhimmel!

Tips: Det er to små utfordringer med denne oppskriften. Det ene er pisking av krem, som kan være småplundrete ute i det fri (men langt fra umulig!). Dette kan løses med krem "på sprayboks", som sparer en del jobb. Den andre utfordringen er at en bringebærmousse er best når den er kald. Og siden vi skal klare oss uten kjøleskap, er trikset å bruke mest mulig kalde ingredienser (fløte, etc.) og redskap. Kjøl gjerne redskap, bær (i en pose) og andre ingredienser i et tjern før du går i gang.

Oppskrift

Ingredienser

4-500 g/ml nyplukkede bringebær
10-12 ss (120-150 g) sukker ELLER melis
2-3 ss crème fraîche
Vanilje (1 ss vaniljesukker eller ekte vanilje) ELLER blomsterknopper av mjødurt
3-400 g/ml (kald) pisket fløte

Utstyr
1 sil (ikke altfor finmasket)
1 spiseskje
1-2 boller (2, dersom du pisker kremen for hånd)
EVT. 1 visp
EVT. 1 slikkepott
EVT. noe som duger som dessertglass
Teskjeer (til å spise)

Fremgangsmåte


Legg til side rundt 10-25 av de peneste bærene. De andre bærene has i silen og knuses med skjeen eller slikkepotten, slik at saften og fruktkjøttet renner i bollen. Dette kan ta litt tid!


I bollen mikses bringebærsaften med sukker (eller melis), vanilje (eller mjødurt) og noen skjeer crème fraîche. Rør godt, og påse at sukkeret løses opp.

NB: Dersom du skal ha i pisket krem som er forhåndssukret, bruk kun 5-8 ss sukker/melis, og ikke antallet oppgitt i oppskriften. Smak senere til med sukker.


Nå skal vi ha i pisket krem: Visp kremfløte for hånd, eller bruk ferdig "kjøpekrem". Rør denne kremen forsiktig innunder bringebærsirupen. Du kan også røre innunder noen hele, pene bær.


Fyll i eventuelle dessertglass, eller server rett fra miksebollen. Pynt med noen ekstra pene bær helt til slutt.

Tekst og foto: Rainer Chr Hennig og Pablo Gracia, Verdensmat.no


Ut og plukke sopp? Dette bør du vite!

Lurer du på hvilke sopper som er spiselige? Eller hvor du kan plukke sopp? Vi har samlet tips til deg som er nybegynner.

Tekst og foto: Wanda Nordstrøm

Takket være allemannsretten kan alle fritt plukke sopp de finner i skogen. Vil du dra på sopptur, men vet ikke helt hvor du skal starte? Da er denne nybegynnerguiden for deg. Vi lover at når du først kommer i gang, er det lett å bli hekta.

Dette bør du tenke på før turen

Før turen bør du pakke med deg litt utstyr til å sanke soppen med. Bruk det du har hjemme, du trenger ikke kjøpe masse nytt.

Du trenger:

  • Kurv/pappkartong
  • Liten kniv
  • Børste
  • Plastbeger

Det er lurt å ha med en kurv, eller pappkartong, til å sanke soppen i. Fordelen med kurv, istedenfor bærenett eller plastpose, er at soppen holder seg frisk og hel lengre.

Du bør også ha med deg en liten kniv og en børste. Det finnes egne soppkniver med børste på kniven, men om du ikke har det kan du ta med en tannbørste eller liten malerkost. Kniven og kosten bruker du til å rense soppen i skogen. Det er mye enklere enn å rengjøre soppene etter du kommer hjem.

I tillegg til dette anbefaler Norges sopp- og nyttevekstforbund å ha med plastbegre som de man kjøper druer og jordbær i , hvor du legger sopper du er usikker på.

Soppkurv
KURV: Det er lurt å plukke soppen i en kurv, eller pappkartong, da holder soppen seg best. Foto: Paulina Cervenka

På soppturen

Når kurven er pakket er det på tide å komme seg ut, men hvor finner man egentlig sopp?

Lene Johansen i Norges sopp- og nyttevekstforbund forteller at man bør være på utkikk etter skog med mye mose på bakken. De liker seg også gjerne der det er litt fuktig. Unngå steder med mye bærlyng.

– Gå gjerne i litt eldre skog, i skoger med mye hogst så er det ikke like mye mose, forklarer hun.

Har du først fått øye på en sopp, så er det ganske sikkert flere i nærheten.

Sopper for deg som er nybegynner

KANTARELL

Illustrasjon: Inger Anne Lysebraathe/Norges sopp- og nyttevekstforbund

Kantarellen er traktformet og kjøttfull. På undersiden av hatten har den gaffeldelte ribber. Fargen varierer fra lysegul til gylden gul. Den har en fruktig lukt. Kantarellen har en forvekslingsart som ikke er giftig, men som smaker vondt. Du skiller de ved at kantarellen har ribber og den andre har skiver. Hvis du skraper på undersiden av hatten og det lett løsner så er det skiver, og ikke en kantarell. Vokser i løv og barskog. (Kilde: Norges sopp- og nyttevekstforbund)

 

LYSE PIGGSOPPER

Illustrasjon: Inger Anne Lysebraathe/Norges sopp- og nyttevekstforbund

Det er to lyse piggsopper: Blek piggsopp og Rødgul piggsopp. Begge er lyse i fargen og kjennetegnes av de lyse myke piggene under hatten. Piggene faller lett av ved berøring. De har ingen farlige forvekslingsarter. Vokser i løv og barskog. Begge soppene er gode å steke med smør i panna (Kilde: Norges sopp- og nyttevekstforbund).

 

MATBLEKKSOPP

Illustrasjon: Inger Anne Lysebraathe/Norges sopp- og nyttevekstforbund

Matblekksopp finner du på plener og i parker. Navnet har den fra det karakteristiske «blekket» nederst på hatten, som sprer seg oppover ettersom soppen blir eldre. Plukk unge matblekksopper, uten blekk. Den har en giftig forvekslingsart (grå blekksopp), du skiller de ved at matblekksoppen har flisete skjell på hatten, mens grå blekksopp har en glatt hatt. Matblekksoppen skal ikke tørkes, men kan legges i vann for å holde seg fine. En god matsopp (Kilde: Norges sopp- og nyttevekstforbund).

Soppkontroll

Det er veldig viktig at du er sikker på at soppen du har funnet er spiselig. De første gangene du skal plukke sopp kan det være lurt å få noen andre til å sjekke den.

Det er to måter du kan gjøre dette på: Du kan gå på en soppkontroll, der eksperter kan hjelpe deg å sjekke soppen. Sopp- og nyttevekstforbundet har soppkontroller over hele landet, gjennom sesongen. Sjekk her for oversikt over din nærmeste kontroll.

Hvis det ikke er noen soppkontroll i nærheten av deg, kan du laste ned appen Digital Soppkontroll. I appen kan du laste opp bilder, så vil soppeksperter svare deg på om det er en matsopp.

- De fleste forgiftningene vi har med hvit fluesopp er Øst-Asiater som tror de har funnet Amanita chepangiana. Det er en matsopp som ikke vokser i Norge, men det er det de tror de har funnet, forteller Lene.

På Folkehelseinstituttet sine nettsider kan man laste ned brosjyrer om giftsopper i Norge på ulike språk. Se her: https://www.fhi.no/publ/brosjyrer/giftige-sopper/

RENSING: Fjern blader, bårnåler og annet rusk med en liten børste. Kutt vekk stygge deler, og sjekk at soppen ikke er markspist. Foto: Nick Grappone/Unsplash

Tips til tilberedning av sopp

Tilbake fra turen bør du bearbeide soppen, enten du skal spise den med en gang, eller ta vare på den til senere. Du bør ikke spise rå sopp, da du kan få mageproblemer. Enkelte sopper er giftige i rå tilstand.

Før du setter i gang bør du sjekke at du har renset soppen godt nok. Hvis du ikke var så nøye i skogen kan du spre soppen ut over et kjøkkenhåndkle. Fjern blader, bårnåler og rusk og sjekk om soppen er markspist. De største soppene kan du dele i to eller flere biter, slik at all soppen blir like stor.

Det er flere metoder for å tilberede sopp, du kan steke, forvelle eller tørke soppen. Sjekk ut denne oversikten for behandling av sopp. Hvilken metode som egner seg best, kommer litt an på hva slags sopp du har funnet. Det er masse gode tips og oppskrifter på nett, så her er det bare å lete seg frem.

Denne bloggen har f.eks. mange gode soppoppskrifter og tips

Også finner du mange fine soppoppskrifter her inne på turmat.no, som for eksempel Tagliatelle ai funghi porcini: Toskansk pasta med steinsopp.

Smørstekt kantarell

En klassiker som er kjempegod og veldig lettvint er smørstekt kantarell på ristet brød.

Du trenger:

  • kantarell
  • salt og pepper
  • smør eller Snøfrisk
  • brød
  • ferske urter (om ønskelig)

Putt ferdig renset kantarell i stekepannen på middels til høy varme. Kantarellen kan gi fra seg en del væske, så stek den helt tørr. Deretter tilsetter du smør, salt og pepper etter smak. Mens kantarellen steker, putt brødskivene i ovnen eller brødristeren, og varm skivene til de får en gylden skorpe. Server skivene med litt smør, eller Snøfrisk, og ha masse kantarell på toppen. Du kan godt pynte med litt gressløk eller persille

Nytes best som kveldsmat, etter en dag i skogen 😊

tips til deg som vil plukke sopp
SOPPTUR: Er en fin unnskyldning for å komme seg ut i skogen, og maten smaker best når du har plukket den selv.  Foto: Wanda Nordstrøm

Risotto ai funghi porcini: Italiensk steinsopprisotto

 

I Nord-Italia er steinsopprisotto høstens gastronomiske høydepunkt. Det går for å være den beste tradisjonelle risottoretten overhodet. Og det beste er: Vi kan lage den selv, ute på tur etter å ha plukket vår egen høyverdige steinsopp.

Ok. Dette er ikke den aller enkleste turmatretten du kan lage. Greit. Det er ikke hver dag vi finner steinsopp. Og ja da. Du må ha med ferske urter, hvitvin, med mer uti skauen uten garanti for å finne sopp.

Men alle disse motargumentene samt de par-tre bomturene er raskt glemt når du setter deg ned og spiser det milaneserne anser som festmat. Der. Ute i det grønne. Med steinsopp som ikke har kostet én krone og som du tilfeldigvis fant der du aldri pleier å lete og der den virkelig ikke burde kunne gro.

Store ord? Nei da! Det finnes skriftlige kilder på at steinsoppen har vært spist og ansett som en delikatesse i Nord-Italia i minst 2000 år. Risotto er en vesentlig nyere rett, da man først begynte å dyrke ris i Nord-Italia på 1400-tallet. Og nettopp steinsopprisottoen går for å være en av de store klassikerne, trolig med opphav fra 1500-tallet.

Det er ett viktig grunnprinsipp med risottoretter du må vite: Det er først og fremst risen som skal ha smak, og det får den gjennom en kraft eller buljong som den skal suge opp i seg. Det har to viktige implikasjoner: Du må bruke en ris som har nettopp denne ønskede sugeevnen (derfor risottoris). Og du må legge ekstra flid og jobb i å lage en særs velsmakende kraft.

Utover dette, er det i grunn bare å gjøre som det står bak på pakken. Ja, og så røre, røre og røre! Risotto er nemlig den risen som kokestekes uten lokk og fryktelig lett svir seg. Det er nettopp denne evinnelige røringen som gjør risottoen til et grensetilfelle for egnet turmat over en ustabil primus eller et glohett bål. Men det går, og det er verdt jobben!

Tips:
Du sparer deg jobb og utstyr dersom du bruker ferske urter av litt størrelse, altså hele stilker med mange blader (knyt gjerne sammen til en bukett). Da slipper du å ta med deg sil eller sitte i lang tid og pille ut blader. Kraften vi skal lage skal nemlig egentlig siles, men en sil er jo ikke standard turutstyr.

Ikke spar på urtene, og bruk helst flere forskjellige. Det er disse som lager grunnsmaken i kraften, og dermed i risen og dermed i risottoen. Bruk gjerne en-to buljongterninger til oppbacking, men ikke som hovedsmak! Og bruk urter som tåler koking (dvs. ikke persille, basilikum, dill). Min favoritt til nettopp denne risottoen er blitt følgende kombinasjon: Salvie, rosmarin og mynte. Og ferske skal de være (ferske kvaster kan transporteres minst en dag).

Risotto er en kunst i vannbalanse! Vi vil ha den al dente, passe fuktig, men ikke for klissete. Koketiden er i alle fall er gitt og ikke kan forlenges uten kvalitetstap. Det du må påse er at nok vann fordamper og trekker inn i risen. Det er tryggere å begynne med litt for lite vann og spe på med mer, enn å ha for mye og måtte øke varmen for å fordampe mer.

NB! Aldri spis sopp du er usikker på. Norges sopp- og nyttevekstforbund tilbyr soppkontroller rundt omkring i hele landet, finn en nær deg og få soppen sjekket om du er usikker: http://www.soppognyttevekster.no/soppkontroll/. Nå er det også mulig å laste ned en applikasjon til mobilen som gjør mulighetene for å sjekke soppen enda bedre, du finner den for både android og iphone.

Oppskrift

Ingredienser

1 l vann
1 stor neve ferske urter (f.eks. salvie, rosmarin pluss mynte)
EVT. litt steinsoppolje eller -mel
1 kjøttbuljongterning
1 ts salt

4-500 g steinsopp (renset)
2-3 hvitløkbåter
2 ss smør
Ca. 100 ml hvitvin
½ ts salt

1 stor løk
2-3 ss olivenolje
Litt pepper ELLER chili
300 g risottoris

Tilbehør
Rikelig med ferdig revet parmesan (eller annen hardost)
4-6 stilker bladpersille

Utstyr
Det du trenger for å lage bål, eller primus
1 pensel til å rense sopp
1 fjøl
1 kniv
1 gryte med lokk
1 stor panne med litt høyde
1 sil eller gaffel
1 solid sleiv
1 bolle, tupper eller tallerken

Fremgangsmåte


Vi begynner med å lage kraften. Kok opp vann med buljongterning, salt og rikelig med ferske urter (og eventuell olje eller pulver av steinsopp). La småkoke under lokk i 3-5 minutter, ta av varmen og la stå og trekke videre til den skal brukes. Da skal kraften siles og urtene kastes (eller du plukker ut urtene med en gaffel).


Samtidig kuttes den rensede soppen i små til mellomstore skiver eller terninger. Finhakk også løk og hvitløk.

Til soppen varmer vi en god panne med smør. Ha i soppen og hvitløken når pannen og smøret er skikkelig gjennomvarmet (men ikke la smøret svi seg). Fres til soppen har sluppet væske og denne væsken er fordampet. Slukk da med hvitvinen. Stek videre til vinen har trukket inn i soppen og/eller fordampet. Ta av varmen og sett soppen til side i en bolle.


Så varmer vi samme panne igjen, nå med oljen. Stek løken på middels varme (skal ikke brunes). Ha også i pepper eller chili. Når løken er passe ferdig, ha i risen. Stek risen lett, under stadig omrøring, til den blir blank. Hell så i den avsilte kraften, og rør godt.

Sjekk pakken hvor lenge risen skal koke, typisk 15-20 minutter. NB: Husk å røre jevnlig, da denne type ris lett svir seg! Kok på høy varme og uten lokk. 4-5 minutter før total koketid for risen, røres soppen inn. Kok videre til risen er "al dente".

Tips: Merker du at det er for mye fuktighet, øk varmen litt og rør kraftigere for å hjelpe på fordampningen. Blir det for tørt, ha i litt vann.


Når risen er ferdig, ta av varmen og smak til med salt og pepper (og eventuelt en ekstra skvett hvitvin). Rør nå inn litt hardost (parmesan).

Ved servering, strø over haket, fersk persille og enda mer hardost.

Tekst og foto: Rainer Chr Hennig og Pablo Gracia, Verdensmat.no


  • PRODUSERT MED STØTTE FRA